Helseminister Ingvild Kjerkol lover å jobbe aktivt for at mest mulig av EUs nye milliardsatsing mot kreft skal kommer norske forskere og pasienter til gode.
Tirsdag 2. november samlet Kreftforeningen og Forskningsrådet toppledere fra politikk, forskning, næringsliv og akademia til frokostmøte om EUs nye samfunnsoppdrag på kreft (Mission on Cancer).
Dagsorden: Hvordan nå opp i konkurransen om de enorme bevilgningene. I perioden 2021–2023 setter EU av minst 378,2 millioner euro og det er bare for å komme i gang med prosjektet.
– Norge har sterke kompetansemiljøer på kreftområdet. La oss sammen gjøre det som skal til, sa den nye helseministeren fra Arbeiderpartiet.
Nettopp ambisjonen om å samle alle gode krefter, slipe ned terskler og heller jobbe sammen om store, tverrfaglige prosjekter, var en gjennomgangsmelodi under frokostmøtet.
– Men for å lykkes med en ambisiøs satsing behøver vi et kraftsenter for forskere, næringsliv og brukere. Kall det en «hub» eller en koblingsboks, vi bidrar gjerne, sa Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.
– Vi også, sa Forskningsrådets områdedirektør Anne Grete Fahlvik.
– Et Team Norway! tilføyde Morten Dalsmo, konserndirektør i Sintef Digital.
EUs månelanding
Missions – samfunnsoppdrag – er EUs nye månelandingsprosjekter for å løse de mest prekære utfordringene Europa står overfor. Hvert år får 3,5 millioner europeere den omveltende kreftdiagnosen. Om utviklingen fortsetter som nå, vil tallet være 4,3 millioner i 2035.
Derfor har EU nå besluttet å dra i den store bremsen. Det erklærte målet er å forbedre livet for 3 millioner mennesker innen 2030. Veien dit går via:
- Mer kunnskap om kreft
- Bedre forebygging og tidlige oppdagelse
- Bedre diagnostikk og behandling
- Økt livskvalitet
– Dette skaper unike muligheter. For forskere, næringsliv og – viktigst – for dagens og fremtidens kreftpasienter. Vår forpliktelse overfor dem er å ta aktiv del i EUs store prosjekt, sa Stenstadvold Ross.
Under møtet trakk Ingrid Stenstadvold Ross fram Norges mange fortrinn. Vi har forskere i internasjonal toppklasse. Vi har kommet ekstremt langt i digitaliseringen. Vi har omfattende kreftregistre og vi har et spennende helsenæringsmiljø.
– Og ikke minst er vi verdensledende på brukermedvirkning og folkelig engasjement, noe EU anser som helt essensielt, sa hun.
Fra teori til praksis
Også under et tilsvarende toppmøte i vår var deltagernes enige om at tettere, forpliktende tverrfaglig samarbeid om store, felles prosjekter er veien til EUs gavmilde hode og hjerte. Men da kunne veien fra teori til praksis synes lang.
Tirsdag virket den kort.
– Jeg er ekstremt optimistisk nå, mye mer enn jeg var før møtet begynte. Dette blir et orkester som virkelig vil spille i takt, sa Forskningsrådets Fahlvik.
– Jeg er også utrolig positiv, men nå haster det: EUs første utlysninger kommer allerede om et par måneder. Jobben begynner i morgen, sluttet Ross.
