Nye forskningsresultater viser at ulikhet mellom kreftsvulster kan gi viktig informasjon.
Forskere ved Universitetssykehusene i Oslo og Bergen har utført genetiske analyser av kreftceller som har spredd seg fra tarmen til leveren. Resultatene viser at graden av ulikhet mellom kreftsvulster kan gi viktig informasjon.
Grad av ulikhet mellom svulster
Anita Sveen, forsker i Ragnhild A. Lothes gruppe ved Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus, har undersøkt vevsprøver fra 134 levermetastaser, hentet fra 45 pasienter med tarmkreft med spredning. For hver av prøvene analyserte forskerteamet endringer i arvematerialet (DNA kopitallsanalyser).
De fleste pasientene hadde mer enn én spredning til leveren, og i de tilfellene kunne Sveen sammenligne de genetiske endringene mellom hver svulst.
Ved hjelp av bioinformatiske analyser av de genetiske endringene utviklet Sveen et mål på hvor ulike metastasene var fra hverandre, beskrevet som graden av ulikhet (heterogenitet). Deretter ble funnene sammenlignet med informasjon om pasientenes sykdomsforløp, behandling, tilbakefall og overlevelse.
Ulikhet kan forutsi prognosene
Forskningsresultatene (plos.org) viste at pasienter med høy grad av ulikhet mellom metastasene hadde dårlige prognoser. Men ikke alle med spredning til leveren hadde like dårlige prognoser.
– Pasientene med få genetiske endringer, og som i tillegg hadde levermetastaser som var genetisk like hverandre, hadde en bemerkelsesverdig god prognose, forteller Anita Sveen.
Mot nye tester i klinikken
Analyser av graden av ulikhet mellom svulster er i dag ikke i bruk i klinisk sammenheng. De genetiske analysene som brukes i vurderingen av behandling for tarmkreft med spredning er basert på én enkelt prøve per pasient, oftest fra den opprinnelige svulsten i tarmen.
De nye resultatene viser at kreftceller som har spredd seg til leveren ikke alltid er like hverandre, og at graden av ulikhet kanskje bør vurderes ved nye behandlingsstrategier.
– For å inkludere en ny type analyse av genetisk ulikhet mellom svulster som har spredd seg fra tarmen til leveren, trengs det mer omfattende analyseverktøy i klinikken enn det som benyttes i dag. Dersom vi kan bekrefte disse funnene i en større studie, blir neste steg å utvikle enklere diagnostiske tester som kan brukes i klinikken, sier Sveen.
Hvem har nytte av en omfattende operasjon?
Å fjerne de delene av leveren som innehar kreftceller som har spredd seg fra tarmen er en omfattende operasjon. Dessverre får et stort antall pasienter som gjennomgår denne behandlingen tilbakefall.
– Resultatene fra studien vår er et første steg på veien for å bidra til å avgjøre hvilke pasienter som har best nytte av kirurgisk fjerning av spredningssvulster i leveren, sier Sveen.
Forskningssamarbeid og gaver fra frivillige
Studien er ledet av Ragnhild A. Lothe (OUS) og Per Eystein Lønning (HUS), og er delvis finansiert av støtte fra Kreftforeningen. Anita Sveen mottok i 2015 et 3-årig karrierestipend fra Kreftforeningen.
– Gaver fra frivillige bidrar i stor grad, og er viktige for arbeidet med å videreutvikle den kliniske betydningen av denne forskningen, og vår gruppe har gjennom mange år vært støttet av Kreftforeningen, sier Sveen.
Over 4000 tusen nordmenn får diagnosen tarmkreft hvert år. Både i Norge og internasjonalt er et stort antall forskere engasjert i å finne bedre behandling for denne pasientgruppen.
– Gjennom et samarbeid med kliniske forskere ved OUS startet vi i 2013 et større forskningsprogram på tarmkreft med spredning til lever. Vi er nå godt i gang med å verifisere resultatene fra denne studien i en ny gruppe pasienter med tarmkreft, og foreløpige data ser også ut til å gi ny viten om respons på medikamentell behandling, avslutter hun.