–  Dette er svært gode nyheter for om lag en tredjedel av alle brystkreftpasienter. Det er på tide at også vi i Norge kan tilby denne testen, på lik linje som våre naboland, sier vår generalsekretær Anne Lise Ryel.

Hvert år blir cirka 3500 kvinner i Norge diagnostisert med brystkreft. Omkring en tredjedel av disse har en type brystkreft som innebærer at legene må gjøre en vurdering av om de trenger cellegift etter operasjon, eller ikke.  

Et godt verktøy

Det er bred faglig enighet om at mange av de kvinnene som får cellegift etter operasjon i dag, kunne sluppet dette hvis man hadde hatt bedre verktøy til å vurdere hvem som kan ha nytte av den og ikke. Prosigna, som denne gentesten heter, er et slik verktøy. Flere studier har vist at testen er et svært nyttig for for legene, og fører til mindre overbehandling av pasienter – med alle konsekvenser det kan medføre i form av bivirkninger og senskader.

– Vi anslår at én av tre kreftoverlevere opplever senskader etter behandling, og det er altfor mange. Vi håper at denne testen kan bidra til å redusere senskader blant brystkreftpasienter. Når vi vet at så mange som 90 prosent overlever brystkreft i Norge, så må vi ta i bruk alle verktøy i kassen for at hver enkelt kan leve godt etter kreftbehandlingen, sier Ryel.

Vil lære mer

Leder av Beslutningsforum og administrerende direktør i Helse Midt, Stig Slørdahl, sa til Dagens Medisin at innføringen av denne gentesten er et stort fremskritt og at de er glade for å kunne innføre den.

– Testen kan medføre at en del kvinner slipper å starte kjemoterapi med bivirkninger, når de ikke har behov for det, sier Slørdahl.

For å få enda mer kunnskap om testen og dens effekt, er det besluttet at all bruk skal inngå i en nasjonal studie.

– Testen har også sine svakheter, og vi håper at den norske EMIT-studien vil bidra til å gi oss enda mer kunnskap, sa Beslutningsforums leder til Dagens Medisin.

En seier for samfunnet

Omtrent 500 brystkreftpasienter kan kanskje slippe unødvendig cellegiftbehandling som en følge av denne testen. Bjørn Naume, overlege ved kreftavdelingen ved Oslo universitetssykehus og leder av Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG), uttalte i forrige uke at det ikke bare en seier for den enkelte, men også for samfunnet. Tapt arbeidskraft er nemlig en av de største samfunnsmessige konsekvensene av kreftbehandling. Mer målrettet behandling og mindre senskader er dermed veien å gå.

– Vi heier på rosa «forskjellsbehandling» som reduserer overbehandling og senskader etter kreft, avslutter Ryel.

Ni metoder skulle vurderes av Beslutningsforum mandag 21. oktober. De besluttet å si ja til innføring av fem av dem.