En hyllest til åpenheten

«Har du tenkt på hvordan både åpenhet og lukkethet preger tiden vi lever i?» Det skriver generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stedstadvold Ross, i det siste nummeret av magasinet Felles krefter.

«I dag er det lite skam knyttet til kreft generelt. Men nettopp fordi vi har kommet langt, er det greit å minne oss selv om at det ikke alltid har vært slik», skriver Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen. Foto: Jorunn Valle Nilsen

I store deler av verden har folk dette året lukket seg inne. Noen i frykt for å bli smittet, andre i solidaritet med dem som trenger ekstra beskyttelse. Men midt i alle pandemiens innskrenkninger har det slått meg hvor mye åpenhet vi også opplever, og hvor betydningsfull den er.

For det er gjennom sin troverdige åpenhet at helsemyndighetene har opparbeidet seg den tilliten som er så livsviktig når et nytt, skremmende virus setter dagsordenen for alt og alle. Og det er via vanlige folks åpenhet vi har fått innsikt i frykt, koronaskam og smitteverntretthet. Syke og pårørende har bydd på personlige historier om hvordan det kan arte seg å bli smittet av viruset. Fra milde symptomer til smerter og alvorlig sykdom.

I dag er det lite skam knyttet til kreft generelt. Men nettopp fordi vi har kommet langt, er det greit å minne oss selv om at det ikke alltid har vært slik.

Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen

Så selv om vi har vært lukket inne, og selv om så mange sosiale arenaer fortsatt er stengt, er det åpenheten som for meg står sterkest igjen fra annerledesåret 2020.

I Felles krefter som kommer ut i november 2020 kaster vi lys over betydningen åpenhet spiller og har spilt for kreftsaken.

I dag er det lite skam knyttet til kreft generelt. Men nettopp fordi vi har kommet langt, er det greit å minne oss selv om at det ikke alltid har vært slik.

Mange husker kanskje at kreft var noe man ikke snakket om, noe man helst holdt skjult både for seg selv og for andre.

«Kreft kan bekjempes med kunnskap, sannhet og lys», sa stifterne av den første Kreftforeningen. De hadde helt rett, og påstanden er like gyldig i dag, drøyt 80 år senere.

  • Åpenhet skaper samhold
    Å være alene om sykdommen, vanskelige tanker og vonde følelser gjør byrden enda større. Når kreftrammede og pårørende, eller Kreftforeningen som deres representant, er åpne om ulike sider av et liv med kreft, kan det gi tilhørighet, trygghet, styrke og håp til mange i liknende situasjon.
  • Åpenhet forebygger og fjerner skam
    Noen skammer seg fortsatt over at de har fått kreft. Ære være alle dem som deler sine erfaringer med oss andre! Som åpner alle vinduer og lufter ut myter og tabuer og sier: Du har ingen grunn til å skamme deg!
  • Åpenhet redder liv.
    I 2015 åpnet Thea Steen opp om livet med livmorhalskreft. Helt uten filter tok hun oss med på oppturer og nedturer. Før hun selv døde av sykdommen, skapte hun kampanjen #sjekkdeg, som år for år bidrar til å forebygge livmorhalskreft. Åpenheten hennes var livsviktig – for Thea selv ga den livskraft, og for tusenvis av kvinner etter henne har den gitt en nødvendig dytt for å gå og sjekke seg. At vi fikk være del av hennes åpenhet og engasjement, er et av mine stolteste øyeblikk i Kreftforeningen. Åpenhet kan redde liv – det er Thea et bevis på. I det andre nummeret av Felles krefter i 2020 forteller søsteren, Tonje, om hvordan hun har erfart at Theas åpenhet har hatt betydning for så mange.

For øvrig stiller vi følgende spørsmål: Hvordan føles det når den du er aller mest glad i, får kreft eller forsvinner inn i sorg? Hvilke vilkår har åpenheten i minoritetsmiljøene? Hvorfor hører vi ikke mer om blærekreft? Finnes det grenser for åpenheten? Og kan tafsing redde liv?

Kreftforeningens magasin

Artiklene er hentet fra vårt magasin, Felles krefter. Medlemmer i Kreftforeningen får magasinet i postkassen to ganger i året.

Var dette nyttig?