– Brit Tove så meg

– Jeg knakk fullstendig sammen da jeg fikk kreftdiagnosen. Men min historie handler om mer enn sykdom, den handler om hvordan jeg ble møtt. Og jeg vil spesielt takke én sykepleier som virkelig så hva jeg trengte der og da.

Weronika Kolstad takker kreftsykepleier Brit Tove Kristoffersen for at hun tok seg så god tid til henne under cellegiftbehandlingen. Det ble et hjertelig møte. Foto: Audun Roe Grimstad

– Ingen kreftpasient er bare det. Du har med deg hele livet ditt når du blir pasient. Og for meg var livet allerede ganske vanskelig da jeg ble syk.

Heldigvis traff jeg sykepleier Brit Tove Kristoffersen.

I starten av behandlingen var det stadig nye leger og sykepleiere som behandlet meg. Men første gang jeg kom til poliklinikken på Ahus for å få cellegift, traff jeg Brit Tove. Hun så at jeg trengte litt ekstra trygghet, og hun tok seg tid. Satte seg ned i en stol ved siden av meg og bare var der.

01: Weronika gjorde det beste ut av dagene da hun ble kreftsyk. Likevel var noen dager tyngre enn andre. Alle foto: Privat

02: Hun møtte alene til hver eneste cellegiftbehandling. Heldigvis traff hun Brit Tove.

03: Weronika elsker å være ute i naturen med de to barna sine. Favorittaktiviteten er fisking.

Etter det kom Brit Tove alltid innom når hun så navnet mitt på lista over pasienter. Selv da hun begynte å jobbe på en annen avdeling, ringte kollegene hennes etter henne idet jeg kom.

Og det satte jeg så stor pris på!

For henne er jeg sikkert bare en av mange pasienter. Men for meg er hun noe helt spesielt. Jeg har gode venner som stilte opp for meg og en eksmann som er min aller beste venn, men Brit Tove ble den stabiliteten jeg trengte gjennom rundene med cellegift.

Jeg var ferdig med behandling i november. Nå er livet godt, jeg føler meg frisk og har fine dager sammen med barna mine. Men jeg har aldri sluttet å tenke på Brit Tove. Jeg har hatt så lyst til å møte henne igjen for å si takk. Hun betydde veldig mye for meg, og det vil jeg at hun skal vite.

Sykepleiere, altså. De gjør en jobb som betyr mye for mange.

Weronika Kolstad (40), Minnesund

Hva er viktig for deg?

I 2031 er det forventet å være flere eldre (65+) enn yngre (0-19). Dette gir flere utfordringer, blant annet vil vi ikke klare å utdanne så mange helsearbeidere som det vil være behov for. Kort sagt: Legen og sykepleieren din vil ha mindre tid til deg i fremtiden. Færre hender krever investeringer i mer utstyr og ny teknologi.

Vi har mye å ivareta i helsetjenesten, men pilene peker feil vei på en rekke områder.

Fortell oss om din hjertesak ved å stemme i skjemaet under.

Helsevalget

Hvilke helsesaker er viktigst for deg?(Påkrevd)

Velg to til tre saker som er viktigst for deg.

Vi trenger en langtidsplan for helse. Når forsvaret opprustes, samles Stortinget til en felles langsiktig satsing. Fremtidens helsevesen trenger og en slik langsiktig plan. I 2040 vil vi være 6 millioner mennesker i Norge og flere eldre enn noen gang. For at helsevesenet skal kunne jobbe mer effektivt enn i dag, er vi nødt til å investere mer i utstyr og ny teknologi.

Pasienter må få nye medisiner raskere. I 20 år har helseministre med ulik politisk farge sagt det samme: Pasienten skal stå i sentrum. Men hvis det var sant, hadde ikke norske pasienter måttet vente nesten 500 dager fra en medisin er godkjent i Europa til vi tar den i bruk. For noen pasienter betyr det at de ikke har tilbud om behandling, til tross for at det finnes legemidler som kan hjelpe dem. Politikere må finne en raskere og mer effektiv måte å få nye medisiner tilgjengelig.

Flere må få tilbud om behandling i en klinisk studie. I kliniske studier blir nye medisiner prøvd ut på pasienter, og dermed er de helt nødvendige for utvikling av ny behandling. Derfor må politikerne gi landets sykehus ressurser til å gjennomføre flere studier. For den enkelt pasient kan det gi håp om et lenger liv – på lengre sikt vil det gi bedre behandling for alle som rammes av kreft.

Kreftpasienter må få god oppfølging der de bor. Veien gjennom en kreftbehandling kan være blytung. Og for mange er tiden etterpå også tøff; fysisk utmattelse og sår på sinnet kan gjøre det vanskelig å finne vei videre i livet. Derfor må politikerne sørge for god flyt mellom sykehuset og kommunen, sånn at folk får hjelpen de fortjener og kan leve gode liv både under og etter en kreftsykdom.

Folk som vil og kan, må få jobbe. Det å ikke lenger kunne stå i jobb, er for mange et smertefullt tap. Men det er også smertefullt for AS Norge – for behovet for flere hoder og hender i arbeidslivet vårt er stort. Vi trenger en mer fleksibel sykelønnsordning. Da kan folk med nedsatt arbeidsevne være delvis sykmeldt i mer enn ett år. Og fortsette å gå på jobb.

Pårørende må få gode støtteordninger. Alvorlig kreftsykdom krever sitt – også for den som er pårørende. Misforholdet mellom betydningen den pårørende ofte spiller for den som er syk, og støtten og tilretteleggingen samfunnet tilbyr, er stort. Vi trenger bedre permisjonsrettigheter for å ivareta de pårørendes helse, økonomi og deltakelse i arbeidslivet – slik at de kan leve sitt eget liv samtidig som de tar vare på andres.

Hva vil du at vi skal jobbe for? (valgfri)

Vennligst ikke skriv personlige opplysninger i dette feltet, som helseopplysninger, navn og kontaktinformasjon.

Motta informasjon fra Kreftforeningen

E-post (valgfri)

Telefon (valgfri)

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Publisert: 29. april 2025

Hva er viktig for deg?

Helsevalget

Motta informasjon fra Kreftforeningen

Var dette nyttig?