Huskelappen for gode samtaler

Tenk over ulike situasjoner du kan møte, og hvordan du vil møte disse. Snakk gjerne med dine med-frivillige både før og etterpå.

Vis at du lytter og er til stede

Opptre rolig, gi konsentrert oppmerksomhet. Husk tommelfingerregelen: «Du har to ører og en munn».

Avklar forventninger

Hvilken tid, rammer og rolle du har, og hva du kan hjelpe med her og nå. 

Hvis du ikke vet hva du skal si, kan du si nettopp det

Det er vanlig å føle seg utilstrekkelig i møte med vanskelige tema, men det er godt for den som oppsøker deg at du kan tåle å ikke ha svarene. La den andre snakke. Still åpne spørsmål.

Du er ikke verdensmester, men en ryddehjelp og veiviser

Du trenger ikke finne løsninger, men for de fleste hjelper det å fortelle for å sortere tanker. Det er ikke forventet at du som frivillig skal kunne mye om kreftsykdom og behandlingsforløp, men at du kan ta imot tanker, spørsmål, følelser og vise til hvor personer kan oppsøke mer hjelp.

Bære heller enn trøste

Unngå setninger som «Han kommer nok til å bli frisk igjen» «Det går nok bra!». Tål stillhet og pauser, bekreft gjerne det den andre sier.

På deg selv kjenner du ingen andre

Ha fokus på den andre sin opplevelse og det du blir fortalt. Bidra heller med spørsmål og innspill enn råd og sammenligning med dine erfaringer.

Vær varsom for andres grenser

Vær varsom for andres grenser for berøring, og for hva de ønsker å dele. Er du usikker kan du spørre.

Hold på hemmeligheter

Husk taushetserklæringen du har signert på. Fortell den andre at det som er sagt blir mellom dere, med mindre dere avtaler noe annet.

Sørg for en god avslutning

Oppsummer, bekrefte om det skal skje noe videre, og takke for samtalen.

Var dette nyttig?