Leif Kristoffersen (71) vil bruke pensjonisttilværelsen til å hjelpe andre som har kreft.
70-åringen: Frivillighet
– Når jeg reiser hjem herfra, føler jeg at jeg har gjort en viktig jobb.
Leif Kristoffersen sitter på sin faste plass i sofaen på Vardesenteret ved St. Olavs hospital. Rommet er fylt med stearinlys og lukten av vafler. Det er her i Trondheim han jobber frivillig som likeperson. Han har selv hatt en kreftdiagnose siden 1992 og bruker sine erfaringer i møte med kreftpasienter og pårørende som ønsker noen å snakke med.
Det at jeg har hatt kreft i mange år, er verdifullt i møte med andre som trenger støtte. Jeg kan forstå mye av det de går gjennom.
Leif Kristoffersen, jobber frivillig som likeperson
Kreft i familien
Leif er 45 da han finner en kul i lysken. Kronisk lymfekreft – non-Hodgkins lymfom. Han har en sønn på seks som snart skal begynne på skolen. Skal han ikke få se gutten vokse opp?
Heldigvis viser prøvene at han har en såkalt snillere krefttype som kan holdes i sjakk.
Fem år etter han selv fikk diagnosen, kommer en ny sjokkbeskjed: Sønnen, nå 11 år gammel, har også lymfekreft.
– Det var en mye vondere beskjed å få. Og han gjennomgikk en langt tøffere behandling enn meg. Litt over to år senere var han kreftfri. I dag er han 33 år og barnekreftsykepleier.
Eldre befolkning
De siste tiårene har overlevelsen for lymfekreft økt betydelig. For 40 år siden overlevde om lag 39 prosent av menn som fikk non-Hodgkins lymfom. I dag overlever over 73 prosent.
Generelt overlever flere sin kreftsykdom i dag enn tidligere. Det er en av grunnene til at befolkningen blir eldre. Stadig flere seniorer, som Leif, lever med eller etter sin kreftsykdom.
Jeg vil gjerne gi noe tilbake. Selv om jeg er pensjonist, ønsker jeg å bruke tiden min på noe viktig.
Leif Kristoffersen, jobber frivillig som likeperson
– Mange eldre engasjerer seg som frivillig for Kreftforeningen. Det er veldig verdifullt, sier David C. Hemmingsen, sjef for distriktsavdelingen i Kreftforeningen.
– En av de største utfordringene i samfunnet er ensomhet, spesielt blant eldre. Frivillig engasjement bidrar til å redusere ensomhet. I tillegg er det flest eldre som får kreft. Da er det fint at de kan møte andre eldre frivillige.
Frivillighet for kreftsaken
- Kreftforeningen har om lag 30 000 frivillige, innenfor en lang rekke tilbud.
- Frivillighet har vært en av grunnpilarene i Kreftforeningen helt siden organisasjonen ble stiftet i 1938.
- Frivillig engasjerte i helseorganisasjoner blir stadig viktigere etter som befolkningen blir eldre, flere får kreft og overlever kreft.
Vil du bli frivillig i Kreftforeningen? Se hva du kan bidra med
Ble leder
I 2007 ble Leif med på å etablere Lymfekreftforeningen i Norge. Han ønsket å engasjere seg for saken han og familien hadde kjent på kroppen. I tillegg ble han leder for Lymfekreft- foreningen Midt-Norge i 2008. Siden den gang har han møtt mange hundre mennesker berørt av kreft. Noen møter fester seg godt.
– En dag fikk jeg øye på en dame som sto på trappen utenfor her. Hun turte ikke komme inn, så til slutt gikk jeg ut og inviterte henne inn. Det viste seg at datteren hennes hadde kreft. Den samme typen som min sønn hadde hatt for mange år siden.
Både kvinnen og datteren har møtt Leif på Vardesenteret mange ganger siden. Selv om enkelte vegrer seg litt for å komme inn, løsner det fort, forteller han.
– Folk har ulike behov. Noen faller helt sammen når de er her, men de fleste har bare behov for å snakke om hverdagslige ting. Gjerne alt mulig annet enn kreft.
80 år med fremskritt
I Kreftforeningens magasin, Felles krefter, ga vi høsten 2018 et ansikt til viktige fremskritt i vår 80-årige historie – resultater som gir håp for framtiden.
