Hadde Geir Atle Paulsen (50) ventet seks måneder til med å gå til legen, hadde han risikert at føflekkreften spredde seg til alle lymfene. – Da ville jeg kanskje aldri noensinne blitt kreftfri.
Det begynte med at Geir Atle ble ordentlig solbrent som 15-åring, da han sovnet i solen under en sydentur. På det tidspunktet hadde han ikke en eneste føflekk på kroppen, men stadig flere dukket opp i årene som fulgte. Spesielt på overkroppen.
– Jeg gikk regelmessig til legen for å få sjekket føflekkene. Alle som én var friske, men i 2020 oppdaget jeg en ny, rødaktig flekk ved skulderen. Legen beroliget meg først med at den var ufarlig. Men etter hvert begynte den vokse seg større, til den ble stor som en ert. Da den begynte å klø, bestilte jeg ny legetime.
To uker senere fikk han beskjeden, som snudde livet på hodet: Han hadde føflekkreft med spredning til to lymfer, og måtte gjennom både operasjon og immunterapi. Behandlingen pågikk et helt år. Geir Atle beskriver året som knalltøft.
Sjekket seg hver 6. måned
Etter kreftbehandlingen gikk han til kontroll hos onkolog hver sjette måned, i tillegg til kontroller hos hudlege. Og slik ble en ny mistenkelig føflekk oppdaget, nylig:
– Jeg dro til Radiumhospitalet for et par uker siden og fikk fjernet en føflekk på venstre tinning. Den viste seg å være forstadiet til kreft – melanom in situ. De fjernet et område på fem ganger fem centimeter – en centimeter dypt –som legene analyserer, for å se om de fikk fjernet alt.
Kirurgen mener at alt er fjernet, klinisk sett. Foreløpig må Geir Atle vente på svar, men han håper at flere tar grep. Særlig menn er utsatte, mener han.
Menn må skjerpe seg
– Jeg har blitt en forkjemper for solvett. Særlig er vi menn altfor trege med å gå til legen. Det må vi tør – det er ikke legebesøket som er farlig. Hvis du merker en forandring i huden, eller det dukker opp en klump, er det bedre å gå og sjekke om det er noe.
Han jobber av og til utendørs, og smører seg med faktor 50. I tillegg har alltid en liten «stick» i vesken, i tilfelle han må ut på en middag med jobben der folk vil sitte ute. Men det har han ikke alltid praktisert:
– Jeg har inntrykk av at det er en klassisk mannefelle. I mange år bodde jeg i hus med stor hage. I løpet av sommeren brukte jeg utallige timer i stekende sol på plenklipping, ordne i hagen og vaske bil, uten å smøre meg i det hele tatt.
Jeg husker at jeg tenkte at solen i seg selv ikke er farlig. Bare jeg holdt meg unna solarium – som jeg visste utgjorde fare for kreft – ville det gå bra.
Kreft er en realitetssjekk
Geir Atle beskriver seg som en typisk mann, som litt naivt tenkte at det ikke skjer meg. Nå vet han at det kan skje alle. Han smører seg alltid, tar pauser fra solen midt på dagen og sørger alltid for å ha tilgang på skygge.
– Du kan si at å få kreft, er en realitetssjekk. Du er ikke udødelig. Hadde jeg ventet seks måneder til, kunne kreften spredt seg til alle lymfene. Da hadde jeg aldri noensinne blitt kreftfri, og trolig gått på livsforlengende tiltak. Å ikke kunne jobbe og livet består av en dag om gangen. Jeg tror ikke jeg hadde blitt gammel, sier han.
Han grøsser av tanken, samtidig som han er takknemlig for at han fikk sjekket seg tidsnok.
– Ikke gå i mannsfella. Beskytt deg mot solen og gå til legen hvis du mistenker noe, avslutter han.