Bruker UV-indeksen til å sole seg i de sterkeste strålene

– Vi visste ikke at sterk UV-stråling kunne være så farlig. Men det kommer ikke til å ha så mye å si når vi skal sole oss i sommer. Vi vil være like solbrune som alle rundt oss, sier venninnene Julie og Maren Sofie.

De siste årene har det dukket opp en trend i sosiale medier hvor unge bruker UV-indeksen til å sole seg når strålene fra sola er på sitt sterkeste. Kreftforeningens ungdomsundersøkelse viser at hele 2 av 5 unge som sjekker UV-varselet, gjør det for å være ute når UV-indeksen er høy.

Vi drar til Drammen for å snakke med venninnene Julie Aarkvisla Grinde (20) og Maren Sofie Steiner (20) for å forstå mer av dette fenomenet.

Hva er UV-indeks?

  • UV-indeks måler styrken på UV-strålene fra sola.
  • Skalaen går fra 1 (lav UV-stråling) til 11+ (ekstremt høy UV-stråling).
  • I Norge kan UV-indeksen komme opp i 6-7 om sommeren.
  • Du bør bruke solbeskyttelse når UV-indeksen er 3 eller høyere.
  • UV-varselet viser hva UV-indeksen er forskjellige steder.
  • Du kan sjekke UV-varselet på blant annet på yr.no, uv.nilu.no, appen UV Index eller appen Været på iPhone.

UV-indeksen i Drammen er bare litt over 2 denne dagen, og det er overskyet. Det kvalifiserer ikke til utevær, ifølge Julie og Maren Sofie.

– UV-varselet styrer mye av hverdagen vår. Vi er bare ute hvis UV-indeksen er høy, sier Julie.

–  Kan dere fortelle mer om hvordan UV-indeksen påvirker livet deres?

– Jeg liker å være ut i sola, sier Maren Sofie. Men hvis jeg har vært på jobb en hel dag og sola skinner når jeg er ferdig klokka halv fem, så gidder jeg ikke å gå ut fordi jeg vet at UV-indeksen er lav om ettermiddagen.

– Vi var nettopp på Gran Canaria med jentegjengen. En dag hadde vi planlagt å spise lunsj i to-tiden, men så var det så høy UV-indeks på det tidspunktet at vi måtte utsette lunsjen for å sole oss. Vi kunne ikke gå glipp av den muligheten for å bli brun, sier Julie.

Skjermbilde av UV-varselet i YR-appen.
Skjermbilde fra YR sitt UV-varsel. Du finner det
under fanen «andre varsler».

– Hvorfor er det viktig å være solbrun?

– Jeg vet ikke helt, man føler seg bare mer fresh da. Alle rundt oss er solbrune. Om sommeren måler vi armene opp mot hverandre for å se hvem som er brunest, sier Julie.

– Og så er vi oppvokst med at alle skal være brune. Foreldrene våre er brune, alle vi følger i sosiale medier er brune, vennene våre er brune. Da blir det jo en følelse av at det er normalen, sier Maren Sofie. Kanskje hadde det vært annerledes hvis alle rundt oss var veldig bleke. Da ville sikkert vi også hatt lyst til det.

– Kan dere ikke bruke selvbruning i stedet?

– Vi gjør det om vinteren, men det er klissete og lukter vondt. Og så krever det ganske stor innsats for å ikke bli helt oransje eller skjoldete, sier Maren Sofie.

– Tanken med UV-indeksen er at folk skal kunne beskytte seg mot sola når strålingen er høy. Hvordan begynte dere å gjøre det motsatte, nemlig å sole dere når UV-strålene er sterke?

– Vi så det på TikTok, sier Maren Sofie. Det var der alt startet, og etterpå spredte det seg i vennegjengen.

– Nå tipser vi hverandre på Snap når UV-indeksen er høy, og så legger vi oss ut i sola, sier Julie. Alle vi kjenner bruker UV-indeksen på denne måte, men kanskje mer jentene enn guttene. De er uansett like brune som oss.

– Er dere bekymret for at huden skal bli skadet av sola?

– Ja, vi bruker alltid solkrem, for det er vondt å bli solbrent og så har vi ikke lyst på rynker. Mamma sier at jeg kommer til å se ut som en sviske, fordi jeg soler meg mye og bruker solarium. Derfor bruker jeg solfaktor 50 i ansiktet og faktor 30 på resten av kroppen, sier Julie.

– Og så er det jo fare for hudkreft. Men det er ikke noe vi tenker på i hverdagen, sier Maren Sofie.

– Vi vil gjerne presentere noen fakta for dere. Hva tenker dere om dette?

  • Norge er i verdenstoppen når det gjelder hudkreft. Vi er nummer tre i andel som får hudkreft, og nummer to i andel som dør av hudkreft.
  • Huden glemmer ikke. Den sparer på episoder med intens sol og solbrenthet helt fra vi er små. Det er som et vannglass som sakte fylles litt og litt. En dag renner det over, huden tåler ikke mer UV-stråler og man kan få hudkreft.
  • Hudkreft er den nest største kreftformen i alderen 25-49 år.
  • 9 av 10 tilfeller av hudkreft skyldes for mye intens sol og solarium. Det vil si at de fleste tilfeller av hudkreft kan forebygges.

– Oi, nå ble jeg faktisk sjokkert, sier Maren Sofie. Jeg visste at Norge er i verdenstoppen i hudkreft, men jeg visste ikke at så mange tilfeller kan forebygges. Jeg tar litt solarium iblant, det tror jeg at jeg skal slutte med nå.

– Jeg får litt panikk over det vannglasset, sier Julie. Tenk på alle gangene i livet jeg har solt meg og brukt solarium allerede. Det er sikkert ikke så bra.

– Kommer dere til å endre hvordan dere bruker UV-indeksen etter å ha fått denne informasjonen?

– Nei … eller kanskje … eller nei. Jeg tror dessverre ikke det. Man skiller seg sånn ut og føler seg ikke bra hvis man er helt blek. Og alle vennene våre er ute i sterk sol om sommeren, vi vil jo gjerne være med på det som skjer, sier Maren Sofie.

– Selv om det dere sier er skummelt, tror jeg de fleste unge mennesker tenker at «det skjer ikke meg». Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn, det er liksom en innebygd funksjon. Det er vel en del av å være ung, sier Julie.

Etterlyser støtte fra myndighetene

Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross er bekymret over trenden om å sole seg når UV-indeksen er høy, men dømmer ikke jentene fra Drammen.

– Vi kan jo tenke tilbake til hvordan det var da min generasjon vokste opp, med kokosolje i stedet for solkrem, aluminiumsfolie for ekstra refleksjon av solstrålene, ansiktslamper med høyfjellssol og ikke minst hjemmesolarium. Alle er et produkt av tiden de vokser opp i, sier Stenstadvold Ross.

– I dag vet vi mer om hvordan vi kan forebygge hudkreft. Men det Maren Sofie og Julie egentlig forteller om, er hvor stor makt sosiale medier og kulturelle trender har. Antall personer som får hudkreft øker hvert år, til tross for at vi i Kreftforeningen og andre aktører fremmer hvor viktig det er med solbeskyttelse. Nå ønsker vi at myndighetene kommer på banen og bistår i budskapet.

Stenstadvold Ross fremhever et annet virkemiddel som kan få motvirke at stadig flere får hudkreft, nemlig forbud mot solarium – eller i det minste et forbud mot markedsføringen.

– Vi vet at solarium alene forårsaker omtrent 1000 tilfeller av hudkreft hvert år. Et forbud mot markedsføring av solarium ligger på regjeringens bord nå. Det bør de ta tak i med en gang. Men når så mange får hudkreft, må vi endre mer enn markedsføringen. Vi mener det er på høy tid å forby solarium.

Nærbilde av kvinnelige hender som fyller den ene hånden med solkrem.

Beskytt huden i sommer

Les mer om nordmenns solvaner, og få gode råd til hvordan du kan nyte sola samtidig som du tar vare på huden.

Var dette nyttig?