– Julen gir meg håp

For kreftsyke kan førjulstiden oppleves litt tøffere enn vanlig. Du kan være med på å gi håp til jul ved å kjøpe en stjerne i Kreftforeningens juleaksjon, som bidrar til livsviktig kreftforskning. 🌟

Desember 2016: Torunn Skar Pascual har alltid elsket julen. Å samle familien rundt spisebordet er noe av det beste hun vet. Førjulstiden i år er annerledes. Trebarnsmoren har smerter i magen, og får time på Radiumhospitalet lille julaften. «Du er alvorlig syk», er den nedslående beskjeden fra legen. «Jeg håper det går bra», svarer Torunn med skjelvende stemme. «Det vet vi ikke», kommer det kontant tilbake.

– Det ble et voldsomt sjokk midt i det som skulle være en fredfull høytid. Jeg fikk vite at det var kreft, og fikk time til innleggelse i januar, sier Torunn.

Våren 2017

Året får ingen god start. Legene åpner Torunns mage, men lukker den igjen. Diagnosen er uhelbredelig eggstokkreft med spredning til bekken, buk og tarm.

– Rett og slett brutalt. Det var vanskelig å finne ord, minnes Torunn.

Hun begynner på cellegift og det er krevende dager. Samtidig er Torunns søster Vivi alvorlig syk med malignt melanom og i februar dør hun.

– Jeg var nyoperert og reagerte veldig på cellegiften, men fikk besøkt henne på hospice mot slutten. Det var grusomt. På det tidspunktet føltes alt helt mørkt.

Fjerner brystene

Torunn mistet faren til kreft for mange år siden. Deretter døde broren av kreft. Etter hvert kommer det fram at hun har det arvelige BRCA2-genet.

En gentest viste at jeg hadde større risiko for både brystkreft og eggstokkreft. Siden jeg hadde mistet flere i familien til kreft, var valget enkelt. Jeg fjernet både bryster og eggstokker.

Torunn

Dette var allerede i 2013 og 2014. Et par år senere kom magesmertene.

– Kreften fant veien likevel, via bukhinnen. Det var nedslående, sier Torunn.

Bryter sammen

Julen blir annerledes i 2019 også. Torunn får vite om en ny svulst i magen, og to uker før julaften starter hun på ny cellegiftkur.

I slike stunder tenker jeg at jeg kanskje ikke kommer til å leve så lenge. Det er viktig å ikke gi opp, men til tider blir jeg helt knust.

Torunn

Trebarnsmoren tar mot til seg og spør legen rett ut: «Hvor lang tid tror du jeg har igjen?».

– Du vil ikke bli gammel, er det brutale svaret.

Hva er egentlig «gammelt»? undrer Torunn. Vil hun få mulighet til å følge opp barn og barnebarn, se de vokse opp, døpe, konfirmere og gifte seg?

Med disse tankene i bakhodet går hun ut av sykehuset. Det striregner nedover kinnene hennes.

– Jeg elsker jobben min, men akkurat den dagen greide jeg ikke å gå tilbake.

Ny hverdag

I de gode periodene jobber Torunn 30 prosent og det stortrives hun med.

– Det er fantastisk å møte kolleger og være i et sosialt miljø. Det gir meg mye.

På fritiden er hun sammen med barn og barnebarn, synger i kor og inviterer gjerne venninner på besøk. Livet kan kjennes tilnærmet normalt, men plutselig snur det.

Kreften sitter på skulderen min på en måte. Den er som en skygge som henger over meg. Selv om jeg nødvendigvis ikke ser syk ut, så er jeg jo det.

Torunn

«Er det deg?», spurte en lege da han møtte meg forleden.

– Han hadde lest journalen min, og ble overrasket over at jeg var så oppegående. På gynekologisk kontroll uken etterpå fikk jeg beskjed om at jeg burde feire siden jeg hadde overlevd de fem siste årene. Først ble jeg overrasket, men så tenkte jeg «hvorfor ikke?». Det gjelder å ta vare på hverdagene mens man har dem.

Julen i år

«Det snør himmelsk korrekturlakk» synger Anne Grete Preus på radioen mens Torunn baker og gjør klart til jul. Sønnen Mathias (29) har tatt turen hjem for å hjelpe mamma med forberedelsene.

– Vi er veldig glade i julen. I år blir det både julemarked og julekonsert, forteller han.

Ikke minst gleder de seg til å samle familien rundt langbordet i spisestuen.

– Det er det aller beste jeg vet, sier Torunn.

Julen symboliserer hygge med nære og kjære, men er også ettertanke.

Tiden går, og det kjenner jeg veldig på. Det er gått fem år siden jeg ble syk, og ifølge noen leger skulle jeg kanskje ikke vært her nå. Hvor mange julefeiringer med familien har jeg igjen? Det tenker jeg mye på.

Torunn

Nå lever Torunn og familien i håp om at det skal oppdages en kur.

– En kur som kan forlenge livet mitt, og som kan gi meg lov til å bli gammel. Jeg blir nok ikke kjempegammel, men vi må jo bare håpe at jeg er en av dem som blir det. At jeg er en av de heldige. At ting dukker opp innen forskning, og at det skjer noe som gjør at de kan forlenge livet mitt. Da kan det bli flere stunder rundt spisebordet.