– Uten det gode helsevesenet vi har i Norge, hadde ikke jeg sittet her i dag. Heldigvis fikk jeg rask behandling, alt gikk så fort. Det eneste jeg rakk å tenke, var at «her har du fagfolk som vet hva de gjør». Fagfolk og forskning, det var det som reddet meg.
– Det var i oktober 2020 jeg merket at noe var annerledes: Jeg gikk min faste turløype da jeg plutselig fikk utslag mot venstre og problemer med balansen. Som mannfolk flest tenkte jeg at det ville gå over av seg sjøl. Men snart innså jeg at jeg ikke lenger klarte å gå min faste løype, den var blitt for steinete – eller jeg var blitt for ustø.
Først tenkte jeg det måtte være virus på balansenerven. Da legene sa «svulst», antok jeg bare at den var godarta. Først da jeg så skiltet på avdelingen jeg ble trillet inn på etter en biopsi, skjønte jeg tegningen. «Kreftpost 2», sto det.
Hjernesvulst med spredning til sentralnervesystemet, det er jo ikke noe å spøke med. Men jeg klarte ikke å la være, da jeg kontaktet sjefen sa jeg at jeg i hvert fall kom til å være borte den neste uken.
Seks måneder tok det å behandle meg, først kirurgisk, så med cellegift og stråling. Det etterlot seks måneder med rehabilitering før jeg hadde brukt opp sykelønnen som varer maks 12 måneder. I starten kunne jeg ikke gå i trapper engang. Ingenting var som før. Jeg jobber med IT, og nå husket jeg ingenting av oppgavene jeg hadde hatt før. Heldigvis husket hendene mer enn hodet. Litt etter litt falt ting på plass igjen. Da sykmeldingsåret var over, begynte jeg å jobbe fra hjemmekontor.
I ettertid har jeg tenkt mye «hva om» og «tenk hvis»
Arbeidsgiveren min har vært helt fantastisk. De har lagt til rette for at jeg skulle kunne komme tilbake. Sagt ting som «bruk den tiden du trenger» og «ikke påta deg mer enn du kan håndtere». Og det er klart, det er mindre enn det var før jeg fikk hjernesvulst. Det vet jeg og det vet de, men jeg får lov til å styre min egen arbeidshverdag.
I ettertid har jeg tenkt mye «hva om» og «tenk hvis». Hva om jeg hadde gjort det som mannfolk vanligvis gjør, og utsatt det første legebesøket? Tenk hvis vi ikke hadde hatt det sterke helsevesenet vi har? Da hadde jeg tatt kvelden.
Jeg er enormt takknemlig, både for behandlingen jeg har fått og for forståelsen fra arbeidsgiver. Jeg hadde skikkelig uflaks som fikk kreft. Alt som skjedde etter det, har vært gode opplevelser.
Geir Misje (57), Haugesund
Hva er viktig for deg?
Blir du syk, har du rett på full sykelønn i maks ett år – uavhengig av diagnose, behandling og sykmeldingsgrad. Stadig flere overlever kreftbehandling og skal leve lange og meningsfulle liv etter sykdommen. Det krever en større fleksibilitet både fra sykelønnsordningen og fra arbeidsgivere.
Vi har mye å ivareta i helsetjenesten, men pilene peker feil vei på en rekke områder.
Fortell oss om din hjertesak ved å stemme i skjemaet under.