Norske pasienter dør mens vi diskuterer hvilke medisiner som skal innføres – og hvem som skal ta regningen.
De seneste årene har vi vært vitne til store fremskritt innen kreftbehandling. Flere overlever, og flere lever nå både lengre og bedre liv enn for kun få år siden. Vår felles innsats nytter, og de millionene vi har investert i kreftforskning og ny kunnskap bærer frukter. I Norge får de fleste den beste behandlingen tilgjengelig, men dessverre opplever også enkelte uhelbredelig kreftsyke å få nei i spørsmålet om den aller nyeste behandlingen. Noen medisiner er for dyre eller har hittil for dårlig beviselig effekt til at det offentlige vil ta regningen. Konsekvensen er at norske pasienter dør mens vi diskuterer hvilke medisiner som skal innføres og hvem som skal betale for dem. Dette må vi finne en løsning på – nå!
Innføringen av nye medisiner er kompleks. Illustrasjonen under viser en forenklet innføringsprosess, og ett av de tiltakene vi mener må til for bedre tilgang: Midlertidig innføring av lovende kreftmedisiner.
Både i Danmark og i England har de fått på plass dette i form av midlertidige finansieringsordninger for innføring av nye, lovende kreftmedisiner. Det betyr at de som bestemmer om en medisin skal bli tilgjengelig, får et tredje alternativ i sine beslutningsprosesser. Der Beslutningsforum, som tar disse avgjørelsene i Norge, i dag kan stemme «ja» eller «nei», kan man med en midlertidig finansieringsordning også stemme «kanskje». Å stemme «kanskje» gir en betinget godkjenning for bruk i en bestemt periode. I den samme perioden rapporteres effekten av den aktuelle medisinen inn, før saken går tilbake til beslutningstakerne for en endelig avgjørelse.
Dokumentasjon av effekt er et argument som ofte veier tungt på vektskålen hos Beslutningsforum. Naturligvis. Det er deres jobb å se kost/nytte av medisinene som vurderes. Men mangelen på tilstrekkelig dokumentasjon behøver ikke være ensbetydende med liten effekt. Kanskje trengs det et større grunnlag, altså flere pasienter, for å kunne ta en kvalifisert avgjørelse. I disse tilfellene trengs svaralternativet «kanskje». Da slår vi to fluer i en smekk; tilgjengeliggjør behandling for de som trenger den nå, samtidig som vi samler inn nødvendig data for å kunne ta en endelig avgjørelse.
Ingen pasienter ønsker å gå på medisiner som ikke fungerer. Å lære mer om hvem medikamentene har effekt på og hvorfor, er ikke bare viktig for å redde liv, men også for å minimere risikoen for alvorlige bivirkninger og senskader. Gjennom en avgrenset prøveperiode hvor all effekt rapporteres inn, vil også myndighetene ha et godt forhandlingskort for hånden dersom effekten ikke er som forventet.
Siden 2016 har over 2500 engelske pasienter fått behandling gjennom deres midlertidige finansieringsordning. Og av 33 legemidler som tidligere ikke ble godkjent – er nesten samtlige nå innført.
De positive erfaringene fra våre naboer i Danmark og England understøtter våre argumenter for en tilsvarende ordning for innføring av nye kreftmedisiner også her til lands, som et av flere tiltak for å sikre pasienter bedre tilgang på lovende medisiner. Det vil være positivt, både for den enkelte pasient og i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Nå er realiteten at norske pasienter dør mens vi diskuterer, og det er helt uakseptabelt!
Forfatter: Anne Lise Ryel