Hjertesvikt er blant de mest alvorlige senskadene etter kreft. Om Torbjørn Omlands forskning vinner frem, kan vi i fremtiden forebygge hjertesvikt etter kreftbehandling. Det vil bety økt livskvalitet for svært mange kreftoverlevere.
Overlege og professor Torbjørn Omland er pioner på et nytt fagfelt. I skjæringspunktet mellom hjertemedisin og moderne kreftbehandling har kardioonkologien tatt form. Hjertet til den prisbelønte og internasjonalt anerkjente professoren slår hardt for alle dem som skal leve videre etter kreft.
Vi har i en del år kjent til at noen former for kreftbehandling kan være skadelig for hjertet. I verste fall kan den gi alvorlig hjertesvikt som er vanskelig å behandle for hjertespesialister, og som i verste fall kan føre til død, og et svært dårlig liv på slutten.
Torbjørn Omland, overlege og professor
Det var jo ikke det som var poenget med kreftbehandlingen; å forlenge livet til en hverdag med dårlig livskvalitet.
Behandling med hjertemedisin mot senskader
Både cellegift og strålebehandling kan utsette hjertet for risiko. Flere pasientgrupper er utsatt, deriblant brystkreftpasienter, som er gruppen Omland har konsentrert seg mest om.
Italienske studier indikerte at tidlig behandling med hjertemedisin kunne forebygge hjerteskader. Omland, som så at pasientgruppen var økende, bestemte seg for å undersøke videre i egen forskning.
Resultatene fra den første studien – PRADA I – ble presentert i 2015, og viste at behandling med hjertemedisin parallelt med kreftbehandlingen ga positive resultater på hjertet. I PRADA II-studien, som ble igangsatt i år, skal en helt ny hjertemedisin prøves ut.
– Vi er de første i verden som får teste ut om helt ny medisin kan forebygge senskader på hjertet, forteller Omland.
Ved Akershus Universitetssykehus er de første pasientene rekruttert, og sykehusene i Stavanger, Tromsø og Trondheim er i ferd med å koble seg på. Til sammen skal 300 pasienter inkluderes over to år.
Persontilpasset behandling
Et hovedpoeng med studien er å finne ut om man på forhånd kan si hvem som er risikopasienten, altså hvem som vil ha nytte av forebyggende behandling.
Hvis forskningen fører frem, blir det mulig å redusere forekomsten av alvorlige eller mindre alvorlige hjertebivirkninger, men også å skille hvem som skal ha og hvem som ikke skal ha medisinering mot hjertet i tilknytning til kreftbehandlingen.
Til tross for at det kommer stadig mer presis behandling på banen, tror Omland at kardio-onkologien vil forbli et stort og viktig fagområde i årene som kommer.
Vi ser at også nye, enda mer målrettede behandlinger gir bivirkninger som påvirker hjertet. Kanskje er de litt annerledes og må angripes på en litt annen måte, men jeg tror dette er et felt og et problem vi kommer til å se framover, om enn i litt nye fremtoninger.
Torbjørn Omland, overlege og professor
Forskning støttet av Kreftforeningen
Omland har flere lederposisjoner, sin egen forskergruppe, er redaktør for et av de store tidsskriftene innen fagfeltet, og er stadig på farten til USA eller Asia.
Noe må vike for firebarnsfaren; han skulle gjerne sett pasientene oftere – det var alle pasientmøtene som gjorde at han fikk øynene opp for fagområdet han brenner aller mest for i dag.
– Som studentvikar fikk jeg inn en pasient som hadde gått opp 20 kilo på veldig kort tid. Det var tungt å puste, ultralyd viste at hjertet pumpet dårlig, men vi fant ingen årsak og måtte utrede for alt mulig.
Til slutt sto vi igjen med at det måtte være kreftbehandlingen som hadde forårsaket det hele. I ettertid har jeg hatt mange slike møter som har gjort inntrykk på meg som lege, sier Omland.
Nå håper han forskningen han leder kan gjøre det mulig å forebygge hjerteskader hos fremtidens kreftpasienter. Han er takknemlig og ydmyk over støtten fra Kreftforeningen.
Det at vi forsker med midler fra folket, det synes jeg er en flott tanke. Jeg kjenner jo et ekstra ansvar for å få forvalte pengene på en god måte.
Torbjørn Omland, overlege og professor
