– Dette betyr veldig mye, sier forsker Svenn-Erik Mamelund. Han er en av dem som nå får millionstøtte fra Kreftforeningen for raskt å finne ut mer om koronapandemien.
I mars hasteutlyste Forskningsrådet midler til forskning på forskjellige sider ved pandemien. Kreftforeningen spyttet inn 8 millioner kroner i det som til slutt ble et unikt spleiselag med 130 millioner kroner i potten.
– Kreftpasienter kan ha økt risiko for alvorlig sykdom ved koronainfeksjon. Derfor er det viktig for oss å finansiere forskning som kan gi ny kunnskap om hvordan koronakrisen skal håndteres, og vi er veldig glade for å kunne bidra, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen.
Korona rammer ulikt
78 forskningsmiljøer sendte inn søknad. Nå har 30 av dem nådd opp etter å ha blitt vurdert av internasjonale fageksperter. Kreftforeningen har valgt å støtte fire av dem, deriblant pandemiekspert Svenn-Erik Mamelund og hans kollegers graving i betydningen av sosial ulikhet.
– Fristen for å søke var så kort at det nesten gikk på helsa løs! Men utlysningen var jo en lissepasning til meg, dette har vært mitt kjernefelt i 25 år, kommenterer han.
Samtidig som Mamelund gleder seg over å få penger til å se enda nærmere på sammenhengen mellom sosial ulikhet og sykelighet, synes han det er utrolig leit at hans forskningsområde nå skaper så mye fysisk, mental og økonomisk lidelse som koronaepidemien faktisk gjør.
– At det jeg kan noe om, plutselig er blitt så aktuelt, er jo ikke noe hyggelig, sier han.
Forskningsprosjektet han leder, baserer seg på en spørreundersøkelse blant 3000 personer. Foreløpige funn tyder på at de med kortest utdanning og lavest lønn i størst grad sliter med å følge myndigheters råd for fysisk distansering og reiserestriksjoner. Men det er ikke funnet noen tydelig sammenheng mellom sosial status og sykelighet.
– Nå skal pengene vi får, brukes på å gjøre detaljerte, fagfellevurderte analyser av hele datasettet, og det skal skje fort. Svarene bør jo helst foreligge i forgårs! sier han.
Relevant for å forebygge kreft
For Kreftforeningen er Mamelunds forskning på betydningen av sosial ulikhet høyinteressant. Som korona, rammer kreft alle lag av befolkningen. Men det finnes systematiske sosiale helseforskjeller. Ikke bare i behandling, men også i forekomst. Råd og tiltak som reduserer kreftrisikoen, følges i ulik grad av ulike grupper i befolkningen.
– Vi ønsker at beskyttelsen mot kreft skal bli langt jevnere fordelt i samfunnet, sier Ross.
Kreftforeningen går også inn med delfinansiering av tre andre prosjekter: Ved Oslo universitetssykehus skal man se på mulige behandlinger; ved Universitetet i Oslo skal et miljø undersøke ulike risikofaktorer; ved St. Olavs hospital skal det opprettes en database over alle covid-19-pasienter i Midt-Norge.
Spleiselag
Helse- og omsorgsminister Bent Høie kommenterer tildelingen av midler til de 30 prosjektene slik:
– Vi har de siste to månedene opplevd en enorm mobilisering fra norske og internasjonale forskningsmiljøer. Det er satt i gang mye forskning på koronavirusutbruddet, men det er lenge igjen før pandemien er et tilbakelagt kapitel. Jo mer kunnskap vi får, jo raskere, tryggere og smidigere kommer vi oss gjennom dette.
I tillegg til Kreftforeningen, bidrar Trond Mohn stiftelse med 30 millioner kroner. Utenriksdepartementet og Forskningsrådet har omprioritert midler slik at den totale summen som deles ut er 130 millioner kroner.