En edruelig prat om kreft og alkohol

I samarbeid med alkovettorganisasjon Av-og-til.

Den lave vintersola skinner på et av hovedstadens brennerier – kaffebrennerier, vel å merke. Fortsatt er det kjølig, men snart er sola varm nok til at vinterbleke, d-vitaminfattige og tørste nordmenn flytter seg ut.

– Det er tid for den første utepilsen, og igjen skal vi få høre at det er sunt å kose seg. Det ergrer Kreftregisterets Kristina Kjærheim.

– Hvert år spør journalister venninnegjenger som drikker den første utepilsen om de vet at det medfører risiko å drikke. Da svarer de at det er sunt å kose seg, og så er vi ferdige med det for denne gangen, problemstillingen blir lagt på hylla, sukker Kjærheim, som har forsket på sammenhengen mellom kreft og alkohol siden tidlig 90-tall.

Hun konstaterer at myten om alkoholens sunne sider er seiglivet.

– Jeg hygger meg med alkohol selv, men sunt er det ikke.

100 års risiko

Alkoholens kreftfremkallende egenskaper ble antydet allerede for over hundre år siden. I en fransk studie fra 1910 ble 80 prosent av de 134 pasientene med spiserørskreft som ble undersøkt, karakterisert som absintavhengige, altså alkoholikere.

I tiårene etterpå publiserte The Office for National Statistics i England tall som viste kreftrisiko blant hotellarbeidere, barverter, bryggeriarbeidere og bryggesjauere – folk med en arbeidshverdag der en flaske alltid var innenfor en armlengdes avstand.

Den tidlige forskningen slo fast at alkohol øker risikoen for kreft i munn, svelg, strupe og spiserør. Flere år senere viste norske studier forhøyet risiko blant alkoholikere.

– Disse studiene var anerkjent, kanskje fordi de ikke var truende – de jo handlet om «de andre» – folk litt på siden, sier Kjærheim.

Flere kreftformer

Da sammenhengene mellom brystkreft og alkohol begynte å bli påvist utover 80 -og 90-tallet, kom risikoen brått mye nærmere. Kjærheim disputerte på kreft og alkohol i hotell- og restaurantbransjen midt på 90-tallet. Etter hvert kom det mange studier, som ble møtt med til dels stor motvilje. Mange forskere ville ikke tro på det de ble presentert.

– Det ga seg utslag i at man i tidsskrifter kunne lese partsinnlegg for og imot, og det foregikk intense diskusjoner som jeg ikke har sett på noe annet felt. Det var ikke egentlig snakk om å se bort fra resultatene, men at folk så på dem gjennom ulike briller og leste vidt forskjellige ting, forteller Kjærheim.

Hun holdt sin prøveforelesning om alkohol og brystkreft, og konkluderte med at det var solide holdepunkter for at det var en klar sammenheng.

– Det spesielle med brystkreft og alkohol var at man fant at det skal mye mindre alkohol til før risikoen øker, selv om sammenhengen ikke er like sterk som for andre kreftformer, sier hun.

Flere kreftformer fulgte. Utover 2000-tallet kom studier som viste sammenhengen mellom enkeltpersoners inntak og risiko for tykk -og endetarmskreft. I dag er det etablert at alkohol er et generelt kreftfremkallende stoff som virker sterkest på noen organer, men som ser ut til å kunne ha effekt på hele kroppen. 

Relativ risiko

Men hvor farlig er farlig? Hvor kreftfremkallende er alkohol? Og spiller det noen rolle hvordan og hva man drikker? Sprit som formelig brenner seg nedover halsen må da være farligere enn en leskende corona i sommersola? Eller?

– Type alkohol spiller ingen rolle. Det er alkoholen som er kreftfremkallende, ikke hvorvidt den røsker i brystkassa eller ikke. Når det gjelder drikkemønster, har man lenge sagt at det har liten betydning om man fordeler inntaket gjennom uka eller samler det opp til helgen. Men nå har vi også studier som tyder på at såkalt binge-drikking – oppsamling av én måneds rasjon til én enkelt helg, for å sette det på spissen – ikke bare øker risikoen for at en ulykke kan skje, men også risikoen for kreft. Det er heller ikke noe som heter en sikker grense, forklarer Kjærheim.

Hun forteller at brystkreftrisikoen særlig har vært knyttet til inntak siste fem år, men at nyere studier også viser at tidlig alkoholdebut, selv om det er lenge siden man startet å drikke, øker risikoen.

Men hvor farlig er det, sånn egentlig?

Alt er relativt relativt, sa en annen forsker en gang. Det virker å ha gyldighet også for alkohol og kreft. Noe er ubestridt: Alkohol er kreftfremkallende. Men hvor kreftfremkallende alkohol er, blir et spørsmål om perspektiv og sammenlikning.

– Den relative risikoen for brystkreft er mye, mye mindre enn for kreft i strupe og svelg. Og risikoen knyttet til tobakk er formidabelt mye større, sier Kjærheim.

– Når det gjelder de tidlige studiene om alkohol og kreft i munn, svelg og hals, så er de dessuten tett knyttet til tobakk; alkohol og tobakk samvirker i negativ forstand. Hvis du i tillegg røyker, er risikoen større. Eller omvendt: Hvis du ikke røyker, er risikoen betydelig mindre, også ved et høyt alkoholkonsum.

Generelt synes jeg Verdens helseorganisasjon sier det på en god måte, nemlig at hvis du drikker, så ikke drikk mer enn et visst antall enheter.

Folk og statistikk

Å vise risiko på individnivå og befolkningsnivå er to forskjellige øvelser. Det eksisterer mange beregninger som viser ulik risiko. Det synes Kjærheim spiller liten rolle i opplysningssammenheng.

– Det viktige er ikke om andelen krefttilfeller som kan tilskrives alkohol er på 2 eller 4 prosent, men å få fram at det i alle tilfeller er snakk om en hel del mennesker, med venner og familier. Det å vise risiko på individnivå og befolkningsnivå krever to forskjellige måter å kommunisere på.

Det har hun rett i, for det er nemlig aldri bare én årsak til kreft. Kreft oppstår som resultat av et samvirke av biologiske prosesser og genetiske disposisjoner, der livsførsel og levevaner virker inn i større og mindre grad. Noen spiser, drikker og røyker seg lykkelige gjennom livet uten så mye som en sykedag. Andre kan leve et asketisk liv, men likevel få kreft.

I mange tilfeller er riktignok levevaner en sannsynlig del av forklaringen. Men også når temaet er UV-stråler eller tobakk, begge langt mer kreftfremkallende stoffer enn alkohol, er Kreftforeningen varsom med å si at man har solt eller røkt seg kreftsyk.

Kreftforeningen på banen

Like fullt mener Kjærheim at Kreftforeningen har vært litt for forsiktige med alkoholen litt for lenge.

– Dette handler jo om å fortelle folk noe vi mener de fortjener å vite, slik at de kan ta noen valg. Jeg kjenner brystkreft og alkohol best, og på det området synes jeg Kreftforeningen har vært veldig tilbakeholdne – jeg kunne sagt feige. Det er riktig at det ikke er så fryktelig mye man kan gjøre for å redusere risikoen, men man kan redusere alkoholkonsumet Det er det viktigste man kan gjøre på individnivå, og det kan godt komme tydeligere fram, synes hun.

– Generelt synes jeg Verdens helseorganisasjon sier det på en god måte, nemlig at hvis du drikker, så ikke drikk mer enn et visst antall enheter. Det viktigste er kanskje at de slår fast at det ikke er noen helsegevinst ved å drikke. Det er en veldig kurant måte å si det på. Du trenger ikke drikke for helsa.

Folk må få vite om risikoen, så får de velge selv.

Flere virkemidler

Hva, utover folks individuelle endringsvilje, skal til for et moderat alkoholinntak i befolkningen?
Kjærheim mener pris og tilgjengelighet er de viktigste virkemidlene, men registrerer at tilgjengeligheten aldri har vært bedre. Markedet for kafeer, barer og restauranter virker å være umettelig, og hver minste grend har et vinmonopol med landets beste service og skyhøy kunnskap.

– Det er politisk bortimot umulig å redusere tilgjengeligheten. Det viktigste virkemiddelet tror jeg vi har sagt fra oss, sier hun.

Hun peker på andre viktige virkemidler: Vi må verne om både aldersgrense og reklameforbud, og jobbe for et arbeidsliv som har møteplasser der det er stuerent å avstå fra alkohol. Også er det dette med merking.

– En god studie fra Canada indikerer at merking kan bidra til at ønsket om å kjøpe og innta alkohol går ned. Studien viste også at folk så ut til å sette pris på merkingen. Dette er jo ikke noe alkohollobbyen setter pris på, men det å sette en advarsel på alkoholholdig drikke burde være naturlig å jobbe for her hjemme, mener Kjærheim, som derfor er spent på hva utfallet blir når norske helsemyndigheter vurderer spørsmålet om merking denne våren.

Mer kunnskap

Når alt kommer til alt, er det å heve kunnskapen i befolkningen aller viktigst. Kjærheim er glad for at Av-og-til og Kreftforeningen er på banen sammen for å bidra til nettopp det.

– Jeg drikker også alkohol, selv om jeg allerede på 90-tallet tok innover meg at det er kreftfremkallende. Men jeg har en bevissthet om alkohol som ikke bare dreier seg om å stå opp dagen etterpå. Folk må få vite om risikoen, så får de velge selv.