Feberfri jul

I sommer holdt Alexander Fornæss (40) på med å grave i hagen hjemme i Hønefoss. Han kjente han fikk vondt i ryggen. Var det alderen som begynte å melde seg allerede?

Alexander gikk til kiropraktor, ble litt bedre, ble verre igjen og fikk ny behandling. Etter tredje runde ble han ikke bedre og ble sendt til MR-undersøkelse. Bildene viste en svulst som presset på ryggmargen.

– Det hastet. De var redde for at det kunne bli varig skade. Etter én uke var jeg i gang med strålebehandling her på Radiumhospitalet, forteller han.

Etter åtte runder med stråling var det cellegift. Den får han døgnkontinuerlig i fem dager, etterfulgt av fjorten dager hjemme. Slik skal han fortsette til februar. Legene trodde først at Alexander hadde fått benmargskreft, en kreftform man riktignok kan leve med i mange år, men som man vanligvis ikke blir frisk av. Alexander kaller det derfor de «beste dårlige nyhetene» han har fått da han fikk vite at det han faktisk har er et lymfom. Nå er planen at behandlingen skal gjøre ham frisk.

Full av følelser

Alexander er programmerer og spillutvikler. På PC-skjermen på nattbordet er det strategispillet Civilization som lyser. Han er takknemlig for at han har både jobb og hobby som egner seg som tidsfordriv på lange sykehusdager. En til to ganger i løpet av femdagersperioden med cellegift får han Henrik og Helene på fem og sju år på besøk.

– Vi har jo fortalt dem at jeg har kreft. Femåringen er for ung til å ta det inn, tror jeg. Hun som er sju tar det greit, ser det ut til, men er lei seg innimellom, ser nok mer alvoret i situasjonen, sier Alexander. Alexander tar behandlingen greit og er glad for at han tåler cellegiftbehandlingen godt og at allmenntilstanden er god. Han synes likevel at det å ha kreft er som kjøre berg- og dalbane gjennom ulike følelser.

– Det skal ingenting til før jeg tar til tårene, sier Alexander og ler.

– En vakker solnedgang, så begynner jeg å grine. Eller når jeg hører ungene le.
I tunge stunder er det barna han tenker på først. – Når jeg ligger på sofaen og lurer på om jeg får se barna mine vokse opp – det er litt andre tårer som kommer da.

Hjem til jul?

Alexander har vært heldig. Behandlingsturnusen tilsier at han skal feire jul hjemme med kone og barn. Men det er et lite men.

– Behandlingen reduserer immunforsvaret mitt veldig. Når jeg er hjemme har jeg dårlig immunforsvar og da er regelen at jeg får feber og blir lagt inn på sykehuset på Ringerike for å få antibiotika. Jeg har regnet meg fram til at om jeg får jeg feber denne gangen, kommer det til å sammenfalle med julaften. Jeg får krysse fingrene for at feberen ikke melder seg slik at jeg kan være hjemme julaften, sier Alexander som synes det er fint å kunne bidra til Kreftforeningens juleaksjon.

– Kreftsaken er en god sak. Og når jeg selv sitter midt oppi det så er det for den saken at hjertet mitt banker mest.