Forskningen fortsetter – med avstand

Lungekreft er en vanlig diagnose med en alvorlig prognose. Det er faktisk den kreftsykdommen som tar flest liv i Norge. Nesten åtte personer i gjennomsnitt får stilt diagnosen hver eneste dag, og samtidig er det nesten seks personer som dør av lungekreft daglig.

For snart syv år siden åpnet Kreftforeningens kompetansemiljø for lungekreft på Radiumhospitalet i Oslo. Det ble bevilget 11 millioner kroner til den livsviktige forskningen, og tidligere i år ble det supplert med ytterligere 14,8 millioner. Årets midler kommer fra Kreftforeningens innsamlingsaksjon, som hadde kreftformer med lav overlevelse som tema.

Professor Åslaug Helland leder kompetansemiljøet for lungekreft som består av eksperter fra hele landet. Ekspertgruppen var midt i det viktige arbeidet da de omfattende tiltakene i forbindelse med koronaviruset satte en midlertidig brems for de kliniske studiene 12. mars.

– Det er selvsagt alvorlig, men det var nødvendig med sikkerhetstiltak av hensyn til både pasienter og personale. Vi fikk gjort mye arbeid hjemmefra, men det er klart at det er fint å komme i gang med inklusjon av pasienter i våre kliniske studier igjen, sier Helland som til daglig er overlege og forsker ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Kombinerer behandling

COMIT-studien kan få stor betydning for pasienter med lungekreft. Det er mye som tyder på at ved å kombinere strålebehandling eller cellegift med immunterapi, så kan man øke effekten av behandlingen.

– I denne studien skal pasientene først behandles med immunterapi og uken etter får de stereotaktisk strålebehandling mot en svulst. Deretter skal pasientene fortsette med immunterapi, forklarer Helland.

Formålet er at strålebehandlingen skal skade og drepe kreftcellene, og slik sende ut signaler i blodbanen. Dette kan øke effekten av immunterapien.

– Det kommer såkalte tumor antigener ut i blodbanen når strålebehandlingen dreper kreftceller. Vi håper at immunforsvaret skal oppdage disse antigenene som fremmende, og når man så behandler med immunterapi, er målet at immunforsvaret skal få en «vekker» og gå til angrep på kreftceller ellers i kroppen.

Underveis vil Helland og hennes forskningsgruppe undersøke bivirkninger og effekter.

– Vi ønsker å stå igjen med en større forståelse for hvorfor noen pasienter har god effekt av behandlingen og hvorfor andre ikke har det, sier professoren.

Tar forholdsregler

Etter noen spesielle uker på grunn av koronaviruset, går de kliniske studiene nå i gang igjen. Helland og hennes team har jobbet hele tiden, men den direkte kontakten med pasientene har vært redusert av hensyn til myndighetenes tiltak.

Postdoktor og overlege Vilde Drageset Haakensen er en av dem som har ansvar for rekruttering og oppfølging av pasienter til COMIT-studien. Den siste tiden har det vært mange konsultasjoner ved hjelp av digitale verktøy. Selv om det har fungert godt, er det viktig å treffe pasientene ansikt til ansikt når man skal informere om kliniske studier.

– Det er mange oppgaver som kan løses på hjemmekontoret, men vi er avhengig av pasientkontakten for å få fremdrift i de kliniske studiene. Vi gleder oss til å være tilbake i vanlig drift, sier Drageset Haakensen.

Sykehuset har iverksatt en rekke forholdsregler for å hindre koronasmitte. Drageset Haakensen desinfiserer stetoskop og annet utstyr hun bruker svært ofte, og når pasientene kommer inn til konsultasjon eller behandling er det ekstra sikkerhetstiltak som gjelder.

– Den største forskjellen gjelder pårørende. Man kan ikke ha med seg ektefelle, en venn eller nær familie som tidligere. Dette kan forståelig nok være uvant og tøft for mange. Derfor tilrettelegger vi ved hjelp av lyd eller video, slik at man får støtte uten at vedkommende er fysisk til stede i rommet, sier overlegen.

Alene i laboratoriet

Spesialingeniør Vibeke Olsen har også travle dager med COMIT-studien. Hun tar blant annet imot blodprøver og gjør flere ulike laboratorieundersøkelser på både blodprøver og vevsprøver fra pasientene. Til vanlig er de mange som arbeider i laboratoriet, men de ekstra sikkerhetstiltakene har endret på dette.

– Vi deler oss opp i mye større grad enn tidligere. Flere jobber hjemmefra, noen deltar via skjerm og her i laboratoriet jobber vi enten alene eller på god avstand, forteller Olsen mens hun forbereder de siste blodprøvene som er kommet inn.

Noen genvarianter (også kalt mutasjoner) kan påvirke effekten av behandlingen. Det er dette Olsen skal undersøke.

– Det er utrolig hvor mye informasjon man kan få av en enkelt blodprøve. Hovedmålet med dette arbeidet er å kunne identifisere genforandringer i en kreftsvulst og få vite så mye om den som mulig, forklarer hun.

Samtlige blodprøver behandles som om de inneholder smitte.

– Det er vanlig prosedyre uavhengig av koronasituasjonen. Men det er klart at vi vasker og desinfiserer enda oftere, og kanskje det aller viktigste tiltaket er at vi er mange færre i laboratoriet og på jobb generelt. 

Møter foregår som regel ved hjelp av digitale verktøy, men kollegene som er på jobb forsøker å møtes i mindre grupper for en kaffe og daglig oppdatering.

– Vi forsyner oss av kaffemaskinen med engangshansker eller desinfiserer hendene. Deretter kan vi sette oss ned, med god avstand vel og merke. Hverdagen er en del annerledes, men vi setter stor pris på at vi kan gå på jobb og at de kliniske studiene kommer i gang igjen.