Her er Kreftforeningens forventninger til arbeidet med statsbudsjettet.
Tirsdag 12. mars starter regjeringens budsjettkonferanse, og Kreftforeningen har fem tydelige forventninger til arbeidet:
1. Bruk penger på å sikre bærekraften i norsk helsetjeneste
Kreftforeningen advarer mot de langvarige konsekvensene av en fortsatt underfinansiering av helsetjenesten. Den norske offentlige helsetjenesten er blant verdens beste, men bærekraften er under kraftig press.
Ventetidene øker. Ingen av sykehusregionene klarte å oppnå målene for pakkeforløp kreft i 2023. Sykehusbudsjettene i hele landet viser røde tall.
— Uten tilstrekkelige investeringer nå risikerer vi en helsetjeneste som på sikt vil bryte sammen. Det er avgjørende at vi går fra å se på helsebudsjettene som en ren utgiftspost til å se på dem som en investering i samfunnets fremtid, sier Ross.
Statsminister Jonas Gahr Støre har uttalt at forsvar og helse må få de store pengene fremover. Det må gi et tydelig avtrykk i statsbudsjettet for 2025.
2. La tobakksindustrien betale for røykeslutt
Det er snart et år siden regjeringen kom med lovnaden om gratis røykeslutt til alle som ønsker det i folkehelsemeldingen. Vi har nå en klar forventning om at regjeringen innfrir sitt løfte.
Røyking er den viktigste enkeltstående risikofaktoren for kreft, og rundt 5000 nordmenn dør hvert år som følge av tobakk. Samfunnsøkonomer i Norge har tidligere kommet frem til at røyking koster oss rundt 80 milliarder kroner i året. Likevel drar staten bare inn sju milliarder i avgifter.
Kreftforeningen mener derfor tobakksindustrien må skattlegges hardere for å finansiere et nasjonalt røykesluttprogram.
— Dette trenger ikke koste norske skattebetalere en krone. Tobakksnæringen er en ekstremt lønnsom sektor fordi den produserer avhengighetsskapende produkter. I andre lønnsomme næringer, som olje, gass, vannkraft og oppdrettsnæringen, har man innført ekstra skatter. Det er på høy tid at tobakksindustrien betaler mer for alle de miljøskader, avhengighet, sykdom og død den forårsaker, sier Ross.
3. Gi gratis HPV-vaksine til flere
Nylig kom Folkehelseinstituttet med anbefalinger om at flere bør tilbys gratis HPV-vaksine. 600 krefttilfeller hvert år henger sammen med HPV, og andelen er økende. Vi kan og må iverksette flere tiltak for å slå ned HPV-smitte og forebygge kreftsykdom som dette viruset forårsaker.
— Regjeringen må nå følge opp FHIs anbefalinger og sikre at vaksinen gis til de risikogruppene FHI nevner, samt uvaksinerte menn opp til 26 år. At flere menn får tilbud om HPV-vaksine handler om likebehandling, men enda viktigere er at det vil ha positiv effekt på de mennene som ennå ikke er smittet. Flokkimmunitet som følge av at mange kvinner nå er vaksinert, vil for eksempel ikke hjelpe menn som har sex med uvaksinerte i eller fra andre land, hvor vaksinedekningen er dårligere enn her, sier Ross.
Flokkimmunitet er heller ikke noe menn som har sex med menn, drar nytte av. Det er derfor svært viktig å få på plass et tilbud til denne aldersgruppen.
Skal vi oppnå best mulig effekt, er det i tillegg viktig at vi tar i bruk den vaksinen som gir best beskyttelse.
Gratis HPV-vaksine til flere vil bety færre lidelser for den enkelte og sparte utgifter i kreftbehandling for samfunnet.
4. Invester i persontilpasset medisin
Kreftforeningen understreker behovet for en betydelig investering i persontilpasset medisin.
— For å realisere potensialet i persontilpasset medisin, kreves det investeringer i både infrastruktur og fagmiljøer. Vi har en klar forventning om at 90 prosent av norske borgere skal få tilgang til et Comprehensive Cancer Center, i tråd med ambisjonene i den europeiske kreftplanen, forklarer Ross.
— Det betyr at vi trenger en kraftinnsats for å få på plass kreftsentre både i Helse-Vest, Helse-Midt og i Helse-Nord. Dette vil være et viktig skritt mot mer målrettet og effektiv kreftbehandling og vil bidra til å ta Norge inn i en mer persontilpasset fremtid.
Vi har også forventinger om at regjeringen nå tar nødvendige grep for å sikre at flere kreftpasienter får tilbud om gentest tidligere i sitt forløp, i tråd med lovnadene i Hurdalsplattformen.
5. Test ut en mer fleksibel sykepengeordning
Kreftforeningen forventer også at regjeringen leverer på sin lovnad fra regjeringsplattformen om å teste ut en ordning hvor sykepengeordningen omgjøres til en tidskonto.
— Mange kreftpasienter ønsker å stå i jobb så lenge de kan, men dagens ordninger tillater ikke den nødvendige fleksibiliteten, og i dag faller mange ut av arbeidslivet når de må over på AAP etter 48 uker med sykepenger. Da står mange kreftpasienter midt i behandlingen sin, sier Ross.
Ved å innføre en tidskonto for sykepenger vil man både få flere til å stå litt i jobb gjennom sitt sykdomsforløp, og man vil sørge for at kreftpasienter beholder tilknytningen til arbeidsplassen sin. Dette tiltaket går helt til kjernen av Tonje Brenna sin ambisjon om å inkludere flere i arbeidslivet, og regjeringen svikter kreftpasientene dersom de lar planene om å teste dette ut bli liggende i skuffen.