Vondt i hjertet

Det var 1987, og statistikken for overlevelse av akutt myelogen leukemi var ikke oppløftende. De fleste av vennene hun fikk døde på sykehuset, men hun ville ikke være som dem.

Tonje Rolland på kafe. Foto
Foto: Nicki Twang

Hun ville være normal. Og det er ikke normalt å dø når du er 10, vel? 

Da tilbakefallet var et faktum et drøyt år senere, var statistikken enda mer nedslående. Nå måtte legene ty til eksperimentell behandling, og fikk en ekstra sterk cellegift.

Immunforsvaret ble satt i sjakk, igjen. Tonje kastet opp, igjen. Og igjen, og igjen – i løpet av de tre årene gjorde hun seg ferdig med å spy; aldri noen gang har magen vrengt seg i voksen alder.

Tonje ble kreftfri. Etter to år som heltidssyk, isolert fra omverdenen, gledet hun seg til å leve igjen. Men et halvt år etterpå kjente hun seg plutselig så sliten.

Hvor mye tid er tapt?

Det var slitasje på hjertet som gjorde 13 år gamle Tonje så sliten. Den knalltøffe behandlingen hadde satt spor, og i flere år tok hun hjertemedisiner. 

– Legen sa jeg ikke kunne bli jagerflyger, men ellers var alt mulig, forteller hun. Det var blant annet mulig å få barn, men etter at hun fødte som 30-åring, sviktet hjertet igjen.

Nå var legene bekymret. Pumpeeffekten var lav – halvparten av normalen for voksne på hennes alder. Hun kom til hektene igjen, med legenes klare formaning: Unngå å bli gravid på ny. Det vil ikke hjertet ditt tåle.

Spor – rett i hjertet

I dag er hun 44, og sønnen har nådd 13 år – samme alder som hun selv hadde da hun en vårdag tok på seg en stor rosa caps og ble en del av klassebildet.

Folk sier jeg skal være glad for at jeg overlevde. Det er jeg, men savnet, det at jeg håpet sønnen min skulle få en søster eller bror, det er der jo likevel …

Det er ingen ytre tegn til at hjertet pumper for halv maskin, men opp en bakke eller trapp må hun ta seg en pause. Det er uvant, det er ikke henne.

Som freelance innspillingsleder i filmbransjen er situasjonen krevende. De siste årene har hun sagt nei til store jobber, hun må vite på forhånd hvor mye kveldsarbeid en film innebærer.

Tonje blir ofte sliten. Men situasjonen er også mentalt krevende. 

Det som preger meg mest er at jeg hele tiden tenker på hvor mye kortere levetid jeg har på grunn av dette. Jeg tør ikke spørre legene om akkurat det. 

Legene passet godt på kroppen til 10 år gamle Tonje den gang for over 30 år siden. Nå må hun passe på den selv. 

Behandlingen reddet livet hennes, men den satte også spor – rett i hjertet.

Var dette nyttig?