– Krisen kan føre til noe godt

Kulturminister Abid Raja er imponert over hvor fort frivillige organisasjoner reagerer når det gjelder.

Kulturminister Abid Raja. Foto: Ilja C. Hendel/Kulturdepartementet

– «Vi er avhengige av de frivillige organisasjonenes beredskap og kompetanse når krisen oppstår», sa du nylig. Hvordan og hvorfor?

– Midt i en epidemi som dette får vi demonstrert hvor viktig det er å ha en levende, sterk og selvstendig frivillig sektor. Organisasjonene har en fleksibilitet og legitimitet som gjør dem i stand til å bidra når vi trenger dem, og der vi trenger dem. Det skyldes ikke minst at de er en del av lokalmiljøene. De er bygget opp av og for folk og har kontakt med mennesker som nå befinner seg i en uvant og vanskelig situasjon. Det kan være sårbare barn, personer med psykiske utfordringer, folk som er permitterte eller ensomme.

– Hva er din forklaring på at frivilligheten står så sterkt akkurat hos oss?

– Jeg tror det skyldes at den representerer grunnleggende verdier i det norske folk: fellesskap, inkludering, solidaritet og tillit. Når vi står overfor en krise som snur opp ned på hverdagen, forsterkes disse verdiene. For mange gir de nytt håp, ny retning. Dugnad er vår ryggmargsrefleks. Vi står sammen, vi hjelper hverandre, vi bidrar med det vi kan, og vi har tillit til at alle vil det beste.

– Hva må til for at det skal fortsette sånn gjennom hele koronakrisen?

– At vi fortsetter å ha tillit til at alle bidrar, både enkeltmennesker og myndigheter. Den tilliten må ivaretas hver eneste dag; når vi går tur og folk holder avstand, når naboen spør om de skal handle for oss, eller når statsråder også holder seg i karantene for å beskytte andre.

Ut av korona kan det også komme noe godt, og så håper og tror jeg at dugnaden og frivilligheten vil stå like sterkt. Kanskje sterkere.

Abid Raja, kulturminister

– Hvordan har koronakrisen preget din første tid som statsråd?

– Jeg har sett mye av hva som bor i frivilligheten og kulturlivet. Det imponerer meg hvor løsningsorienterte folk har vært, og hvordan man strekker seg etter nye kreative løsninger for å nå ut til folk, ikke minst digitalt. Selv lytter jeg til feltet jeg har ansvar for, og prøver å bidra til tiltak som holder hjulene i gang.

– Det er vedtatt at 2022 skal bli det store frivillighetsåret. Hvordan kommer vi til å merke det?

– Vi vil vise fram verdiene som frivilligheten er tuftet på, og som er så viktige for Norge. Kulturdepartementet har gitt Frivillighet Norge tilskudd på 1,5 millioner kroner for 2020 til å begynne planleggingen. Det vil bli et år der vi feirer frivilligheten og viser fram spennet i frivillig sektor.

– Tror du vi kommer endret ut av denne krisen, i tilfelle hvordan?

– Kanskje skal vi i fremtiden fly litt mindre i jobbsammenheng, kanskje kan kulturlivet nå ut til enda flere via Internett, og kanskje skal vi fortsette å være ekstra flinke til å ringe til dem som er alene. Og så tror jeg vi alle blir litt flinkere til å sette pris på de små tingene. Som å ta en kaffe med en gammel kompis eller ringe til bestemor. Ut av korona kan det også komme noe godt, og så håper og tror jeg at dugnaden og frivilligheten vil stå like sterkt. Kanskje sterkere.

Hjelp oss med å hjelpe flere

Nå er innsatsen fra frivillig sektor avgjørende. Kreftforeningen bidrar med hjelpetilbud der det offentlige ikke strekker til. Støtt oss i dugnadsarbeidet.

Felles krefter – Kreftforeningens magasin

Artiklene er hentet fra Felles krefter. Medlemmer i Kreftforeningen får magasinet i postkassen to ganger i året.

«Kreftforeningen representerer min røst i kampen mot kreft og støtte til dem som er rammet. Som medlem gir du dem også en stemme, som gjør at de fortsetter å være en kraftfull organisasjon.»

– John Roger Midtun

Var dette nyttig?