Hvis det ikke blir tatt grep nå, er Kreftforeningen bekymret for at helsevesenet vil knekke før 2040. Derfor tar vi i dag et drastisk grep.
Se for deg at du får en kreftdiagnose i dag. Det er et øyeblikk som snur hele livet ditt opp ned. Men midt i både sjokk og frykt, kan du likevel bli betrygget: Du får hjelp. Du blir møtt av dyktige fagfolk som gjør alt de kan for å gi deg den beste behandlingen, så raskt som mulig. Tre av fire som får en kreftdiagnose i dag, overlever.
Situasjonen i 2040 kan være en helt annen.
Flere eldre og syke
Dere har sikkert hørt det før: Om 15 år er 250 000 flere av oss over 80 år. Det betyr dessverre at mange flere vil få kreft og andre sykdommer som særlig rammer eldre. Samtidig blir det færre hender i helsevesenet, og Norges økonomiske handlingsrom vil være annerledes.
Vi er bekymret for at helsevesenet ikke kan levere den samme gode kreftbehandlingen i 2040, som den behandlingen du kan få i dag.
Kreftforeningen har behov for å si tydelig ifra. Derfor slår vi i dag alarm og leverer et varsel til Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgsorgstjenesten (Ukom). Det å varsle om noe, er alvorlig. Jeg har dyp respekt for Ukom som varslingsinstitutt, og vi bruker det med varsomhet. Likevel opplever vi i Kreftforeningen at vi begynner å gå tom for virkemidler for å få frem alvoret som resulterer i de riktige prioriteringene.
Dette er et drastisk, men nødvendig grep mens det fortsatt er tid til å handle. Vi håper varselet vårt resulterer i en grundig risikovurdering av situasjonen i dagens helsevesen. Og, til syvende og sist, økt handling fra landets folkevalgte.
Knirker i sømmene
Selv om vi har verdens beste helsevesen, så knirker det allerede merkbart i sømmene. Flere kommuner sliter med å rekruttere kvalifisert helsepersonell. Helsekøene vokser. Nye IT-systemer, som Helseplattformen, har skapt store utfordringer. Hvis disse problemene ikke blir tatt tak i, kan det bety at den helsehjelpen dine foreldre får i dag, er mye bedre enn den du vil få når du trenger det.
15 år er kort tid.
Alt det de ansatte i helsevesenet likevel får til, er utrolig imponerende. Kreftsykepleiere løper fra pasient til pasient, leger jobber utover arbeidstiden for å sikre pasientene best mulig behandling. Samtidig forteller de at de stadig oftere ikke strekker til.
I fjor økte sykefraværet for både sykepleiere, helsefagarbeidere og pleiemedarbeidere. Det skaper bekymringsfulle ringvirkninger som rammer alle pasienter, også de med en kreftdiagnose.
Sterkt behov for endring
Hvis grunnmuren i helsevesenet svikter, hjelper det lite med avansert kreftbehandling på toppen.
Politikere i Norge må nå legge partipolitisk strid til side og samle seg om en ambisiøs, langsiktig investeringsplan for helse, slik at helsepersonell i frontlinjen får tid og støtte til å gjøre jobben sin, og motivasjon til å bli værende i den.
En slik langtidsplan bør komme i form av et bredt politisk forlik og inneholde:
- Planer for bemanning frem mot 2040
- Planer for investering i digital omstilling
- Planer for utdanning av riktig helsepersonell
- Planer for investering i bygg og behandlingsutstyr
Jeg synes synd på den helseministeren som skal forsøke å redde helsevesenet i 2040 hvis ikke politikerne tar ansvar i dag. Jeg håper alle som stiller til valg i høst forstår alvoret: Med mindre vi satser på helsevesenet nå, risikerer vi å stå i en helsekrise om få år. Helse er en viktig del av beredskapen vår!