Stråling fra mobiltelefoner, sendemaster og trådløst nett

Det finnes ulike typer stråling. Stråling fra mobiltelefoner, strøm- og høyspentlinjer er ikke-ioniserende stråling, og omtales gjerne som elektromagnetiske felt (EMF).

Elektromagnetisk stråling fra høyspentlinjer kalles for lavfrekvente felt, mens det kalles radiobølger for trådløs kommunikasjon. Målinger har vist at de nivåene vi utsettes til daglig av elektromagnetiske felt ikke er helseskadelige (DSA).

Et samarbeidsforum (dsa.no) er opprettet for å dekke samfunnets behov for informasjon om elektromagnetisk stråling og helse.

WHOs internasjonale kreftforskningsinstitutt, IARC, følger forskningen på stråling nøye. IARC har klassifisert elektromagnetisk stråling (pdf) fra sendere og høyspentanlegg som muligens kreftfremkallende (Gruppe 2B). Bakgrunnen for denne klassifiseringen er at man ikke kan utelukke en mulig sammenheng, og at det er begrenset med bevis fra forskning. Det er behov for å vite mer om eventuelle effekter. Slike effekter er ikke nødvendigvis helseskadelige. IARC skal i løpet av 2025 gjøre en risikovurdering av 5G.

På nettsiden til The National Cancer Institute i USA finner du mer informasjon om elektromagnetisk stråling og helse.

Stråling fra ulike typer kilder

Radiobølger fra trådløs teknologi skal ikke medføre helsefare så lenge nivåene er under anbefalte grenseverdier (DSA). Målinger viser at eksponering fra trådløs teknologi ligger langt under grenseverdiene.

Det finnes enkelte studier som peker på en mulig sammenheng mellom bruk av mobiltelefon og en spesiell type kreft i hjernen. Det er da snakk om mye og langvarig bruk, og at man holder telefonen opp til øret. I andre studier har dette ikke kunnet bekreftes. På grunn av denne usikkerheten har det internasjonale kreftforskningsinstituttet IARC klassifisert stråling fra mobiltelefoner i det som heter kategori 2B. Denne kategorien brukes når det er begrenset med bevis fra forskning, og at man derfor ikke kan utelukke en mulig sammenheng.

For å være føre var, og få minst mulig stråling mot hodet, kan du velge å bruke håndfriutstyr eller høyttalerfunksjonen når du snakker i mobiltelefon.

WHO anbefaler at det fortsatt forskes på effekt av mobilbruk, fordi kunnskapen om langtidseffekter er begrenset. Dette gjelder spesielt for barn og unge. Mer informasjon om forskning på helseeffekter og trådløs teknologi kan leses hos Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

WHO har samlet spørsmål og svar om 5G (who.int) (engelsk)

En stor studie fra 2024 med gjennomgang av forskning på mobilbruk og kreftrisiko fra 1994 til 2022 fant ingen sammenheng mellom mobilbruk og hjernekreft (sciencedirect.com). De fant heller ingen sammenheng mellom mobilbruk og andre typer kreft i hode eller hals. Hvor mye eller lite du prater i mobilen kunne heller ikke kobles til økt risiko for kreft i hode eller hals. Et viktig argument forskerne mener underbygger deres konklusjon, er hvordan mobilbruken har økt betraktelig uten at andelen som får hjernekreft har økt tilsvarende.

Informasjon om stråling fra andre lands kreftforeninger

Eksponeringen fra trådløse nettverk er så lav at det er usannsynlig at opphold i nærheten gir negative helseeffekter. Forskning har til nå ikke konkludert med  at stråling fra trådløse nettverk eller mobilantenner fra basestasjoner (dsa.no) øker risikoen for kreft. Enkelte har uttrykt bekymring for strålingen fra automatiske strømmålere. Det foreligger heller ikke her forskning som tilsier at det er kreftfremkallende.

Les mer om 5G og radiosignaler på Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) sine nettsider.

Det er ikke dokumentert noen negative helseeffekter ved eksponering for høyspentanlegg, så lenge magnetfeltene er lavere enn grenseverdiene (DSA). At magnetfeltene holder seg innenfor fastsatte grenser, må utredes hvis nye anlegg skal etableres eller nye bygg i nærheten av anlegg skal settes opp.

Det har imidlertid vært en liten usikkerhet når det gjelder risiko for leukemi hos barn som vokser opp tett inntil høyspentlinjer (fhi.no). Nye studier vil forhåpentligvis få frem mer kunnskap om dette. Derfor har myndighetene er føre var-prinsipp når det gjelder barn i nærheten av denne typen anlegg (DSA).

Andre helseeffekter enn kreft

I tillegg til å undersøke om stråling gir risiko for kreft, forskes det også på andre mulige helseeffekter. Eksempler er redusert sædkvalitet, adferdsendring, el-overfølsomhet og effekt på barns mentale utvikling.

Kreftforeningens arbeid er knyttet til det som er relevant for kreftrisiko. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har mer informasjon om trådløs teknologi og helseeffekter.

Var dette nyttig?