186 millioner til livsviktig forskning

– Dette får enorm betydning for pasienter over hele landet, fastslår generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross etter å ha gitt 25 toppforskere opptil 8 millioner kroner hver i Kreftforeningens største forskningstildeling noensinne.

Ingrid Stenstadvold Ross storkoste seg da hun ringte rundt og overrasket lykkelige forskere med beskjeden om at de får forskningsmidler fra Kreftforeningen. FOTO: Jorunn Valle Nilsen

Ross forteller at kvaliteten på søknadene i den årlige utlysningen av forskningsmidler aldri har vært høyere. Særlig gleder hun seg over at flere forskningsprosjekter utenfor de tre største byene er blant dem som nådde helt opp, i beinhard konkurranse mellom 143 søkere.

For spredning av kunnskap reduserer spredning av kreft. Og at kresne, internasjonale fageksperter ga tommelen opp for prosjekter ved Universitetet i Tromsø, Stavanger universitetssykehus, Sørlandet sykehus og Sykehuset i Vestfold, vil ifølge Ross bidra til at flere pasienter snart får ypperlig behandling nær der de bor.

– I fjor gikk alle midlene til forskere i Oslo, Bergen og Trondheim. Vi har jobbet hardt for å stimulere også andre sterke miljøer til å levere gode søknader, og jeg er så stolt over at det har lykkes. Både fordi den lokale kompetansen vil øke, og fordi mange kreftsyke vil få delta i kliniske studier der de hører hjemme, poengterer hun.

Kreftforeningens største årlige forskningstildeling

  • Hver høst deler Kreftforeningen ut mange millioner til kreftforskning.
  • I år gir Kreftforeningen 186 millioner til 25 ulike forskningsprosjekt.
  • Pengene kommer fra testamenter, gaver, medlemskap og midler samlet inn gjennom aksjoner som Krafttak mot kreft og Rosa Sløyfe.
  • Det var stor variasjon i søknadene hva gjelder forskningsfelt, kreftformer, behandlingsformer og tilnærminger. Mange handler om immunterapi, men det er også mange som vil forske på stråleterapi, utvikling av nye medisiner og persontilpasset behandling.
  • Kreftforeningen er en av Norges største bidragsytere til kreftforskning, og har gjennom tidene delt ut over 6,5 milliarder kroner.

Rause givere

Ved Universitet i Tromsø får professor Terje Johansen 8 millioner kroner til å prøve å sabotere den komplekse prosessen som får kreftceller til å bli resistente mot kreftmedisiner.

– Jeg kjenner stor glede og takknemlighet. Å opprettholde forskning av høy kvalitet over hele landet er alfa og omega, særlig blant oss som jobber på universiteter tilknyttet sykehus som diagnostiserer og behandler pasienter. Og så kjenner jeg jo et ekstra ansvar ved tanken på at dette er innsamlede midler, sier han.

Jeg kjenner stor glede og takknemlighet. Å opprettholde forskning av høy kvalitet over hele landet er alfa og omega

Professor Terje Johansen
Terje-Johansen
Foto: Christian Halvorsen

For det er det.  Absolutt alle millionene i det som er den største tildelingen Kreftforeningen noen gang har foretatt, kommer fra givere.

­­– Fra folk som har kjøpt Rosa sløyfe, gitt penger i Krafttak mot kreft-aksjonen, betalt medlemskontingent eller løpt for kreftsaken. Her er gaver fra privatpersoner og næringsliv, det er jule- og bursdagsgaver og testamenter. Det er dette spennet i giverglede som gjør at vi kan fordele denne rekordsummen, sier en dypt takknemlig Ross.

Stor bredde

Det er stor variasjon i prosjektene – fra grunnforskning til kliniske studier – noe som synliggjør bredden i det norske forskningsmiljøet.

Kart over hvor i landet vi deler ut midler
Midlene er spredt til miljøer i hele landet.

Men noen tendenser er tydelige:

Å forstå mer av hvorfor noen pasienter har nytte av en behandling, andre ikke, og å utvikle metoder for å øke effekten hos flere, er målet for åtte av prosjektene som får støtte. Hele sju av dem involverer immunterapi – som går ut på å stimulere kroppens immunforsvar til å drepe kreftceller.

Professor og kreftlege Anne Hansen Ree ved Akershus universitetssykehus er en av dem som forsker i dette landskapet. Hun får 8 millioner kroner som gjør det mulig å inkludere alle landets seks universitetssykehus i en studie der pasienter som har tarmkreft med spredning, behandles med en kombinasjon av immunterapi og cellegift.

Anne Hansen Ree
Foto: Jorunn Valle Nilsen

Nå får pasienter over hele landet vært med på studien, og det betyr utrolig mye.

Professor og kreftlege Anne Hansen Ree

­­­– Nå får pasienter over hele landet vært med på studien, og det betyr utrolig mye. Tusen, tusen takk til Kreftforeningen! sier hun.

I tillegg har generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross merket seg at fire mottakere får midler til å forske på stråleterapi, en behandling veldig mange kreftpasienter er gjennom.

– Vi vil at flest mulig skal overleve, men også at de skal ha god livskvalitet etterpå. En mer presis og skånsom strålebehandling kan bidra til det, slår hun fast.

Disse prosjektene får støtte

Etter at internasjonale, uavhengige eksperter og brukerrepresentanter hadde vurdert totalt 143 søknader, kom 25 prosjekter gjennom nåløyet. Prosjektene som får støtte er under plassert i fire kategorier.

Er du en av forskerne som søkte om støtte fra Kreftforeningen, og nysgjerrig på hvem som vurderte alle søknadene? En oversikt over fagfellene finner du her (PDF).

Bedre behandling: Effektiv behandling gir bedre overlevelse. Vi skal finne de beste behandlingene så raskt som mulig.

Småcellet lungekreft (SCLC) utgjør 15% av lungekrefttilfellene. SCLC vokser og sprer seg raskere og har høyere dødelighet enn ikke-småcellet lungekreft (NSCLC). Overlevelsen har økt betydelig for NSCLC de siste 20 årene, men i liten grad for SCLC, som har vært gjenstand for lite forskning.

Gjennom en internasjonal studie har vi vist at høydosert strålebehandling forlenger overlevelsen hos pasienter med sykdom i begrenset stadium (LS). Første mål med prosjektet er å gjennomføre endelige analyser og finne ut om flere også blir kurert.

Immunterapi er det viktigste fremskrittet i kreftbehandling de siste årene. Gjennom en annen internasjonal studie blir vi blant de første til å finne ut om immunterapi også forlenger overlevelsen hos pasienter med LS SCLC.

Alle SCLC-pasienter får i dag samme behandling selv om vi vet at det er stor variasjon i effekt. I dette prosjektet vil vi undersøke om kunstig intelligens (AI) kan brukes til å lese av snitt fra kreftsvulster for å identifisere de pasientene som har effekt av høydosert strålebehandling og immunterapi. Videre vil vi undersøke kreftcellene i disse snittene for å forstå hva AI-modellen vektlegger i sine analyser.

Vi vil også etablere en musemodell for å identifisere de kreftcellene som sprer seg til hjernen, samt teste effekt av hver enkelt behandling (cellegift, immunterapi og strålebehandling) og nye behandlinger.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Bjørn H. Grønberg ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Det er et kjent faktum at fedme forårsaker sykdommer som diabetes og hypertensjon. Men fedme kan også forårsake kreft. Fra nye studier vet vi nå at fedme er skyld i omkring 500.000 nye krefttilfeller hvert år. Dette reiser spørsmålet: hvordan kan overvekt utøve en så dramatisk effekt på svulster.

Dessverre er dette fortsatt ukjent. I dette prosjektet arbeider vi med en ny og spennende hypotese som setter søkelys på hvordan ulike celletyper innad i tumoren samarbeider eller forhindre hverandres funksjoner, og hvordan dette er forskjellig mellom individer som lider eller ikke lider av fedme. Forskjell i andelen av de ulike celletypene i tumoren, men også plassering av dem innad i tumoren, samt ulikhet i hvilke celler som interagerer med hverandre, kan være en mulig forklaring på hvorfor man observer at fedme fører til kreft.

I dette prosjektet ønsker vi å adressere dette grunnleggende helseproblemet ved kombinert bruk av analyser av pasientprøver, musemodeller og molekylærbiologiske teknikker. Ny innsikt basert på resultater fra disse studiene, vil ytterligere bli brukt til å utvikle potensielt nye terapistrategier for (spesifikk) behandling av den stadig økende befolkningen av overvektige kreftpasienter.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Nils Halberg ved Universitetet i Bergen

Vi søker å optimalisere effekten av immunterapi ved å kombinere med utvidet strålebehandling og å finne ut hvilke pasienter som responderer på denne behandlingen og hva som er resistensmekanismene for de som ikke responderer. Slik søker vi å lage behandlingskombinasjoner som gjør at flere pasienter vil få langvarig effekt av immunterapi.

I den kliniske COM-IT-2 studien randomiseres pasienter til immunterapi (med eller uten cellegift) alene eller sammen med strålebehandling av så store deler av tumorvolumet som mulig. Effekt og toleranse av kombinasjonsbehandling skal vurderes i tillegg til at vi vil studere immunresponsen ved effekt og ved progresjon.

Immunresponsen i svulstvevet studeres med å identifisere immunceller, kreftceller og måle aktiviteten til de ulike cellene. I tillegg føler vi med på cytokiner (signalstoffer) og immunceller i blodet før og under behandling for å se hvilke immunmekanismer som stimuleres og hemmes i ulike faser av behandlingen.

Denne informasjonen skal brukes til å foreslå tilleggsbehandling for de pasientene som ikke får effekt av den aktuelle behandlingen. Målet er en større klinisk studie for å kunne tilby en behandling som vil øke effekt, overlevelse og livskvalitet for disse pasientene.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 919 000 kroner.

Prosjektet ledes av Vilde Drageset Haakensen ved Oslo Universitetssykehus

Immunterapi har bedret prognosen til mange kreftpasienter. Likevel er det mange pasienter som ikke oppnår varig respons. Derfor er det viktig å forstå de molekylære mekanismene bak behandlingsresistens og finne markører for å persontilpasse immunterapi.

Derfor har vi gjennomført en klinisk studie på resistens mot immunterapi i melanom, en kreftform med særlig høy mortalitet i Norge. Vi utfører en dyp analyse av prediktive responsmarkører i vevsprøver, en avgjørende forutsetning for effektiv presisjonsmedisin. Vårt primære mål er å definere en prediktiv markør for immunterapi.

Vår hypotese er at AXL-reseptoren fører til svikt av immunterapi. Ved hjelp av avanserte molekylære analyser av vevsprøver sammen med moderne dataanalyse, kan vi finne forhold i svulstene som predikerer pasientens utfall.

Forventet utkomme av prosjektet er en ny prediktiv markørsignatur for immunterapi og forbedret forståelse av mekanismer for hvordan AXL-hemming bedrer immunterapi i pasienter. Dette er særlig viktig for å fremme presisjonsmedisin i kreftbehandling, og for å maksimere det vitenskapelige utbyttet av vevsprøver samlet inn i en akademisk klinisk studie med Norske pasienter.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av James Lorens ved Universitetet i Bergen

Standardbehandling av eldre pasienter med høy-risiko prostatakreft uten spredning er enten hormonbehandling eller watchful waiting ved de fleste skandinaviske behandlingsentre. Årsaken er at man tror at direkte tumorbehandling (strålebehandling/ kirurgi) av eldre menn vil gi mye bivirkninger uten å gi overlevelses- eller livskvalitetsgevinst. Vi vet at eldre pasienter ofte verdsetter livskvalitet høyere enn forlenget levetid.

Denne studien undersøker om direkte behandling av høy-risiko prostatakreft uten spredning hos eldre pasienter (≥75 år) forbedrer pasientens livskvalitet på sikt (ved å forbedre kontroll av kreftutviklingen), og om det i tillegg forlenger livet.

Studien er et samarbeid mellom flere skandinaviske prostatatsentre i regi av Scandinavian Prostate Cancer Group (SPCG). Det planlegges rekruttering av 980 pasienter (cirka 500 i Norge) som vil bli fulgt i 10 år etter randomisering.

I tillegg til livskvalitet og overlevelse vil vi se på flere andre behandlingseffekter som for eksempel behov for sykehusinnleggelser og tilleggsbehandling, hyppighet av spredning og helseøkonomiske aspekter.

Studien vil også gi verdifull informasjon om hvordan rekruttering, randomisering og oppfølging av eldre pasienter fungerer i en slik studie.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 877 000 kroner.

Prosjektet ledes av Sven Löffeler ved Sykehuset i Vestfold.

Behandling av kreft med immunterapi representerer et stort gjennombrudd, og gjør at flere kreftpasienter nå lever lenger. Men fortsatt er det mange pasienter som ikke har nytte av denne typen behandling. En av utfordringene er å overvinne effekten av regulatoriske T-celler i tumorvevet. Dette er spesialiserte T-celler med normal rolle å hindre uønskede immunresponser i kroppen og hindre angrep av eget vev.

Med avanserte metoder vil vi karakterisere regulatoriske T-celler fra tumorvev og blod, blant annet ved å se på genuttrykket i hver enkelt celle. Dette vil avsløre om regulatoriske T-celler i tumorvev er forskjellige fra de vi finner i blod. Ved hjelp av maskinlæring kan vi definere unike genprofiler til de ulike undergruppene av regulatoriske T-celler, og disse kan vi benytte til å analysere genekspresjonsdata fra store kohorter av kreftpasienter.

Vi vil teste ut om ulik forekomst av tumor-residente regulatoriske T-celler kan fungere som en biomarkør som kan predikere for behandlingsrespons ved immunterapi. Slike biomarkører vil kunne benyttes ved en presisjonsimmunonkologi-tilnærming. Vi vil også teste ulike strategier for hvordan vi kan hemme regulatoriske T-celler i tumor, uten at regulatoriske T-celler i blod påvirkes.

Målet er at denne formen for behandling skal kunne øke effekten i kombinasjon med annen form for immunterapi, slik at flere pasienter lever lenger.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 965 000 kroner.

Prosjektet ledes av June Helen Myklebust ved Oslo universitetssykehus.

Pasienter som rammes av kreft i bukspyttkjertelen, har dessverre svært dårlige framtidsutsikter. Bare 15% av dem lever mer enn 5 år. Dette henger sammen med at sykdommen ofte oppdages i en sen fase, hvor den ikke lenger kan kureres.

I denne studien vil vi finne fram til nye diagnostiske metoder basert på analyser av blodprøver, som kan brukes til å påvise sykdommen i en tidlig fase. Det viser seg nemlig at vi kan gjenfinne arvestoff fra kreftceller i blodprøver fra pasientene, i form av såkalt sirkulerende tumor-DNA (ctDNA). Vi har utviklet svært følsomme metoder for å påvise ctDNA, som vi vil videreutvikle og validere i denne studien.

Deretter vil vi finne ut om metodene kan brukes til å påvise kreftsykdommen på et tidligere stadium, ved å undersøke blodprøver fra kreftpasienter, friske kontrollpersoner og personer med høy risiko for å få kreft i bukspyttkjertelen. I tillegg vil vi undersøke om påvisning av ctDNA kan være nyttig for pasienter som har langtkommet kreft i bukspyttkjertelen, spesielt med tanke på å måle effekten av behandling.

I et samarbeidsprosjekt med andre forskningsgrupper undersøker vi om gjentatte målinger av ctDNA kan gi nyttig informasjon ved uttesting av en ny og lovende behandlingsform der ultralyd brukes for å bringe cellegift lettere inn i svulsten.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Oddmund Nordgård ved Helse Stavanger.

Tarmkreft rammer mange, og nesten halvparten opplever at sykdommen sprer seg til andre organer i kroppen. De fleste får i en slik situasjon beskjed om at de dessverre har uhelbredelig kreft som ikke kan oppdages av immunsystemet.

I våre tidligere pasientstudier observerte vi at når en mye brukt cellegift som kalles FLOX dreper svulstceller, kan immunsystemet bli aktivert fordi det gjenkjenner proteiner som blir frigjort fra svulsten. Det ga opphavet til vår METIMMOX-1-studie (2018-2022).

Her har vi sett at en enkelt målbar CT-markør tidlig i behandlingsforløpet, kan forutsi hvilke pasienter som vil ha nytte av vekslende behandling med FLOX og immunterapi, samt at den vekslende behandlingen gir mindre bivirkninger enn FLOX alene.

Disse funnene er bakgrunnen for oppfølgerstudien METIMMOX-2, som mottok forskningsmidler fra Kreftforeningen fra 2021 for å gjennomføres ved tre av landets seks universitetssykehus. De tre øvrige ønsker også å kunne gi sine pasienter tilbud om å delta i METIMMOX-2, som er den direkte årsaken til at vi nå søker midler fra Krafttak mot kreft-utlysningen.

Som i METIMMOX-1 vil pasientene også få målt immunaktivitet i blodprøver med en rekke metoder, samt gjort spesialundersøkelser med MR og tatt vevsprøver fra spredningssvulster, for at vi skal kunne forske på hvordan vekslende behandling med FLOX og immunterapi virker med tanke på fremtidige pasientstudier.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Anne Hansen Ree ved Akershus universitetssykehus.

Tarmkreft som har spredt seg til et stadium hvor svulstene ikke lenger kan fjernes med kirurgi, er ansett som uhelbredelig. I enkelte av disse pasientene er spredningen begrenset til leveren, og levertransplantasjon er et nytt behandlingstilbud som potensielt kan gi langtidsoverlevelse og kur.

Oslo universitetssykehus har vært en pioner for utviklingen av levertransplantasjon for denne pasientgruppen, men mangelen på leverdonorer tilsier en streng prioritering. Bedre utvelgelse av pasientene er avgjørende for å forbedre behandlingseffekten og hindre unyttige levertransplantasjoner.

I dette prosjektet vil vi gjøre grundige analyser av arvematerialet og proteinene i pasientenes svulster, og utvikle modeller som kan forutsi utfallet etter transplantasjon. Dette vil utgjøre grunnlaget for nye og bedre kriterier til å velge de pasientene som vil ha best nytte av behandlingen.

Vi vil også dyrke en «levende biobank» av pasientenes egne kreftceller i laboratoriet. Under riktige vekstvilkår vil kreftcellene utvikle seg til «mini-svulster» som kan testes for sensitivitet for en rekke ulike kreftmedikament. Slik legemiddelutprøvning kan brukes til å velge det mest effektive medikamentet for hver enkelt pasient. Vi vil gjennomføre en klinisk studie hvor pasienter som har tilbakefall etter levertransplantasjon tilbys behandling som er skreddersydd på denne måten.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 400 000 kroner.

Prosjektet ledes av Anita Sveen ved Oslo universitetssykehus.

Bukspyttkjertelkreft er en sykdom der 15% får venøse blodpropper per år, derfor anbefales forebyggende behandling med antikoagulasjon. Arteriell blodpropp er et underkjent problem hos disse pasientene, illustrert av våre data der 28% av pasientene med bukspyttkjertelkreft fikk iskemisk hjerneslag mens de fikk antikoagulasjonsbehandling for venøs trombose.

Det finnes ikke prospektive studier av bukspyttkjertelkreft med arteriell blodpropp som endepunkt, men det er indikasjoner på at arteriell blodpropp forkorter levetiden eller gir invalidiserende plager hos disse pasientene. Blodplatehemmere, som klopidogrel, forebygger arteriell blodpropp, men blodplatehemmere har aldri blitt testet som forebyggende behandling ved bukspyttkjertelkreft.

Videre er årsaken til at pasienter med bukspyttkjertelkreft så lett får blodpropp dårlig forstått. Vi vil gjøre en stor randomisert fase III studie på 626 pasienter med bukspyttkjertelkreft der alle får lavdose apixaban forebyggende mot venøs blodpropp og randomiseres mellom tillegg av klopidogrel 75 mg x 1 eller ingen blodplatehemmer. Samtidig tar vi blodprøver fra pasientene og sammenlikner med partnere eller venner uten kreft for å finne ut hva som gjør at bukspyttkjertelkreft så lett gir blodpropp. Studien er et samarbeid mellom 9 norske sykehus.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Anders Erik Astrup Dahm ved Akershus universitetssykehus.

Mer kunnskap om kreft: Ny kunnskap gir nye muligheter. Vi skal finne flere svar på hvordan kreft oppstår og utvikler seg.

Kolorektal kreft (CRC) er for tiden den nest største dødsårsaken til kreft over hele verden. I Norge er det den vanligste kreftsykdommen, og rammer rundt 7 % av befolkningen. Tidlig påvisning og optimalisert kirurgi har bidratt til å øke overlevelsen til CRC-pasienter, men når metastaser oppstår, synker overlevelsesraten, noe som gjør et vesentlig behov for å identifisere nye behandlinger som forhindrer og stopper metastasering.

Hovedmålet med prosjektet er å gi innsikt i hvordan CRC-dannelse, vekst og metastaser reguleres. CRC har sin opprinnelse i tarmepitelet, et lag av absorberende celler omgitt av muskelvev (glatt muskel). Vi vet allerede at kreftceller ikke fungerer alene; miljøet de vokser i vil bestemme deres evne til å utvide seg og bli metastaserende. Mange forskjellige celletyper i dette miljøet er i stand til å regulere kreftcelleaktivitet, og i dette prosjektet tar vi sikte på å studere rollen til en spesifikk understudert partner; det glatte muskelvevet.

Vårt tidligere arbeid har vist at den glatte muskelen produserer molekyler som er i stand til å endre oppførselen til dette epitelet, og påvirker til og med tumordannelse. Vi vil bruke state-of-the-art teknikker for å analysere hvordan dette glatte muskelvevet endres i svulstene og dets støttende rolle som opprettholder svulstdannelse og til og med metastaser.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 6 222 000 kroner.

Prosjektet ledes av Mara Martin Alonso ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Brystkreft er den ledende dødsårsaken blant kvinner, mens de tidlige stadiene er overbehandlet på grunn av mangel på prognostiske markører. Epidemiologiske studier koblet brystkreft til døgnklokken – et system som gir adaptive fordeler i et miljø i endring. Det er fortsatt en gåte hvordan døgnklokken modulerer den fenotypiske plastisiteten til svulsten, en egenskap som driver dens tilpasningsevne og motstand mot terapi.

Dette forslaget utforsker om deregulering av den cirkadiske 3D epigenomorganisasjonen gir næring til den fenotypiske plastisiteten til brystkreftceller. Jeg antar at økt stokastisk epigenetisk variasjon i kreft fremmes av endret genmigrasjon mellom kjernefysiske underavdelinger som instruerer kromatintilstander.

Den resulterende økte epigenetiske variasjonen blir oversatt til fluktuasjoner i sammensetningen av transkriptomet/proteomet til tumorcellene for å drive cellulær heterogenitet som kan forklare denne tilstanden. Vi har oppdaget at tidssignaler koordinerer rytmisk genmigrasjon mellom det transkripsjonelt permissive kjernefysiske interiøret og det undertrykkende laminaet, via kjerneporen.

Målet er derfor å avdekke årsak-og-virkning-forhold mellom deregulering av undertrykkende kjernefysiske rom i brystkreft og døgnforstyrrelser i handel med gener som regulerer fenotypisk plastisitet, for å avdekke tidlige prognostiske markører og terapeutiske mål.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 3 184 000 kroner.

Prosjektet ledes av Anita Katalin Göndör ved Akershus universitetssykehus.

Utvikling av resistens mot kreftmedisiner er et stort problem i kreftbehandling. I dette prosjektet vil vi utrede i detalj hvilke mekanismer og viktige faktorer som regulerer nedbrytning av mitokondrier ved selektiv autofagi utløst av behandling med kreftmedisinene gemcitabin og cisplatin. Disse medisinene brukes i behandling av flere fremskredne, tilbakevendende og metastatiske kreftformer.

Autofagi (gresk; selvspising) er en renovasjons -og kvalitetskontrollprosess i cellen våre. Skadde og giftige cellekomponenter gjenkjennes og omsluttes av en dobbeltmembran vesikkel (blære) som kalles autofagosom. Autofagosomet smelter sammen med lysosomer som utgjør cellens søppeldestruksjonsanlegg. Her brytes alt ned til byggesteiner og resirkuleres. Mitokondriene er cellens kraftstasjoner som genererer energi, men også de som sender beskjed om at cella skal dø når den utsettes for dødelig skade av f.eks. behandling med kreftmedisiner. Kreftmedisinene gemcitabine og cisplatin skader mitokondrienes DNA. Dermed brytes de skadde mitokondriene ned ved autofagi (mitofagi).

Hvordan dette skjer ønsker vi å finne ut av. Når mitokondriene blir fjernet ved mitofagi kan de ikke sende ut signaler om at cella skal dø. Cella overlever da behandling med kreftmedisiner. Dette utnytter kreftcellene. Vi vil finne ut av dette slik at man i framtida kan stoppe mitofagi under kreftmedisinbehandling.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Terje Johansen ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

Hvilken rolle epigenetiske endringer i friske celler har for kreft senere i livet, er omdiskutert.

Vi har nylig gjort et stort gjennombrudd innen dette feltet. I en populasjonsbasert studie har vi vist at unormal metylering av BRCA1-genet i noen av cellene i kroppen, gir en langt større risiko for bryst- og eggstokkreft senere i livet (akseptert som muntlig presentasjon ved årets ASCO). Vi har også vist at metyleringen av BRCA1 skjer tidlig i fosterlivet, og affiserer mange ulike organer i kroppen.

Den direkte sammenhengen mellom BRCA1-metylering i normalceller og kreftceller hos affiserte individer er imidlertid ikke studert.  Vi vet heller ikke hvordan BRCA1-metylerte celler er fordelt i de organene der kreften oppstår.

I denne studien vil vi undersøke konkordans mellom BRCA1-metylering i blodceller og kreftceller hos 532 pasienter med brystkreft og 200 pasienter med eggstokkreft. Vi vil i tillegg undersøke allel-spesifikk konkordans for å kunne si noe om i hvor stor grad metylerte kreftceller må stamme fra metylerte normalceller.

Vi vil også undersøke fordelingen av BRCA1-metylerte celler i normalt brystvev hos pasienter med metylerte kreftsvulster. Slik vil vi undersøke om metylering er jevnt fordelt i vevet, eller om enkelte regioner og/eller enkelte melkeganger har en anrikning av metylerte celler, og således utgjør «høyrisiko-områder».

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 993 000 kroner.

Prosjektet ledes av Stian Knappskog ved Universitetet i Bergen.

Melanoma er en av de mest dødelige former for kreft. Norge har svært høy forekomst av melanoma på verdensbasis med 2 338 nye registrerte tilfeller i 2020 (ca 100 000 i USA).

Immunonkologi med bruk av «checkpoint»-inhibitorer representerer et gjennombrudd innen kreftterapi, spesielt som behandling mot melanom. Dessverre virker ikke «checkpoint»-inhibitorbehandling hos alle melanom-pasienter, dette på grunn av ulike resistens mekanismer. En slik resistensmekanisme er WNT-signalveien.

Vi har utviklet en ny inhibitor av WNT-signalveien og demonstrert at denne inhibitoren har effekt i en melanom-musemodell. Siden det ikke eksisterer musemodeller for alle ulike variantene av melanoma, vil vi nå utvikle en «tumor-on-a-chip»-plattform som kan benyttes til å utprøve samt persontilpasse bruk av WNT-inhibitorer innen immunonkologi.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 990 000 kroner.

Prosjektet ledes av Stefan JK Krauss ved Oslo universitetssykehus.

Kreft i bukspyttkjertelen er en svært alvorlig diagnose. Mens det for mange kreftformer har blitt gjort store fremskritt i diagnostikk og behandling de siste årene, er dette ikke tilfelle for bukspyttkjertelkreft. Sykdommen er derfor nå den fjerde vanligste årsaken til kreftdødsfall i Norge.

Sentralt i sykdomsutviklingen står genforandringer (mutasjoner) i kreftgenet KRAS. Disse kan påvises i minst 90% av svulstene og opptrer tidlig i sykdomsforløpet, nærmere bestemt i celleforandringer som senere kan utvikle seg til en kreftsvulst. Men KRAS-mutasjoner er ikke alene tilstrekkelig for at dette skal skje.

I prosjektet undersøker vi om KRAS-mutasjoner gir opphav til kreft når de opptrer samtidig med stressreaksjoner i bukspyttkjertelvevet. Vi skal benytte to musestammer der den ene har et ødelagt fordøyelsesenzym som gjør at cellene blir stresset. Den andre stammen har en KRAS-mutasjon som uttrykkes spesifikt i bukspyttkjertelen. Kryssing av de to musestammene vil gi økt risiko for kreftutvikling. Vi skal deretter undersøke de molekylære mekanismene som bestemmer denne utviklingen, spesielt med tanke på å finne hvilke gener som opp- og nedreguleres.

Målet er å forstå i detalj de prosessene som gir opphav til bukspyttkjertelkreft. På denne måten håper vi å øke mulighetene for forebygging av sykdommen og legge et grunnlag for bedre behandlingsalternativer i fremtiden.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Anders Molven ved Universitetet i Bergen.

Celleforandringer og kreft på livmorhalsen skyldes infeksjon med humant papillomavirus (HPV). Kun 1 % av kvinner med lette (CIN1) og 30% med sterke forandringer (CIN2-3) utvikler kreft, mens 70-80% av CIN1 og 20-40% av CIN2-3 går tilbake uten behandling.

I mangel av analyser som kan plukke ut de som vil utvikle kreft, følges alle kvinner likt. CIN1 følges hver 6-12 måned med kontroller, og samtlige kvinner med CIN2-3 opereres, dvs en bit av livmorhalsen fjernes (konisering). Konisering kan medføre komplikasjoner som blødning, infeksjon, sammenvokst kanal, samt økt risiko for tidlig fødsel i påfølgende svangerskap.

Forskningsgruppen vår har lang erfaring med studier som omhandler prognostiske markører for kreft, og kombinerer nå denne kunnskapen med nye metoder for å finne markører som kan forutsi hvilke CIN-forandringer som vil utvikle seg til kreft og hvilke som vil gå tilbake. I denne studien ser vi på allerede innsamlet vevsmateriale fra 500 CIN1 og 500 CIN3 pasienter for undersøkelse av: 1) mRNA og protein uttrykk i vevet med cellulær og romlig informasjon og fokus på immunrespons, 2) HPV genotype, og 3) registerdata som inneholder klinisk informasjon som alder, antall fødsler og bruk av immundempende medisiner. 4) Store datamengder vil kreve avanserte modeller for å identifisere potensielle biomarkører som kan forutsi utfallet av celleforandringer på livmorhalsen.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 964 000 kroner.

Prosjektet ledes av Anne Cecilie Dæhli Munk ved Sørlandet sykehus.

I 2015 gjorde vi en ny oppdagelse i laboratoriet, nemlig hvordan små blærer (endosomer) inne i cellene kobler seg til et blærenettverk (ER). I disse koblingene blir endosomene utstyrt med molekyl-motorer som kan frakte dem ut til cellemembranen. Vi kaller denne transporten for “ER-End“-veien.

I enkelte kreftformer er en hyperaktiv ER-End-vei forbundet med lavere overlevelse. Vår forskning viser at ER-End-veien stimulerer cellene til å vokse og invadere omkringliggende vev. Nå ønsker vi å forske videre på hvordan ER-End-veien kan forverre kreftsykdom.

Vi har spennende foreløpige resultater som viser at ER-End-veien kan bidra til å rense tumor for rester av døde celler, som ellers ville ha forstyrret tumorvekst. I tillegg har vi oppdaget at små miniblærer som tømmes ut av kreftcellene kan klebe seg til friske naboceller og overføre kreftcellenes egenskaper.

Vi tror at ER-End-veien også bidrar til dette og synes det er viktig å få det undersøkt. Når vi oppsummerer, forstår vi hvorfor en hyperaktiv ER-End-vei kan være med på å gjøre en tumor mer aggressiv og gi mulighet for spredning. Kan vi i framtiden identifisere og eliminere kreftceller som har hyperaktiv ER-End-vei?

Vi vil starte med å teste ut i laboratoriet om disse cellene har spesielle angripelige pigger på overflaten som friske celler ikke har, og se om de dør ved behandling med ulike typer legemidler.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 931 000 kroner.

Prosjektet ledes av Camilla Raiborg ved Oslo universitetssykehus.

Svært mange kvinner som får diagnostisert brystkreft overlever sykdommen, men for kvinner med spredning til andre organer (metastaser) er sjanse for helbredelse lav.

Opphavet til metastaser er kreftceller som har forflyttet seg fra svulsten i brystet og kan ligge i vevet i andre organer i årevis. De lymfeknutene i armhulen som drenerer lymfe fra brystet (tumor drenerende lymfeknuter; TDLN) påvirkes tidlig i spredningsprosessen og er et av de første interaksjonspunktene mellom svulsten og vertens immunsystem.

Ny kunnskap om rollen disse lymfeknutene har i dyremodeller, gir nå et behov for å forstå deres rolle ved spredning, anti-tumor immunitet og respons mot immun terapi hos pasienter. På samme måte har studier av kreftceller i benmarg (BM) vist samsvar med risiko for tilbakefall. Kunnskapen om mekanismer som kontrollerer trinnene fra «sovende» kreftceller i lymfeknuter eller i benmarg til aktiverte celler som kan danne sprednings svulster er hovedsakelig hentet fra dyre-modell systemer.

I dette prosjektet ønsker vi å forstå, dvs. «dekode» interaksjonene mellom den utviklende verts-responsen (immunsystemet) og utviklingen av spredningssvulster. Dette kan gi mulighet for å introdusere nye behandlings muligheter, slik som å aktivere immunsystemet til å bekjempe kreftcellene tidlig i sykdomsforløpet – for å hindre spredning hos flere brystkreftpasienter.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Hege Elisabeth Giercksky Russnes ved Oslo universitetssykehus.

Celler i kroppen sammenligner seg med naboceller og utkonkurrerer og eliminerer relativt svakere celler. Denne normale prosessen kalles «cell competition» og er viktig for at kroppens organer skal forhindre for tidlig aldring og forringet helse.

Nyere funn i dyremodeller har vist at tumorceller kan opptre som superkonkurrenter og drepe nærliggende celler i tumorens mikromiljø for å vokse og spre seg. Når denne evnen hindres vokser ikke tumorceller i mus.

På tross av disse spennende funnene vet vi veldig lite om; 1) hva som fører til tumorcellers superkonkurrerende evner, 2) hvilke molekylære mekanismer som er involvert eller, 3) hvordan det kan stoppes for å hindre tumorvekst.

I dette prosjektet benyttes en tumormodell i bananflue for å studere mekanismen for hvordan tumorvekst foregår ved superkonkurranse med det mål for øye å finne nye angrepspunkter for å svekke tumorvekst. Vi vil kartlegge hvordan genuttrykk, proteiner og metabolisme endres i tumor og nabocellene når en konkurransesituasjon oppstår.

Basert på dette vil vi utføre et genetisk screen i bananfluen ved å endre genene som styrer prosessene som ble identifisert, enten i tumor eller i nabocellene. Slik vil vi identifisere de molekylære mekanismene som utfører celle-celle konkuranse. De molekylære mekanismene som utfører celleutkorrurering er mulige mål for fremtidig behandling for å hindre tumorvekst.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Tor Erik Rusten ved Universitetet i Oslo.

Immunterapi er en revolusjonerende kreftbehandling, men virker fortsatt ikke for alle lungekreftpasienter. For å forbedre effekten av immunterapi, er kombinasjonsbehandling med stråleterapi lovende.

Stråleterapi virker ved å skade DNA. Cellene reagerer da ved å starte signalkaskader som styrer reparasjonsmekanismer. Disse er kjent å være viktige for tumorens strålefølsomhet. Men i tillegg tyder nye forskningsfunn på at slike signalkaskader også påvirker immunresponser mot tumoren. Denne sammenhengen er trolig svært viktig, men er imidlertid lite forstått.

Hovedmålet med dette prosjektet er å forstå mekanismene for hvordan disse signalkaskadene, som startes av stråling, påvirker immunresponsen. Dette vil bli undersøkt i ikke-småcellet lungekreft. Resultatene vil kunne anvendes til å forbedre framtidig kombinasjonsbehandling med immunterapi.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 750 000 kroner.

Prosjektet ledes av Randi Syljuåsen ved Oslo universitetssykehus.

Cellene våre har en kjerne som inneholder kromosomer, som er arvestoffet vårt. Denne kjernen er omgitt av en hinne, en såkalt kjernemembran, som er viktig for beskyttelsen av kromosomene slik at de beholdes intakt og ikke får mutasjoner.

Kreftceller kjennetegnes ved at de har skader på kromosomene. Ofte fører disse skadene til at fragmenter, og i noen tilfeller hele kromosomet, havner utenfor kjernen. Der danner de avvikende strukturer kalt mikrokjerner og DNA-broer. Disse strukturene er også omsluttet av membraner.

Nylig er det vist at kromosomer som er omsluttet av disse membranene etter hvert brekker opp i små biter. Dette fører til at det skjer en dramatisk økning av antall mutasjoner og en rask utvikling av kreft. Hvordan skadene kan eskalere så dramatisk i mikrokjerner og DNA-broer er fortsatt uklart.

Vi ønsker å se om membranene som omslutter mikrokjerner og DNA-broer ikke gir den samme beskyttelsen som kjernemembraner. Dette vil vi gjøre ved å analysere hva som skjer med dem når de etableres og når de skades. Målet vårt er å gi en detaljert oppklaring av disse mekanismene. Dette vil bidra til å gi forskere og klinikere kunnskapsgrunnlag til å utvikle nye kreftbehandling.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 999 000 kroner.

Prosjektet ledes av Marina Vietri ved Oslo universitetssykehus.

Solide tumorer, slik som prostatakreft (PCa), har utviklet evnen til å overleve det ugunstige mikromiljøet de vokser i, med lav pH, lav oksygentensjon og dårlig næringstilførsel. De oppnår dette gjennom presis modulering av signalveier, der en av nøkkelkomponentene er stressignalering fra det endoplasmatiske retikulum (ER).

Når cellen er utsatt for unødig stress, vil det aktiveres protektive ER-stressignalveier, samlet under betegnelsen utfoldet proteinrespons (Unfolded Protein Response, UPR), for å opprettholde cellulær homeostase.

Vi fant nylig at PCa-celler kaprer to av de kanoniske UPR-banene formidlet av IRE1 og PERK for å overleve. Begge disse er konsekvent oppregulert i human PCa og spiller nøkkelroller i progresjon av kreften. Det nøyaktige molekylære nettverket som regulerer IRE1 og PERK-signalering og deres interaksjoner med hverandre, samt med andre signalveier, er imidlertid ikke kjent.

I dette prosjektet vil vi bruke et reportersystem utviklet hos oss som vil tillate oss å kjøre et genombredt CRISPR-screen for å undersøke det molekylære nettverket bak IRE1- og PERK-signalering og identifisere knutepunkter. Disse vil så bli angrepet i modellsystemer in vitro og in vivo for å evaluere deres terapeutiske potensial i PCa. Dette prosjektet vil bidra til fundamental kunnskap om UPR i relasjon til PCa og kan også resultere i translasjonelle applikasjoner av klinisk omfang.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 805 000 kroner.

Prosjektet ledes av Fahri Saatcioglu ved Universitetet i Oslo.

Flere skal unngå kreft: Mange krefttilfeller kan forebygges. Vi skal jobbe for at flere får et liv uten kreft.

Assistert befruktning er forbundet med økt risiko for uheldige svangerskapsutfall, og det er en bekymring om det også kan påvirke senere helse. Noen studier viser økt kreftrisiko hos barn født etter assistert befruktning, men det er uklart om det er assistert befruktning eller andre faktorer som forklarer risikoen.

De eldste som ble unnfanget med assistert befruktning i Norge er nå midt i 30-årene, og det har manglet studier av kreftrisiko etter barnealder.

‘Vi fant nylig at det var forskjeller i epigenetiske markører mellom nyfødte unnfanget med assistert befruktning og naturlig unnfangede. Spesielt fant vi forskjeller i et kjent gen (BRCA1) som er assosiert med noen kreftformer, deriblant brystkreft.

Vi vil bruke norske helseregistre og undersøke om personer unnfanget med assistert befruktning har økt kreftrisiko som unge voksne. I tillegg vil vi bruke data fra Den Norske Mor, Far og Barn studien og studere om epigenetiske markører ved fødsel er stabile eller endres frem mot voksen alder.

Spesielt vil vi undersøke om forskjellene i epigenetiske markører i BRCA1 fortsatt er til stede frem mot voksen alder. I tillegg vil vi undersøke om de epigenetiske forskjellene vi fant ved fødsel gir forskjellig gen-ekspresjon.

Mer kunnskap om epigenetikkens rolle i kreftutvikling, og om assistert befruktning spiller en rolle, kan føre til bedre screening og identifikasjon av risikogrupper

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Siri Eldevik Håberg ved Folkehelseinstituttet.

Et bedre liv med og etter kreft: Kreft gjør livet vanskelig. Vi skal bli bedre til å behandle alle, og sikre et velfungerende kreftforløp.

Kronisk fatigue (CF) er en tilstand med utmattelse, både fysisk og mental, som kan ramme opptil 1/3 av overlevere etter kreft. Årsakene er i stor grad ukjent og gode behandlingsmuligheter mangler.

En hypotese er at biologiske forandringer i kroppen utløser eller i hvert fall medvirker til at noen får CF, for eksempel endringer i betennelsesprosesser eller i metabolismen. I så fall er det sannsynlig at dette kan måles i blodprøver. Men hva skal man måle?

Vi vil nå gjøre forsøk der vi undersøker blod før og etter behandling hos pasienter med bryst- eller lymfekreft som er kartlagt bredt med spørreskjema, legeundersøkelser og blodprøver fra 2016 og fremover, også hvem som får CF. Vi vil undersøke over 7000 faktorer i blod samtidig, altså se etter «nåla i høystakken» ved å lete svært bredt.

Dette er en tydelig forskjell fra tidligere studier som har bestemt på forhånd hva man leter etter og hva man tror er viktig for å utvikle CF. Vi har gjort liknende studier i sykdommer med ukjent årsak før, inklusive utmattelsessykdommen myalgisk encefalopati (ME). Med moderne statistikk kan vi se etter mønstre i blodprøvene som mulig forteller om årsaker og mekanismer i CF og som mulig åpner for nye behandlingsmuligheter. Funn fra denne første delen av studien vil senere tas videre i andre pasientgrupper med CF og vi vil gjøre biologiske studier for å bedre forstå mekanismene bak funnene.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 2 001 000 kroner.

Prosjektet ledes av Alexander Fosså ved Oslo universitetssykehus.

Vil du støtte forskning på kreft?

Ved å støtte Kreftforeningen gir du livsviktig støtte til kreftforskning, gode omsorgstilbud og en sterkere stemme til kreftsaken.

Var dette nyttig?