Tiden var i ferd med å renne ut for Grete Marie Halvorsen (72) da en gentest forandret alt.
En julidag i 2015 ruller Grete og ektemannen Steinar Halvorsen (72) inn på tunet til datteren i Hurdal. De kommer rett fra legekontoret, og Bodil Lønntun (44) ser på lang vei at noe alvorlig har skjedd.
– Det var kreft, forteller Grete, som i lang tid har hatt vondt i magen.
Datteren Bodil er sykepleier og vet at faren for spredning er stor når du har gått lenge med tykktarmskreft.
– Jeg skjønte der og da at dette kunne gå skikkelig galt. Det var tøft, forteller hun.
Grete kommer raskt i gang med cellegiftbehandling og blir operert to ganger, men formen blir bare dårligere. Kreften har spredt seg til leveren, og ingen behandling ser ut til å virke. Etter hvert klarer hun knapt å gå eller snakke.
– Hun fikk ikke med seg noen ting lenger. Livet forsvant på en måte forbi henne mens hun levde, men ikke levde, forteller Bodil.
Romjulen 2016 er alt håp ute.
– Jeg fikk beskjed om at det ikke fantes flere medisiner, at min krefttype var for aggressiv,forteller Grete.
Forskning gir nytt håp
Familien forstår at de kommer til å miste Grete. Da dukker det plutselig opp et halmstrå å klamre seg til. Som en av de siste får Grete tilbud om å være med i et forskningsprosjekt for kreftpasienter som i utgangspunktet ikke kan helbredes.
Forskerne vil analysere spredningssvulsten hennes ved hjelp av en genetisk test. Det har seg nemlig slik at gener i kreftsvulster kan forandre seg over tid. Håpet er at den nye svulsten er annerledes og kan reagere på en behandling som vanligvis ikke gis til pasienter med tarmkreft.
For meg var det viktigste å bli frisk, ikke hvilken krefttype medisinen var laget for. Vi løser ikke kreftgåten hvis ingen våger å være forsøkskaniner.
Grete Marie Halvorsen (72)
Derfor er gentesting viktig
- En gentest er DNA fra en blodprøve eller vevsprøve som blir puttet inn i en maskin, og ut kommer en liste med kreftcellenes gener.
- Gjennom en gentest kan vi finne kreftsvulstens genetiske signatur, og den kan sette oss på sporet av ny livreddende behandling.
- Hvis vi allerede fra starten av klarer å forutsi gjennom en gentest hva som vil hjelpe den enkelte pasient, vil vi kunne gi mer effektiv og skånsom behandling. Da vil flere nordmenn overleve og færre få bivirkninger og senskader.
- For mange alvorlig syke kreftpasienter er en gentest inngangsbilletten til behandlingsstudier i andre land. I dag må du gå til et privat sykehus og betale fra egen lomme for å få en slik test, og det skaper store forskjeller mellom folk.
- En satsing på gentesting i dag vil ikke bare redde liv her og nå, men gir også håp og svar for etterkommerne våre fordi vi får verdifull kunnskap og erfaring med ny teknologi og nye medisiner.
Et grovt stikk er alt Grete kjenner før forskerne er i gang med detektivarbeidet sitt. Fra langt inne i kroppen hennes henter de celler fra kreftsvulsten. Vevsprøven blir raskt puttet i en termos med flytende nitrogen. Kreftlege Daniel Heinrich løper ut i bilen og kjører de rundt 20 kilometerne fra Akershus universitetssykehus til laboratoriet ved Radiumhospitalet i Oslo.
Her står et tverrfaglig team klar til å overta stafettpinnen. Vevsprøven puttes inn i noe som ligner på en helt vanlig skriver. Utskriften av kreftcellenes gener analyseres og tolkes av en ekspertgruppe med kreftleger, kirurger, patologer, radiologer, molekylærbiologer, bioinformatikere, bioingeniører og sykepleiere.
Etter to uker er konklusjonen klar: Genene i Gretes svulst ligner på genene i en lungekreftsvulst. Selv om hun har tykktarmskreft, skal Grete få teste en medisin for lungekreftpasienter.
Det neste som skjer, kaller Grete et mirakel. Bildene viser at svulsten krymper, og en novemberdag i 2018 avsluttes behandlingen fordi all kreft er borte.
– Er det virkelig sant? Det var nesten som å sveve på skyer. Mannen min er en mann av få ord, men jeg leser han. Han ble så glad. Han ble så letta, forteller Grete og smiler til ektemannen gjennom over 50 år, som nikker bekreftende.
– Det er helt fenomenalt, sier Steinar.
Sammen kan vi stoppe spredningen
Hvert eneste år dør 11 000 nordmenn av kreft. Som Grete opplever mange av disse at kreften sprer seg og at legene ikke har mer behandling å tilby. En gentest kunne ha reddet livet til flere av dem, men altfor få får denne sjansen i Norge i dag.
– Jeg tar det som et personlig oppdrag å kjempe som en løve for at kreftpasienter skal få ta en gentest. Jeg er onkolog av lidenskap og vil at hver eneste pasient skal få verdens beste behandling av meg. Jeg mener at alle kreftpasienter med spredning burde få tilbud om gentest i det offentlige. Det er irriterende at ting går så sakte, sier kreftlege Daniel Heinrich, som også er leder for Norsk onkologisk forening.
På småbruket i Hurdal sitter Grete og familien stumme av beundring og takknemlighet for det Daniel Heinrich og de andre kreftforskerne gjorde for dem gjennom behandlingsstudiet sitt.
Det er helt rått hva de fikk til, og det er nesten ikke til å tro at mamma fortsatt er her. Jeg er så glad for at hun fortsatt får lov til å leve sammen med oss. Samtidig er det trist at ikke alle mammaer og andre vi er glade i, får den samme muligheten.
Bodil Lønntun (44), datteren til Grete Marie Halvorsen
