Storsatsing på forebygging

Det eneste som er bedre enn å kurere kreft, er å hindre at noen rammes. Nå deler vi ut 14 millioner kroner til forskere som skal finne ut mer om hvordan sykdommen best forebygges.

Guro Giskeødegårds interessante prosjekt var blant dem som nådde helt opp i konkurransen. Foto: Karl Jørgen Marthinsen/NTNU.

–Vi fikk inn mange svært gode søknader, konkurransen var veldig hard, og vi har valgt å fullfinansiere de fire beste prosjektene. Dermed sprenger vi rammen, som egentlig var på 10 millioner kroner, forteller Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross

Kreftforeningens mål er tredelt: Vi arbeider for at færre skal få kreft, at flere skal overleve, og at de som overlever, skal ha det så godt som mulig. Forebygging nevnes altså aller først, og det er ingen tilfeldighet. For minst ett av tre krefttilfeller henger sammen med livsstilen vår: Tobakk, alkohol, aktivitetsnivå, kosthold, vekt og soling er blant de kjente risikofaktorene.

–Men vi behøver mer kunnskap om hva som skal til for at vi velger og opprettholder en sunn livsstil. Vi vet heller ikke nok om effekten endret atferd har på risikoen i et livsløpsperspektiv, sier Ross.

Aldri for sent

Nettopp det mener NTNU-forsker Guro Giskeødegård å ha unike forutsetninger for å svare på. Hun mottar nesten 3,9 millioner kroner for å kartlegge data og prøver fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), som siden 1984 er blitt repetert hvert tiende år.

– Vanligvis får man jo bare et inntrykk av situasjonen her og nå. Vi kan følge folk over lang tid, og se hva som faktisk har skjedd når de har endret livsstil. Vi er særlig opptatt av fysisk aktivitet. Reduseres kreftrisikoen også for dem som er godt voksne før de begynner å bevege seg mer? Vår hypotese er at det aldri er for sent, forklarer hun.

Men det er heller aldri for tidlig: Nanna Lien ved Universitetet i Oslo får 4,4 millioner kroner til å undersøke hva som får skoler til å tilby gode tiltak som gratis skolefrukt.

–Vi vet mye om hvilken effekt skolefrukt har på elevenes vaner, og på hvordan ordningen bidrar til å utjevne sosiale forskjeller. Men det er lite forskning på hva som kjennetegner skolene som innfører slike strukturelle tiltak, og på hvordan tiltakene gjennomføres, sier hun.

Skolefrukt blir tema for Nanna Liens forskningsposjekt.

Vektsvingninger

Charlotta Rylander ved Universitet i Tromsø skal undersøke sammenhengen mellom vekt og kreft.

–De fleste tidligere studier har sett på ett målepunkt. Vi har data fra to store befolkningsundersøkelser der deltakerne er blitt veid eller har rapportert kroppsvekt gjentatte ganger over tid. Slik kan vi finne ut hvordan svingninger i vekt påvirker kreftrisikoen, sier hun.

Med 3 millioner kroner fra Kreftforeningen skal Rylander også undersøke hva som karakteriserer personer som går mye opp og ned i vekt.

–Og til slutt skal vi beregne hvor mange krefttilfeller som kunne vært forebygget om varighet, grad og svingninger i overvekt og fedme ble minimert, forteller hun.

Vektvariasjoners virkning på kreftrisikoen, skal Charlotta Rylander finne ut mer om.

Risikabelt arbeidsliv?

Forebygging av kreft i arbeidslivet er også viktig for Kreftforeningen. Jo S. Stenehjem ved Kreftregisteret får snaut 3,2 millioner kroner for å se på samspillet mellom skiftarbeid og eksponering for kjemikaliet benzen som mulige årsaker til de to hyppigste kreftformene blant norske offshorearbeidere: prostata- og tykktarmskreft.

Jo Steinehjem er storfornøyd med å ha fått forskningsstøtte fra Kreftforeningen.

–Veldig gledelig, vi trodde faktisk ikke vi skulle nå opp i konkurransen. Men det er kjempeviktig å undersøke mulige yrkesrelaterte årsaker til to av de største kreftformene i det som fortsatt er en av Norges største næringer, sier han.

Var dette nyttig?