Takket være fem tabletter kan Tomm feire jul i år

Takket være fem tabletter kan Tomm feire jul i år

En eldre mann med briller sitter på en sofa med en rød kapsel i hånden og ser nøye på den.

I fjor høst var lungene til Tomm Slater (65) så fulle av væske at han så vidt klarte å puste. Han var sikker på at han skulle dø. 

Oktober 2023. Tomm har funnet en ledig stol på venteværelset i 1. etasje på Kreftsenteret ved Ullevål sykehus. Snart er det hans tur til å bli ropt opp og vist inn til kreftlege Vilde Haakensen. Han titter bort på kona si Bente, og barna Gina og Patrick. Han vet at de er redde for beskjeden som skal komme.  

Selv er han helt rolig. At han skal dø får han ikke gjort så mye med. 

Hjerneslaget var på en måte hell i uhell, for på bildene de tok oppdaget legene flekker på skjelettet mitt.

Tomm Slater

Ungdomskjærester

Flekkene på skjelettet viste seg å være lungekreft med spredning. Svaret kom som et sjokk. For Tomm var det ensbetydende med døden.

– Jeg hadde aldri hørt om noen som hadde overlevd lungekreft. To venner av oss døde av lungekreft for noen år tilbake, minnes Tomm og ser bort på kona Bente. Hun nikker bekreftende.

– Da var jeg ganske redd. Jeg holdt maska foran Tomm, men ute på gangen rant tårene.

Gjennom 49 år har det vært de to. I en felles vennegjeng fant de hverandre kun 15 og 16 år unge. Tomm var den snille og kjekke storebroren til Bentes venninne. Med tiden har de fått to barn, og fem barnebarn. For Tomm har familien betydd alt i denne usikre tiden.

Visste ikke om han levde til jul

Utover høsten fikk Tomm behandling, en kombinasjon av cellegift og immunterapi, som kroppen dessverre responderte dårlig på.

– Jeg ble helt slått ut. Noe så enkelt som å gå på do var umulig. Senga var kun to meter unna badet, men jeg klarte ikke å komme meg dit. Jeg var altså så dårlig, og sikker på at jeg kom til å dø.

– Vi visste ikke om han levde til jul, sier Bente.

«Du skal ikke dø nå»

På Kreftsenteret på Ullevål sykehus har Tomm og familien funnet veien til kreftlege Vilde Haakensens kontor. De blir bedt om å sette seg.

Tomm ønsker ikke å bli holdt på pinebenken. Han har forsont seg med det som skal komme. 

– Jeg vet at jeg skal dø, sier han.

– Dø? Du skal ikke dø nå. Vi har behandling som jeg tror du vil ha god nytte av, svarer legen, lettere tilbakelent med et smil om munnen.

Hva i all verden er det hun prater om, tenker Tomm.

Han humrer når han tenker tilbake på øyeblikket som endret alt. Skulle det virkelig være håp likevel?

Ble bedre over natta

Det viste seg at Vilde hadde fått svar på nye prøver som slo fast at Tom hadde en spesifikk genforandring i kreftcellene som kunne angripes med ny, målrettet behandling. Tomm skulle ta fem små, røde tabletter hver dag. To på morgenen. Tre på kvelden.

– Formen ble bedre fra én dag til en annen. Det er det villeste jeg har vært med på, forteller Tomm, mens han rister begeistret på hodet.

Takket være ny kreftmedisin kunne Tomm gå fra å vite at døden nærmet seg til å tro på at han skulle få leve. Det var en lettet og glad mann som gikk ut sykehusdørene en sen novemberdag i fjor, akkurat i tide til å feire jul sammen med familien.

Håp for fremtiden

Tomm blir ikke kvitt kreften, men medisinen har gitt ham uvurderlig tid. Tid til å se barnebarna vokse opp, tid til å gå tur med hundene Tia og Isa og tid til å feire 50 år som kjærester med Bente.

– Datteren min lurte fælt på hva som ville skje den dagen kreften kanskje begynner å spre seg igjen. Da kunne Vilde fortelle at de har flere medisiner som jeg kan prøve, og at det er mer på vei. Det gir meg håp om at jeg skal få oppleve mange julefeiringer i fremtiden sammen med de jeg er glad i.