Brannmenn i Norge har økt risiko for kreft i urinveier, strupe og brysthinne, viser ny studie. Kreftforeningen mener at det nå må bli enklere å få godkjent kreft som yrkesskade.
I den store undersøkelsen av 3881 brannmenn som jobbet ved 15 norske brannetater mellom 1913 og 2018, ble det registrert 845 krefttilfeller.
– Det gir en forhøyet kreftrisiko på 15 prosent sammenlignet med den mannlige befolkningen generelt, sier Niki Marjerrison.
Hun er ph.d.-stipendiat ved Kreftregisteret og hovedforfatter av studien som nå er publisert i Scandinavian Journal of Work, Environment and Health.
Tommy Kristoffersen i organisasjonen Brannmenn mot kreft er ikke overrasket.
– Studien underbygger det vi, basert på mengder av utenlandske studier, allerede fryktet: Brannfolk har høyere kreftrisiko enn andre, kommenterer han.
Hvorfor?
Hvorfor brannmenn har økt risiko for flere kreftformer, har det vært gitt sprikende forklaringer på. God, entydig dokumentasjon er fortsatt et savn.
Det har Kreftregisteret og Statens arbeidsmiljøinstitutt satt seg fore å gjøre noe med. Derfor har de, med støtte fra blant andre Kreftforeningen, startet prosjektet «Kreftrisiko blant brannmenn».
Marjerrisons studie inngår i denne satsingen. Hun har sett på risiko for krefttyper som har en kjent sammenheng med stoffer vi vet brannmenn eksponeres for. Blant disse er diesel, asbest og såkalte PAH-er (polysykliske aromatiske hydrokarboner).
Hennes konklusjon er at kreft i urinveier, strupe og brysthinne peker seg ut med økt risiko.
Snudd bevisbyrde?
Nylig fastslo Gulating lagmannsrett at en 79 år gammel brannmann ikke hadde rett på yrkesskadeerstatning for prostatakreften han fikk diagnostisert i 2010.
I dommen heter det at «man mangler vitenskapelig dokumentasjon for prostatakreft som en regelmessig virkning av den eksponeringen brannmenn er utsatt for.»
Kreftforskningsinstituttet i Verdens helseorganisasjon jobber i disse dager med en ny evaluering av kreftrisikoen blant brannmenn.
– Der blir vår studie en del av kunnskapsgrunnlaget. Det blir spennende å se hva ekspertgruppen lander på nå, sier Marjerrison.
Ved den forrige vurderingen, i 2007, ble arbeid som brannmann klassifisert som mulig kreftfremkallende. Men siden er det altså kommet mye ny forskning.
I Canada, USA og Australia har de nå egne oversikter over hvilken fartstid i brannmannyrket som kvalifiserer til yrkessykdom for ulike krefttyper. Dermed ligger ikke bevisbyrden på den enkelte brannmann.
Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross mener at noe tilsvarende kan innføres her.
– I dag er det brannfolkene som må dokumentere vitenskapelig at kreften skyldes eksponeringer de utsettes for mens de risikerer livet for oss andre. Jeg tror vi har hele Norge med oss på ønsket om at bevisbyrden må snus, sier hun.
Tommy Kristoffersen er iallfall med:
– Det er på høy tid at yrkesskadelovgivningen moderniseres, at man snur den tunge bevisbyrden hver enkelt brannmann eller -kvinne har når de søker om yrkesskadeerstatning, sier han.
Positiv utvikling
I Marjerrisons studie var risikoen for å få kreft størst blant brannmenn som begynte å jobbe tidlig i perioden hun har undersøkt. Hun mener at den sannsynlige grunnen til at utviklingen har vært positiv, er bedre verneutstyr – og at det i dag slurves langt mindre med å bruke det.
– Men det er fortsatt vanskelig å konkludere absolutt. Det kan jo hende at brannmenn som har begynte å jobbe i nyere tid, ennå ikke har rukket å bli kreftsyke, sier hun.
Et litt overraskende, og gledelig, funn var at brannfolkene tilsynelatende ikke hadde større risiko for å få lungekreft enn resten av befolkningen.
– Men vi vet vi ikke nok om brannmennenes livsstil til å kunne si noe sikkert om årsaken. De kan for eksempel ha røyket mindre enn andre. Brannmenn må i det hele tatt være i god fysisk form. Det kan kamuflere noe av den økte kreftrisikoen, slik at den egentlig er større enn det vi har funnet, forteller Marjerrison.
Det er en teori Tommy Kristoffersen mener holder vann.
– At det stilles fysiske krav gjennom hele karrieren som brannkonstabel, bidrar nok til en generelt bedre helse. Den skulle resultert i redusert, ikke forhøyet kreftrisiko, sier han.
