Kreftforeningens fire forventinger etter valget

Hvert år rammes 38 000 av kreft i Norge. 3 av 4 overlever grunnet teknologiske fremskritt og økt kunnskap. 

Bare de siste ti årene har antallet kreftpasienter som overlever, økt med nærmere 100 000. Et tall som kommer til øke betydelig i årene fremover.

Dette betyr at våre folkevalgte politikere har et ansvar for at et økende antall kreftrammede i sine kommuner blir møtt på en god måte også etter endt kreftbehandling.

De som får kreft, går ofte gjennom alvorlige sykdomsforløp og krevende behandling.

Etter behandlingen opplever mange at de må starte livet på nytt, med helt andre forutsetninger enn før sykdommen. Mange opplever bivirkninger og senskader som vedvarer, eller som oppstår mange år etterpå.

Dette kan gi både fysiske og psykiske plager, noe som går utover deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv.

For å kunne leve et best mulig liv, både under og etter behandling, vil mange kreftpasienter være avhengig av at kommunens tilbud er godt.

Her er Kreftforeningens fire forventninger til alle landets kommuner etter valget:

1. Sikre god lokal kreftomsorg uavhengig av hvor du bor

Gjennom sommeren og tidlig høst har ordførerkandidater over hele landet gitt Kreftforeningens representanter i distriktene tommelen opp for at den lokale kreftomsorgen må styrkes.  

En god kreftomsorg kjennetegnes av personrettet fokus, tilgjengelighet, forutsigbarhet, koordinering, helhetlig omsorg, og selvsagt høy kvalitet.

Vi forventer derfor at de nye makthaverne gjennom de neste fire årene vil sikre at følgende tre områder løftes i sin kommune:

Alle kreftrammede skal oppleve en god overgang fra sykehus til kommune

Mange kreftrammede trenger hjelp til å mestre en ny hverdag etter kreftbehandling. Likevel opplever så lite som en tredjedel å ha fått et godt nok rehabiliteringstilbud.

Det er derfor viktig at kommunen har oversikt over hvilke tilbud som er tilgjengelig og kvaliteten på disse.  

Alle kreftrammede som trenger støtte og hjelp i den nye hverdagen skal få dette  

Kreftforeningen har sett at de som har tilgang på kreftkoordinator opplever større mestring og trygghet i møte med en ny hverdag.

Kreftkoordinatoren har ansvaret for å utvikle det faglige tilbudet til kreftrammede i kommunen, og bistår den enkelte i å koordinerer mellom ulike tilbud. Denne kan også svare opp mange av de spørsmålene som den enkelte møter i sin nye hverdag.

Dessverre opplever mange kreftkoordinatorer at de gis for lite ressurser til å gjøre en god jobb i møte med stadig flere kreftrammede.  

2. Sikre et arbeidsliv med mangfold og inkluderer personer med sykdom på CV-en

Hvert år rammes om lag 17 000 mennesker i arbeidsfør alder av kreft i Norge. Jobben betyr uendelig mye. Den gir muligheter, mestring og mening gjennom livet.

I Kreftforeningen er vi opptatt av at alle som kan og vil, skal få delta i arbeidslivet. Det er nedslående å vite hvor mange som sitter der ute med kunnskap og evner de ikke får brukt.

For å løse utfordringene vi står ovenfor kreves et felles krafttak.

Arbeidsgivere må tilegne seg mer kunnskap og kompetanse om hvordan man best tilrettelegger for personer med nedsatt arbeidsevne og tydelig vise at de ønsker å satse på personer med kreft eller annen sykdom på CV-en.    

For at dette skal oppleves trygt og forutsigbart både for arbeidsgiver og for arbeidstaker trenger vi fleksible og gode trygdeordninger.

Dette er det politikerne i samarbeid med arbeidslivets parter som må bli enige om. Kreftforeningens klare oppfordring til politikerne er derfor:    

• Øke fleksibiliteten i trygdeordningene slik at unge sykemeldte arbeidstakere kan beholde tilknytningen til arbeidslivet og vende gradvis tilbake til jobben i et tempo som ivaretar svingninger i sykdomsforløpet.
• Fortsett å styrke kompetansen i NAV slik at unge kreftrammede blir møtt av veiledere som gir dem tydelig og helhetlig veiledning på tvers av ordninger samt riktige tiltak for å komme tilbake til jobb eller studier. 
• Sikre virkningsfulle insentiver for å få arbeidsgivere til å satse på personer med kreft på CV-en eller andre funksjonsnedsettelser.  

3. Lokalt folkehelsearbeid – utjevne ulikhet

Kreftregisteret har regnet ut at 13 000 krefttilfeller er mulig å forebygge. Kreft som skyldes røyking og UV-stråling fra sola har størst forebyggingspotensiale. 

Vi forventer at politikere lokalt tar initiativ og viser vilje til å løfte forebygging lokalt der de har makt og mulighet til å utgjøre en forskjell. 

Her er noen lokalpolitiske anbefalinger som vil kunne bidra til at færre får kreft i årene som kommer.

• Sikre at kommunen etablerer flere røykfrie uteområder. Røykfrie miljøer er et naturlig skritt på veien til et mer røykfritt samfunn, som bidrar til at flere slutter å røyke samtidig som det er med på å forebygge røykestart hos barn og unge.  
• Sørge for at kommunen blir en solsmart kommune som bidrar til å redusere forekomsten og dødelighet av hudkreft (melanom). Norge er på verdenstoppen i hudkreftstatistikken. Rundt 9 av 10 tilfeller av hudkreft har sammenheng med UV – stråler fra sol og solarier. Forebyggingspotensialet er derfor stort.  
• Innføre forebyggingstiltak som bidrar til å redusere kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer. For å lykkes med folkehelsearbeidet er det nødvendig med en systematisk og langsiktig innsats på tvers av sektorer og forvaltningsområder, slik Folkehelseloven beskriver. Selv om det ikke finnes noen garanti mot å få kreft, er det mye som kan gjøres for å minske risikoen. Det bør eksempelvis gjøres mer i kommunene når det gjelder å forhindre yrkesrelatert kreft og helsekompetansen i befolkningen bør økes i hele befolkningen.  

4. Digitalisering

Kreftpasienters behandling må være sømløs og av høy kvalitet. Digitalisering av helsesektoren kan bidra til bedre ressursutnyttelse, økt tilgjengelighet og mer effektiv deling av informasjon.

For å få dette til å henge sammen må den digitale infrastrukturen oppgraderes, flere tjenester må kunne utføres digitalt, og vi må kunne dele data på tvers mellom aktørene.

Vi oppfordrer derfor kommunene til:

• Delta i digitaliseringen: Det er behov for raskere digital samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Det er opp til hver enkelt kommune å sikre at de har den nødvendige infrastrukturen på plass for å møte fremtidige utfordringer og for å kunne ta i bruk løsninger som skal implementeres i løpet av de neste fire årene. Heriblant kjernejournal, infrastruktur for datadeling mellom tjenestenivåer og pasientens legemiddelliste.  

• Digital hjemmeoppfølging: Flere kommuner melder om positive erfaring med digital hjemmeoppfølging, når den brukes riktig. For kreftpasienter vil Digital hjemmeoppfølging ofte være riktig nivå av oppfølging og dette bør bli en fast del av tjenestetilbudet. Dette vil bidra til å sikre god oppfølging av pasientene, gi både økt trygghet og mestring. Om brukt riktig kan digital hjemmeoppfølging også bidra til tidligere oppdagelse av komplikasjoner og tilbakefall. Sats på digital hjemmeoppfølging!

Kreftforeningen ber alle folkevalgte vil ta disse utfordringene på alvor.