Som første sykehus i Nord-Norge oppretter Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) en egen poliklinikk for senskader etter kreft. Et etterlengtet tilbud, sier kreftrammede og Kreftforeningen.
– Jeg er så glad for at det er opprettet et poliklinisk tilbud for senskader. Jeg skulle ønske tilbudet eksisterte for 9 år siden, da jeg virkelig trengte det, sier Shanice Pedersen (27).
Hun ble behandlet for lymfekreft for 11 år siden. Ni år har gått siden hun avsluttet den omfattende kreftbehandlingen. Etter fem år med kontroller, er hun i dag erklært kreftfri.
Tilbud hver andre uke
– Det er generelt et for dårlig tilbud for kreftoverlevere med senskader i Norge. Dette gjør UNN noe med, og oppretter en egen poliklinikk for nordnorske kreftpasienter med senskader, sier Hege Sagstuen Haugnes, kreftlege og professor ved kreftavdelingen på Universitetssykehuset Nord-Norge og spesialist på senskader.
6. januar 2022 tar poliklinikken imot de første kreftpasientene som skal behandles for sine senskader. Ifølge Haugnes er dette er et tilbud som har vært etterspurt i lang tid.
– Målet med tilbudet er å hjelpe kreftrammede til å få et bedre liv og økt livskvalitet, sier Haugnes.
Poliklinikken vil være et tverrfaglig poliklinisk tilbud. Teamet består av fire leger; tre kreftleger og en barnelege. I tillegg er to kreftsykepleiere involvert i prosjektet. Poliklinikken vil ta imot voksne kreftoverlevere og tidligere kreftsyke barn, som har utviklet senskader senere i livet. Kriteriet er at man er over 18 år, har sammensatte senskader etter kreftbehandling samt at det har gått minst et år fra kreftbehandlingen ble avsluttet.
Tilbudet er i første omgang tilgjengelig annenhver uke. Både fastlege og sykehuslege kan henvise pasienter til poliklinikken. Ved henvisning vil poliklinikken involveres andre relevante avdelinger på UNN. Både Kreftforeningen og brukermedvirkere har deltatt med sine erfaringer og kompetanse i etableringen av poliklinikken på UNN.
Overlatt til seg selv
Pedersen opplevde å bli mer eller mindre overlatt til seg selv for å komme tilbake til hverdagen etter kreftbehandlingen.
– Alle rundt deg tror du er frisk, når du er erklært frisk. Men jeg slet, og sliter fortsatt, med senskader. Derfor er dette tilbudet viktig. Også for at andre skal få den hjelpen jeg ikke fikk, sier Pedersen
Fatigue og nedsatt konsentrasjonsevne satte både skole og jobb på vent for 27-åringen. I dag jobber hun hundre prosent. Det har hun gjort i tre år nå.
– Overgangen mellom syk og frisk er ikke like lett. Mange lever i et slags vakuum hvor de må forholde seg til senskader som påvirker arbeidsevner. En av de vanligste senskadene blant kreftpasienter er kronisk trøtthet. Det er nok en forventing i samfunnet at når man har blitt kurert for kreft så er man frisk. Men vi vet det ikke er sånn, sier kreftlege Haugnes.
Senskader kan ramme alle organer i kroppen. konkrete senskader som poliklinikken kan hjelpe kreftrammede med, kan være hjerteproblemer, kronisk trøtthet, seksuelle problemer eller nerveskader. Noen senskader kan behandles, andre kan lindres og noen senskader kan man hjelpe kreftoverleveren med å mestre.
– Vi kan møte pasientene med et helhetlig og tverrfaglig tilbud. Vi har fokus på å akseptere samt anerkjenne skadene, sier kreftlege Sagstuen Haugnes
Kreftforeningen er henrykt
– På 1990- og tidlig 2000-tallet var det ingen som snakket om senskader. I mange år har fokuset vært å overleve. Det er gjort medisinske framskritt som gjør at flere overlever kreft, og senskader er blitt et nytt fokusområde, sier Brage Larsen Sollund, distriktsleder i Kreftforeningen i Nord-Norge.
– Vi vet at senskader er et av temaene som kreftrammede er mest opptatt av i dag. Nå kommer endelig behandlingen og kunnskap om senskader.
Pedersen er på ny på sykehuset. Men denne gangen med et smil om munnen.
– Jeg er takknemlig for at jeg overlevde, men jeg skal leve videre, sier Pedersen som venter barn i januar.