Mer enn 20 prosent av lungekreftpasientene får nå immunterapi. Det er blant de første funnene i INSPIRE-prosjektet, som kartlegger bruk og effekt av medikamentell kreftbehandling i Norge.
Til nå har Kreftregisteret hatt god oversikt over to av de tre viktige behandlingsformene ved kreft, nemlig kirurgi og stråling. Nå suppleres den med svært nyttig kunnskap om behandlingen med medikamenter.
Det gleder Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.
– Det er jo et paradoks at vi ikke allerede har sittet på disse dataene. I dag bruker Norge store summer på nye kreftlegemidler, men vi har hittil ikke hatt informasjon om bruken av dem, sier hun.
Hun mener at INSPIRE bør føre til at pasienter raskere får tilgang til ny og innovativ kreftbehandling. Både fordi Norge blir mer attraktivt for kliniske studier, og fordi myndighetene kan bruke dataene til tidligere å innføre nye kreftlegemidler, blant annet ved å analysere data om bruk og effekt etter innføring.
Store muligheter
De første tilgjengelige dataene fra INSPIRE dokumenterer bruken av kreftmedikamenter for pasienter med lungekreft. De viser også hvilken behandling lungekreftpasienter får på forskjellige stadier etter diagnosen. Det blir dermed mulig å gi et langt mer komplett bilde av hele behandlingsforløpet.
–Når all denne informasjonen kan knyttes til hvordan pasientene selv rapporterer sin helsetilstand under og etter behandling. Det gir store muligheter for videre forskning om pasientenes selvopplevde livskvalitet. Her har vi manglet data, sier Stenstadvold Ross.
INSPIRE viser at mens kirurgi og stråling er vanligste behandlingsformer for lungekreft i tidlige stadier, dominerer immunterapi, cellegift eller en kombinasjon av disse i mer avanserte stadier.
12 prosent av pasientene døde for øvrig før de rakk å få noen behandling.
– Det var nytt for oss, og noe vi vil gå nærmere inn i for å undersøke om denne andelen kan – eller bør – bli lavere, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret.
Hun understreker at en betydelig andel av lungekreftpasientene er eldre og generelt har dårlig helse.
– Kanskje er det derfor gjort et bevisst valg om at en del av disse neppe ville tålt en krevende kreftbehandling. Men det kan også være planlagt behandling som aldri kom i gang. I så fall bør vi finne ut hvorfor, og vurdere om det er grunnlag for justeringer i praksisen, sier hun.
Fortsatt tidlig
Innhentingen av informasjon om medikamentell kreftbehandling er fortsatt i en tidlig fase. Så langt har bare Helse Vest og Helse Midt systemer som gjør det mulig å hente ut data langt bakover i tid. I disse regionene har bruken av immunterapi økt fra 6 prosent til 25 prosent siden 2015.
– Det er nok ikke usannsynlig at utviklingen har vært lignende i resten av landet også, sier Ursin.
Kreftregisteret har også sett på andre trekk i utviklingen av medikamentell kreftbehandling i de to regionene. Blant annet viser det seg at andelen som får medikamentell kreftbehandling, kjemoterapi og immunterapi, er lik for kvinner og menn. Andelen som får denne type behandling er størst i aldersgruppen 50-69 år, noe lavere blant de i 70-årsalderen, og blant de over 80 er medikamentell kreftbehandling nokså uvanlig.
En viktig målsetting med INSPIRE er å se effekten hos pasientene, men foreløpig er det for tidlig å trekke konklusjoner. Det er imidlertid allerede kjent at overlevelsen for pasienter med lungekreft er kraftig forbedret de siste årene: Fem års relativ overlevelse er nå tre ganger høyere enn ved inngangen til 1990-tallet.
– Akkurat hvor mye av forbedringen som kommer som følge av medikamentell behandling, og hvor mye som handler om mer presis kirurgi og stråling, er noe av det vi nå ser fram til å granske nærmere. Forhåpentlig kan statistikken også rettlede oss slik at enda flere pasienter med lungekreft kan leve enda lengre og bedre med sin sykdom, sier direktør Giske Ursin.
Se opptak av webinar om INSPIRE, sendt fra Kreftforeningens Vitensenter 7. april 2021: