Sist uke ble en 60-siders artikkel om palliativ behandling publisert i The Lancet Oncology. Utgangspunktet for denne var NOU-rapporten «På liv og død — Palliasjon til alvorlig syke og døende» Vi i Kreftforeningen er glad for at betydningen av lindrende behandling nå løftes frem.

I 2016 levde 20 000 personer med kreft i Norge. Og flere blir det. Takket være at vi stadig får en bedre og mer avansert kreftbehandling, kan mange kreftpasienter leve i årevis etter at de har fått beskjed om at de vil dø av sykdommen. Men den positive utviklingen har sin pris. Man overlever riktignok, men er ikke frisk. Flere trenger palliativ behandling. Det vil si en lindrende behandling som gir pasienten et så godt liv som mulig i den gjenværende tiden – enten det er snakk om måneder eller flere år. Her er livskvalitet et stikkord. Bare det å ikke vite hvor lenge du kommer til å leve, er en stor påkjenning. Både for pasienten selv og for familien rundt. Mange lever i lang tid med en «ventesorg» – de vet at de skal miste en av sine kjære, men det er usikkert når det vil skje.

Tidligere var palliativ behandling begrenset til å lindre symptomer hos døende. I dag anbefales det at palliasjon er en integrert del av pasientforløpet for pasienter med uhelbredelig kreft. Det er viktig at vi tar dette innover oss. Og da trengs det endringer i oppfølgingen av pasientene. Mange trenger hjelp til å navigere i eget liv når de har en kortere tidshorisont. Det kan være psykososial hjelp, kartlegging av arbeidsforhold, råd og rettigheter, eller hjelp til det å snakke om døden og håndtere familien. Alt dette kommer i tillegg til selve behandlingen av kreftsykdommen. Da tror jeg at helsepersonell må tørre å snakke mer om døden og at de ulike kreftavdelingene må samarbeide mer. Den spesialiserte, palliative kompetansen og kapasiteten er ikke slik i dag at vi kan ivareta disse pasientene på en tilstrekkelig måte.

Vi har god kreftomsorg her i Norge, og det skal vi være stolte over og glad for. Og vi tilbyr også lindrende behandling som er god. Men vi har nok ikke tatt høyde for hvor mange leger og hender vi kommer til å trenge i årene som kommer. Helsepersonell må bli mer klar over at det kan trenges lindrende behandling som en integrert del av kreftbehandlingen. Vi må bli flinkere til å se det store bildet, og innse hvilken utvikling vi har i vente.

Vi i Kreftforeningen har jobbet i mange år for å hjelpe både pasienter og pårørende å navigere og veilede, gjennom samtaler, kurs og møteplasser. En stor satsing har blant annet vært barn og unge som pårørende, ettersom vi har sett behovet for at barna ivaretas når foreldre får kreft. Vi har også jurister, sosionomer og spesialsykepleiere som bistår med svar på spørsmål om både diagnoser, økonomiske rettigheter og det å leve med en kreftsykdom.

Les i Dagens medisin om at OUS får utmerkelsen for god integrering av aktiv kreftbehandling og palliasjon.

Bli medlem >Kreftforeningen jobber for å forebygge og bekjempe kreft samt bedre livskvaliteten for pasienter og pårørende. Jo flere vi er, jo mer kan vi få til. Sammen skaper vi håp!
Var denne siden nyttig?