Pakkeforløpene for kreft har gitt kortere ventetid og mer forutsigbare behandlingsløp, mener stadig mer fornøyde pasienter.
Fortvilelse, frykt og frustrasjon over lang ventetid og manglende forutsigbarhet har alltid vært en vond gjenganger i henvendelsene til Kreftforeningen. Pasienten som for ti år siden skrev «Hvis ikke kreften tar livet av meg, så gjør ventingen og uvissheten det», var representativ. Derfor var Kreftforeningen en av pådriverne for å innføre Pakkeforløp for kreft i 2015.
– En av våre viktigste roller har alltid vært å påpeke svakheter i systemer og strukturer som gjør situasjonen vanskelig for pasienter og pårørende. Vi er en av de største pådrivere for endring, og det var også rollen vår denne gangen. I tillegg var Kreftforeningen med i selve utformingen av pakkeforløpene for å sørge for at pasientenes perspektiv ble ivaretatt, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen og legger til:
– Det er derfor svært gledelig å se at innføringen av pakkeforløpene har gjort det tryggere å få en kreftdiagnose.
Kortere ventetid
Folkehelseinstituttet (FHI) har gjennomført spørreundersøkelser like før og like etter at pakkeforløpene for 28 kreftdiagnoser ble innført i 2015. Nå foreligger resultatene fra en tredje undersøkelse, gjort mellom 2018 og 2020. De er meget oppløftende:
Pasientene svarer at informasjonen fra fastlegen om utredning, ventetid på første time i sykehus og samarbeidet internt på sykehuset har bedret seg over tid. Også fastleger og befolkningen generelt mener at helsetjenestens tilbud er styrket. Men det er kreftpasientene som gir aller flest plusskarakterer til de standardiserte forløpene.
Fra FHI-undersøkelsen merker Ross seg spesielt at den største forskjellen mellom kreftpasientene og andre pasienter nå gjelder ventetid. I undersøkelsen gir kreftpasientene i snitt 79 på en skala fra 0 til 100, mens andre grupper scorer 13 poeng mindre. Det stemmer med Kreftforeningens erfaringer: Langt færre enn før klager over at de må vente på å komme i gang med behandlingen.
– Men jobben fortsetter. Det blir viktig å følge opp pakkeforløpene i tiden fremover – både fordi antallet som får kreft vil å øke i fremtiden, og fordi det forventes et etterslep av kreftdiagnoser etter korona, sier Ross.
Pakkeforløp for kreft
- Nasjonale standardiserte pasientforløp, der målet er å bidra til rask utredning og behandlingsstart uten unødvendig ventetid.
- 28 pakkeforløp er innført på kreftområdet.
- På sykehuset får pasienter tett oppfølging. Hjemme kan situasjonen bli en annen. Det kommende «Pakkeforløp hjem» skal sikre god oppfølging i overgangen fra sykehus til kommune. Rehabilitering og tilbud om psykososial oppfølging er viktige deler av tilbudet. Gode e-helseverktøy blir avgjørende for å lykkes.
Oppfølging etter kreftbehandlingen
I undersøkelsen svarer også mange kreftpasienter at de er misfornøyde med samarbeidet mellom ulike tjenester og behandlingsstedet. Derfor er oppfølgingen av Pakkeforløp hjem viktig og Kreftforeningen vil fortsette å følge opp innføringen i alle norske kommuner de neste årene.
For når en kreftpasient er ferdigbehandlet og går ut av sykehuset som kreftfri, så betyr ikke det at jobben er gjort.
– Pakkeforløp hjem skal bidra til å løse de utfordringene som ofte oppstår når pasienter skal hjem etter endt behandling. Bedre ivaretagelse og oppfølging av pasienter og pårørende – der de bor – er et svært viktig arbeid, sier Ross.
Takket være våre medlemmer
Ross retter en dyptfølt takk til alle dem som gjennom sitt medlemskap gir Kreftforeningen den kraften som behøves for å få nyvinninger som pakkeforløpene på plass.
– Uten den store og voksende folkebevegelsen som alle medlemmene våre utgjør, har vi liten verdi. Vi er medlemmene våre, og sammen lykkes vi med mye.
