Pasienter og pårørende er ikke inkludert når nytt koronautvalg skal granske myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien. – Uforståelig for oss at vi ikke er inkludert i dette utvalget, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.
Regjeringen besluttet nylig å sette ned et uavhengig utvalg som skal evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien, inkludert omikron-håndteringen. Utvalget skal fremme forslag til tiltak det mener er nødvendige for å få en bedre fremtidig beredskap og krisehåndtering.
Blant de tretten representantene i utvalget, er det ingen som representerer brukerne av helsetjenesten. Når man skal finne ut hvordan folk har blitt berørt av pandemien er det lurt å spørre dem. Da er det et problem at ingen som representerer brukerne av helsetjenesten har fått plass i utvalget som skal evaluere myndighetenes håndtering av den største krisen som har rammet oss i fredstid.
Helt avgjørende å høre på de mest utsatte
Det nye utvalget vil sannsynligvis legge sterke premisser for Norges fremtidige beredskapsplaner. Det er derfor helt avgjørende at utvalget får god innsikt i den belastningen de mest utsatte grupper har blitt utsatt for og hvordan tiltakene har fungert.
Kreftforeningen, Unge funksjonshemmede, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Rådet for psykisk helse forventer at utvalget setter seg godt inn i og lytter til de erfaringer som pasient- og brukerorganisasjonene har gjort seg gjennom to år med pandemi. Da blir det nødvendig å trekke med noen som har kjent på konsekvensene av koronahåndteringen som bruker av tjenestene, ikke bare de som har levert dem.
– Nå som vi får et utvalg som skal vurdere myndighetenes håndtering av hele koronapandemien har vi en unik mulighet til å evaluere og vurdere samarbeidet mellom myndighetene og frivilligheten. Derfor er det så uforståelig for oss at vi ikke er representert i dette utvalget. Nå forventer vi at utvalget forfølger dette sporet, og inviterer oss inn i prosessen, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen.
Betalt en høy pris
Koronaepidemien har satt oss alle på en prøve, og noen har betalt en svært høy pris. Mennesker som befinner seg i risikogruppene med forhøyet sannsynlighet for et alvorlig sykdomsforløp ved smitte har måtte leve enda mer isolert enn oss andre, og mange har opplevd å måtte utsette behandlinger for andre alvorlige tilstander. Også tiltaksbyrden har i langt større grad rammet dem med underliggende sykdommer, både psykiske og somatiske.
Den psykiske folkehelsa har blitt hardt rammet av nedstengningen i Norge. Forskning viser at 10 prosent av befolkningen fortsatt sliter psykisk som en konsekvens av pandemien og de tiltakene som ble iverksatt for å hindre smittespredning. Dette er en ny gruppe mennesker som kommer i tillegg til de som allerede hadde det vanskelig.
– For enkelte vil følgefeil av manglende hjelp og dårlig håndtering være med dem resten av livet. Psykologer uttaler at de forventer å håndtere effekter av isolasjonsskader hos barn og unge knyttet til smittevernstiltakene i resten av sin karriere. Da er det helt avgjørende at vi lytter til representanter som kan omtale og analysere disse erfaringene slik at vi i videre beredskap kan lære av feilene, luke dem ut og forbedre våre systemer, sier Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.
En viktig rolle
Helsefrivilligheten har hatt en viktig rolle i å følge opp og holde kontakt med brukergruppene de representerer. De har vært raske med å iverksette tiltak for å motvirke følgene av pandemien. I hver eneste krok av landet har frivillige stilt opp og gjort en uvurderlig innsats for våre aller mest trengende. De har gitt informasjon i en forvirrende og utrygg situasjon. De har kjørt land og strand for å transportere pasienter til behandling på sykehus. De har holdt kontakt med risikoutsatte for at ingen skal være alene og isolert.
De som representerer brukergruppene har hatt en sentral oppgave i å gi råd og innspill til offentlige myndigheter underveis. Alt dette har skjedd uten klare avtaler mellom myndigheter og helsefrivillighet, og forbedringspotensialet i dette arbeidet er svært stort.
Derfor er det avgjørende at utvalget får innsikt i hvordan brukerne av helsetjenesten har hatt det gjennom pandemien. Blant annet har Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon gjennomført tre gjennomarbeidede kartlegginger om konsekvenser for de grupper de representer – funksjonshemmede, kronisk syke og deres pårørende.
– Vi forutsetter at våre erfaringer og læringspunkter blir benyttet aktivt i beredskapsplanlegging fremover, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad fra FFO.
Samme feil må ikke gjentas
I den første rapporten fra Koronakommisjonen står det: «Det vil være nyttig å evaluere samarbeidet mellom myndighetene og frivilligheten for å trekke ut gode erfaringer for likeverdig offentlig–frivillig samarbeid for framtiden. Samarbeid i krise bør bygge på likeverdig samarbeid i normalsituasjoner»
Det er et beklagelig faktum at den andre koronakommisjonen som var ledet av Egil Matsen ikke ba om innspill fra pasient- og brukerorganisasjonene. Den samme feilen må ikke gjentas denne gang.