220 millioner kroner til kreftforskning!

Er du en av forskerne som søkte om støtte fra Kreftforeningen, og nysgjerrig på hvem som vurderte alle søknadene? En oversikt over fagfellene finner du her (PDF).

Immunterapi med sjekkpunkthemmere har bidratt til forlenget overlevelse for kreftpasienter som tidligere hadde begrensede alternativer. Behandlingen virker ved å fjerne bremsene på immunforsvaret slik at det virker mot kreftsykdommen. Dessverre er dette som regel lite effektivt ved kreftformer hvor immunforsvaret i liten grad er aktivert før behandlingen starter. Dette gjelder brystkreft, hvor immunterapi kun er aktuelt for færre enn 1 av 10 pasienter med spredning. I de kliniske studiene ALICE og ICON har vi undersøkt om flere kan få nytte av immunterapi når behandlingen kombineres med en type cellegift som kan ha immunaktiverende egenskaper. ALICE studien viste lovende resultater ved trippel-negativ brystkreft. I desember 2022 ble studien publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Medicine. ICON studien viste ingen gevinst ved hormonreseptor positiv brystkreft, men man observerte effekt hos enkeltpasienter. I begge studier er det innsamlet store mengder biologisk materiale. De utgjør nå en unik mulighet til å forstå hvilke pasienter som kan ha nytte av behandlingen og de underliggende mekanismene som er knyttet til både behandlingseffekt og resistens. Prosjektet integrerer de mest moderne analysemetoder med unike kliniske data i et nordisk samarbeid. Målet er å kunne skreddersy behandling med immunterapi til fremtidens kreftpasienter.

Prosjektet støttes med 8 millioner kroner, som er samlet inn gjennom Rosa sløye-aksjonen.

Prosjektet ledes av Jon Amund Kyte ved Oslo Universitetssykehus.

Vi vil utvikle metoder for å bedre kunne forutsi utfallet for pasienter med levermetastaser fra tarmkreft og pasienter med tarmkreft uten påviste levermetastaser for å velge riktig behandling for hver pasient. Optimalisert, persontilpasset behandling kan gi gevinst for pasienten i form av overlevelse og livskvalitet. Ved bruk av dyplæring (kunstig intelligens), vil vi utvikle verktøy for å automatisk risikostratifisere pasienter basert på bilder av vevsprøver som rutinemessig blir samlet inn som del av behandlingsforøpet.
Vi har tidligere utviklet en markør for prediksjon av pasientutfall etter behandling for stadium II og III tykk- og endetarmskreft, og vil nå utvikle tilsvarende markører for avansert tarmkreft med fokus på lever metastaser. Prediksjoner i metastaser kan bidra til å skille svulster som trenger mer aggressiv behandling fra svulster som kun behøver operasjon. Vi vil også bruke prøver av primærtumor til å vurdere behandlingsmetoder for påvist metastase, og til å indikere sannsynligheten for at pasienten vil utvikle metastase. Vi vil videre bruke dyplæringsmodellen til å identifisere prognostisk relevante biologiske faktorer i levermetastaser, og å studere forekomstene av disse i tidligere sykdomsstadier. Ved å studere pasienter med stadiene I, II, II og IV samt i kreft-relaterte polypper i tarmen, kan vi undersøke når slike faktorer oppstår.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 995 000 kroner.

Prosjektet ledes av NN ved Oslo universitetssykehus.

For behandling av kreft i mage- og tarmkanalene (GIST) har presisjonsmedisin vist seg å være relativt velfungerende. Pasienter med høy risiko for tilbakefall og spredning, blir behandlet med spesifikke medisiner som hemmer kreften. Høyrisikopasienter får tilleggsbehandling i 3 år, men 40 % av pasientene vil allikevel få tilbakefall. For de pasientene som får tilbakefall, viser de fleste først respons på behandlingen, men svulstene endrer seg og utvikler resistens mot behandlingen. Hvordan dette skjer, er ikke godt nok kjent. Det er derfor av stor betydning å forske videre både for å få mer kunnskap om mekanismene som forårsaker kreftsykdommen. Dette vil forhåpentligvis gi oss nye og bedre behandlingsmuligheter for pasientene. Vi skal undersøke måter å fordele høyrisikopasienter i undergrupper, identifisere hvem som vil ha nytte av mer aggressiv behandling, og avdekke behandlingsrelaterte sårbarheter i GIST. Dette vil oppnås ved avanserte genomisk analyser av kliniske kohorter og kreftmodeller på vevs- og enkeltcellenivå. Vi vil validere kromosomal ustabilitet som en prognostisk biomarkør for lokalisert høyrisiko GIST, for å bedre identifisere pasienter som kan dra nytte av tilleggsbehandling. Gjennom biologiske studier vil finne nye avhengigheter for utvikling og resistens, noe som vil være avgjørende for bedre håndtering og behandling av GIST.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Leonardo Andres Meza Zepeda ved Oslo universitetssykehus.

Tykktarmskreft er en heterogen sykdom som krever persontilpasset behandling. Over de siste år har det tilkommet flere behandlingsalternativer for tykktarmskreft som gjør det mulig å tilpasse behandlingen til den enkelte pasient, men problemet er at man i dag ikke har gode verktøy til hverken å bestemme prognosen til den enkelte pasient eller bestemme hvilken behandling den enkelte pasient vil ha best nytte av.
Dette prosjektet vil undersøke tumorvevet med avanserte molekylærbiologiske metoder for å finne molekyler eller molekylære mønstre i tumorvevet som kan fortelle oss hvilken prognose pasienten har og hvilke type medikamentell behandling pasienten vil ha effekt av. Målet er å kunne bruke denne kunnskapen til å etablere biomarkører som kan brukes i klinisk hverdag.
Hvis vi har biomarkører som kan fortelle oss at pasienten har god prognose kan man unngå å gi cellegift og dermed unngå de bivirkninger slik behandling har.
Immunterapi har vist seg å ha effekt på undergrupper av pasienter med tykktarmskreft. Både som forbehandling før operasjon og hos pasienter med spredning til andre organer. Et viktig mål med dette prosjektet er å etablere vevs-biomarkører som kan fortelle oss hvilke pasienter med tykktarmskreft som vil ha effekt av immunterapi. Dette vil ha stor betydning for både overlevelse og livskvalitet hos mange av disse pasientene.

Kreftforeningen støter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Frode Lars Jahnsen ved Oslo universitetssykehus.

På tross av innføringen av effektive screeningprogrammer og vaksiner er livmorhalskreft fortsatt en av de krefttypene som tar flest liv med over 250,000 dødsfall hvert år på verdensbasis. I 2017 viste vi at livmorhalskreftpasienter med neuroendokrin (NET), udifferensiert og adenoskvamøs histologi har særlig dårlig prognose. I mangel av målrettet behandling får disse pasientene stråling og/eller cellegift og responsraten er lav.
Første delmål med prosjektet er å dyrke celler fra kreftsvulstene til disse pasientene. Ved hjelp av ny celleteknologi kan man slå ut et og et gen. I cellene som ikke overlever, er genene som ble slått ut antakelig viktige for kreftutvikling. Disse genene kan man i teorien målrette behandling mot for å stoppe kreftveksten. Dette kommer vi til å teste ut i større behandlingsforsøk. Andre delmål er å gjøre en storstilt genomisk, molekylær, radiomisk, klinisk-patologisk klassifisering av disse sjeldne svulstene for å avdekke ukjente behandlingsmål og biomarkører. Vi har sammen med den anerkjente gynekologen Prof. Santin ved Yale Universitet (USA) nylig sekvensert 65 NETer. I tredje delmål planlegger vi prekliniske studier for å teste spesifikke behandlingsstrategier mot disse svulstene. Det overordnede målet for prosjektet er å identifisere nye behandlinger og biomarkører og slik bidra til innføring av bedre behandling for disse kvinnene.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Mari K Halle ved Universitetet i Bergen.

De fleste pasienter med avanserte kreftformer behandles med sterkt giftige kjemoterapier, noe som medfører tap av livskvalitet og økonomiske byrder for samfunnet. Funksjonell testing av målrettede legemidler har vist fordeler som bedre pasientutfall og individualiserte behandlingsmuligheter i blodkreft og solide svulster.

Presisjonsmedisin er en lovende tilnærming til personlig behandlingsoptimalisering, men utfordringer knyttet til reproduserbarhet og klinisk nytte må løses før rutinemessig bruk. Dårlig prediktive modeller bidrar til høye frafallsrater i kliniske studier, og standarder for legemiddeltestdata mangler.

Kunstig intelligens (AI) kan bidra til å identifisere skreddersydde behandlinger selv for pasienter uten kjente farmasøytisk behandlebare mutasjoner. Dette kan forbedre evnen til å matche pasienter med de mest passende målrettede medisinene og kliniske studiene basert på deres spesifikke medisinske tilstand og egenskaper. I tillegg kan AI hjelpe med å redusere de høye kostnadene, langvarige utviklingsperiodene og høye frafallsratene som er en utfordring i dagens legemiddelutviklingsprosess.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 998 000 kroner.

Prosjektet ledes av Tero natero Aittokallio ved Oslo universitetssykehus.

Myelomatose (benmargskreft) er en kreftform i en type immunceller i benmargen som heter plasmaceller. Veldig få, om noen, blir kurert for denne sykdommen, og så godt som alle pasientene får tilbakefall etter førstelinjebehandlingen. Ved diagnose vet man at resultatene blir bedre jo tidligere man behandler. Dette er ikke undersøkt ved tilbakefall. I tillegg er det de siste årene kommet teknologi som gjør at man kan detektere tilbakefall mye tidligere, men uten at vi vet hva vi skal gjøre med denne informasjonen. Retningslinjene for å starte behandling ved tilbakefall av myelomatose i dag, er at pasienten må fylle visse kriterier forbundet med en relativt stor sykdomsbyrde. Mens man venter på dette øker mengden kreftceller, og noen ganger cellenes aggressivitet. Behandlingen fungerer derfor dårligere.
Vi kan altså måle hvor mange kreftceller pasienten har igjen etter avsluttet førstegangsbehandling og følge disse ved hjelp av en avansert målemetode. Hvis man starter behandling med en gang kreftcellene viser tegn til økning, tror vi dette kan medføre at pasienten lever lenger. REMNANT-studien vil vi undersøke om det går bedre med pasientene hvis behandlingen startes ved de første tegn på økning av kreftmengden, sammenliknet med å vente slik man gjør i dag.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 996 000 korner.

Prosjektet ledes av Fredrik Schjesvold ved Oslo universitetssykehus.

Den optimale behandling av mer aggressiv prostatakreft er fortsatt ikke funnet. Utfordringen ligge i å skille svulstenes aggresivitet på bakgrunn av prostatakreftens komplekse mikromiljø og multifokalitet. Det kan gjøres ved å bedre forstå svulstens varierende romlige forhold, med ulike konsentrasjoner av svulstceller i ulike klumper, og å ved å forstå hvilke, om noen, som føres videre i en spredningsprosess i kroppen, og som til slutt kan ta livet av pasienten. De fleste slike studier har beskrevet primærsvulster, og har analysert genomiske forandringer i et gjennomsnitt av alle kreftcellene ved hjelp av DNA-sekvensering. Så langt har ikke denne innfallsvinkelen gitt klinisk bedre prediktive egenskaper enn dagens metoder. I dette prosjektet benyttes enkelt-celle-teknologi for å bestemme cellesammensetningen fra vevsbiter, basert på gen-ekspresjon og prognostiske og prediktive gensignaturer, ved å se på ekspresjonsvariasjon i subpopulasjoner av celler (inkludert immunceller). Vi vil analysere sammenheng mellom subpopulasjoner med aggressive og ikke-letale svulstegenskaper. Metodene og de prediktive gensignaturenes kvalitet vil bli validert i kliniske kohorter fra tidligere kliniske forsøk, ved å teste assosiasjoner mellom behandlingsvalg og pasientens risiko for tilbakefall, for slik å påvise subgrupper av prostatakreftpasienter med behov for med aggressiv kreftbehandling.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Alfonso Urbanucci ved Oslo universitetssykehus.

Metastaserende brystkreft er en sammensatt sykdom. Hver enkelt metastatisk svulst har et unikt sett med genmutasjoner og et særegent mønster for hvordan disse genene fungerer i kreftcellen. Det har nylig blitt klart at forstyrrelser i interaksjoner mellom gener også er unike og kan drive tumorutvikling. I dette prosjektet vil vi utvikle avanserte beregningsverktøy som kan modellere nettverket av interaksjoner for individuelle kreftceller. Vi vil bruke disse verktøyene til å identifisere spesifikke tumorceller med forstyrrelser i deres nettverksinteraksjoner, og der dette fører til utvikling av brystkreftmetastaser og for å forstå hvorfor enkelte pasienter har mer aggressiv metastatisk sykdom enn andre og hvorfor så mange metastaser ikke reagerer på kreftbehandling. Til slutt vil vi bruke dataintegreringsteknikker for å kombinere disse nettverkene med storskala genomiske signaturer assosiert med medikamentrespons, identifisere potensielle nye behandlingsalternativer som spesifikt retter seg mot individuelle undergrupper av brystkreftmetastaser, og validere våre beregningsmessige forutsigelser ved bruk av legemiddelresponseksperimenter i 3d-modeller som stammer fra brystkreftmetastaser. Oppsummert vil vårt foreslåtte prosjekt bidra til å finne mekanismer som driver hver enkelt brystkreftmetastase, og demonstrere potensialet til presisjonsnettverksmedisin ved metastatisk sykdom.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 988 000 kroner.

Prosjektet ledes av Marieke Lydia Kuijjer ved Universitetet i Oslo.

Hormonreseptor-positive brystkreft trenger hormoner, som østradiol, for å vokse. Onkologer behandler pasienter med østrogenreseptor-positiv kreft ved å bruke medikamenter som hemmer østrogensignalering. Slike terapier reduserer svulstens størrelse, men dessverre utvikler metastatiske og stadium 2-3 pasienter ofte resistens. For å forstå mekanismene bak resistens mot behandlinger, har vi analysert biopsier fra pasienter på enkeltcelle-nivå og på ulike tidspunkter under terapien.Våre banebrytende resultater bidrar til fremgang innen brystkreftforskning og reiser nye spørsmål som vi må besvare for å utvikle effektive behandlinger for pasienter med aggressiv sykdom.Vi oppdaget at metastatiske pasienter har et immunundertrykkende mikromiljø. Kan vi gjenopprette antitumorimmunfunksjonen? Tumorevolusjon under behandlingspress kan føre til resistens mot terapier. Hvilke genetiske endringer driver resistens mot behandling? Vi har analysert T-celles reseptorer på enkeltcelle-nivå. Hvordan kan vi utnytte potensialet til T-celles reseptorer for å utvikle neste generasjons immunterapier?

Prosjektet støttes med 7 831 000 kroner, som er samlet inn gjennom Rosa sløye-aksjonen.

Prosjektet ledes av Xavier K Tekpli ved Oslo universitetssykehus.

Avvikende DNA-metylering, en type molekylær bryter, er et vanlig trekk ved mange krefttyper og er ofte en tidlig hendelse i svulstutvikling. Dette prosjektet antar at denne DNA-metyleringen kontrolleres av spesifikke transkripsjonsfaktorer (TFs), som modulerer genuttrykksrater ved å binde seg til bestemte TF-bindingssteder (TFBS). Til tross for pågående forskningsinnsats, er vår nåværende forståelse av hovedregulatorene som driver denne prosessen på en kreftspesifikk måte, og dens nedstrømseffekt på genregulering som fremmer svulstvekst, fortsatt begrenset. For å takle denne utfordringen vil vår gruppe fortsette å utvikle forutsigelser av høykvalitets TFBS. Ved å utnytte disse forutsigelsene, vil dette prosjektet skape en innovativ beregningsmodell kombinert med funksjonell validering, og gir en omfattende forståelse av koblingene mellom TF-uttrykk, unormal DNA-metylering, målgener og kaskaden av effekter på deregulering av nøkkelbiologiske nettverk. Vår tilnærming vil belyse rekonfigurasjonen av genreguleringsnettverket drevet av unormale DNA-metyleringsmønstre, potensielt fremheve nye biomarkører og terapeutiske mål.

Prosjektet støttes med 7 529 000 kroner, som er samlet inn gjennom Rosa sløyfe-aksjonen.

Prosjektet ledes av Anthony Mathelier ved Universitetet i Oslo.

Brystkreft er den nest mest dødelige kreftformen hos kvinner. Brystkreft består av unormale celler som vokser og deler seg permanent i stedet for å dø over en periode, som normale celler vanligvis gjør. Cellene inneholder en kjerne, som er en liten eggformet struktur som fungerer som hjernen til cellen og inneholder våre gener. Kjernen er beskyttet av et skall som inneholder komponenter kalt lamin. Det finnes forskjellige familier av lamin, som kan beskytte kjernen og genene, men også delta i å overføre meldinger fra innsiden og utsiden av cellen. I mange kreftformer oppfyller ikke lamin lenger sin funksjon på riktig måte, og vi vet allerede at det kan skyldes en endring i antall eller molykelære variant av lamin. Fordi familiemedlem av lamin ikke er tilstrekkelig identifisert i dag, kan det være vanskelig å måle antall og variant. I dette forskningsprosjektet vil vi identifisere alle familiemedlemmene til lamin og telle dem i brystkreftsvulster. Vi vil også bestemme hvilke familiemedlemmer som beskytter kjernen. Til slutt vil vi identifisere hvilke familiemedlemmer som bidrar til ondartet brystkreft.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 968 000 kroner.

Prosjektet ledes av Aurelie Bellanger ved Universitetet i Oslo.

Første steg i spredning av brystkreft er via lymfeknutene, og hele 13% av brystkreftpasientene i Norge har spredning til lymfeknutene. Dessverre er rollen til lymfeknutene i spredningen av brystkreft understudert, og de mulige konsekvensene av en slik interaksjonen mellom brystkreftcellene og lymfeknutene er enda mangelfull. I dette studiet vil vi gå i dybden på hvilke endringer som skjer i brystkreftcellene når de møter mikromiljøet til lymfeknutene. Vi vil undersøke om disse interaksjonene og endringene kan være med på å påvirke sannsynligheten for at pasienten kan utvikle spredning til andre organer. En oppdagelse av slike interaksjoner kan lede til utviklingen av spesifikke medikamenter som kan forhindre denne interaksjonen og dermed minke sannsynligheten for spredning. Vi vil også studere om ulike brystkreftpasienter har kreftceller som responderer forskjellig i deres interaksjon med lymfeknutene, og om vi kan skille mellom de pasientene som har farlige kontra ufarlige kreftceller i lymfeknutene. En slik oppdagelse kan ha en direkte påvirkning på hvilke behandlingstyper disse pasientene vil bli tilbudt i framtiden, noe som kan lede til en reduksjon i overbehandling.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Erik Knutsen ved Universitet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

Kreft er en genetisk sykdom som karakteriseres av vevsspesifikke mutasjoner i velkjente kreftdrivende gener. Disse mutasjonene er imidlertid ikke tilstrekkelige for å omdanne normale celler til kreftceller, og lite er visst om de tidlige hendelsene i kreftutvikling. Betennelse er en av de ikke-genetiske faktorene som er kjent for å gi økt risiko for kreft. Formålet med dette prosjektet er å forstå, på et molekylært nivå, hvordan betennelsessignaler samhandler med andre regulatoriske signalveier og onkogene mutasjoner for å drive utviklingen av kreft i bukspyttkjertelen. Bukspyttkjertelkreft er en av de mest dødelige krefttypene, og har ofte svært dårlig prognose. Bedre forståelse av signalveiene som er aktive i bukspyttkjertelkreftceller vil bidra til å utvikle mer nøyaktige diagnostiske tester og mer effektive målrettede behandlinger i fremtiden. Til å starte med vil vi indusere betennelsesreaksjoner i humane bukspyttkjertelceller ved hjelp av kjemisk behandling, og forandringer i cellenes epigenom og genregulerende signalveier vil bli målt ved hjelp av moderne molekylærbiologiske metoder. Deretter vil effekten de identifiserte genomiske egenskapene har på celleproliferasjon studeres i cellelinjer og organoider fra bukspyttkjertelkreft ved hjelp av genredigering.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Biswajyoti Sahu ved Universitetet i Oslo.

mengde og ugunstig lipidsammensetning øker risikoen for prostatakreft. Tidligere forskning har funnet at høyt serumlipidnivå gir økt risiko, mens bruk av lipid-reduserende medisiner er beskyttende mot å få prostatakreft. Vi har videre observert høyere lipidmengde og endret lipidmetabolisme i prostatakreftvev. Ved bruk av MR bilder har studier funnet at størrelsen på fettvevet som ligger rundt prostataen er knyttet til kreftaggressivitet. Disse lipidrelaterte faktorene er tidligere studert hver for seg, men det mangler kunnskap om hvordan de samhandler i hver pasient og gir økt prostatakreftrisiko. I dette prosjektet skal vi koble serumlipidnivåer, multiomics-analyser av prostatavev, MR bilder og bruk av lipidreduserende medisiner for de samme pasientene for å få et fullstendig bilde av lipidmetabolismens rolle i prostatakreft. Formålet med prosjektet er både å kartlegge hvordan prostatakreftcellene bruker fettmetabolisme til aggressiv utvikling og å søke etter kliniske markører som kan gi treffsikre diagnoser. Serumlipidnivå og MR bilder er allerede klinisk brukt kan mulig utnyttes for bedre risikokartlegging av prostatakreft. Vi vil også undersøke hvorvidt lipidreduserende medisiner påvirker lipidnivåene i prostatavevet og om de motvirker aggressiv kreftutvikling.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Maria Karoline Andersen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Prostatakreft skiller seg fra alle andre vanlige kreftformer ved at de fleste pasienter har multiple primære kreftsvulster med helt ulike mutasjoner. Prosjektet, kalt HISSIGPROPP, integrerer såkalte multi-omics-tilnærminger for å forstå denne multifokale naturen til prostatakreft. De mest hissige svulstene, det vil si de som gir opphav til tilbakefall og/eller spredning vil bli identifisert ved å sammenligne mutasjonsmønstre fra metastaser med mønstrene i flere ulike prøver fra primære kreftsvulster fra hver enkelt pasient. Forskningsteamet vil utvide sitt unike sett av parvise hissige og mildere kreftsvulster fra pasienter som utvikler spredning, og benytte molekylære profileringsteknologier til å karakterisere hvilke egenskaper som gjør visse svulster hissige. Dette vil bidra til å forbedre prognostisering og gi individualiserte behandlingsstrategier. Prosjektet kan potensielt forbedre livskvaliteten for kreftpasienter ved å redusere bivirkningene forbundet med tradisjonell behandling. I tillegg vil det bidra til å redusere graden av overdiagnostisering som trolig vil bli en utfordring med utbredt screening. Forskningsteamet vil også fremme samarbeid med pasientorganisasjoner, helsepersonell og industrisamarbeidspartnere for å overføre forskningsresultater til klinisk praksis og utforske kommersielle muligheter, og slik sikre en varig samfunnsmessig gevinst fra prosjektet.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Rolf Skotheim ved Oslo universitetssykehus.

Hvert år dør det rundt 1000 menn av prostatakreft i Norge. Det er derfor mye å hente på å forbedre behandlingen til denne pasientgruppen. For mange av pasientene er risikoen for spredning til andre organer og tidlig død etter behandlingen høy, uten at det fanges opp av de kliniske markørene som brukes når behandlingen planlegges. En forbedring kan oppnås ved å ta hensyn til kreftsvulstens biologi under planleggingen, men det finnes ingen metode for dette i dag. Målet vårt er å finne genomiske biomarkører, det vil si genfeil i krefsvulsten som er karakteristisk for resistent sykdom. Vi bruker moderne teknikker til å studere kreftcellene i sitt rette miljø omgitt av bindevev og immunceller i operasjonsmateriale fra pasienter. Dette vil gi helt ny forståelse av hvorfor noen pasienter utvikler alvorlig sykdom med spredning. Biomarkørene kan brukes til å velge ut pasienter med risiko for spredning, slik at de kan få en mer omfattende behandling. Disse markørene kan også brukes til å bestemme den beste tilleggsbehandlingen for pasientene.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Heidi Lyng ved Oslo universitetssykehus.

Mitose er en nøye kontrollert prosess der morcellen må fordele sitt genetiske materiale nøyaktig og presist mellom de to dattercellene. Kreftceller er i en ond sirkel der de deler seg med skadde kontrollmekanismer, som gjør at det oppstår feil som fører til et ustabilt genom, som igjen gjør at de deler seg enda mer og gjør enda flere feil. Konsekvensene er at de ofte har ekstra kromosomer som gjør det enda mer krevende for dem å gjennomføre mitose presist. Dette kaller vi stresset mitose, som skiller seg fra normal mitose i normale celler og derfor kan utnyttes i terapi.
Vi har nylig identifisert et protein som ikke trengs i normal mitose, men er nødvendig for mitose i kreftceller med stresset mitose. Med utgangspunkt i dette proteinet skal vi teste og utvikle inhibitorer som skader og dreper kreftceller med stresset mitose. Ettersom kreften utvikler seg og forandrer seg, blir det stadig vanskeligere å behandle den og et av kjennetegnene på avansert kreft er avvik i kromosomtall eller struktur. Pasienter med svulster med slike avvik har dårligere prognose enn pasienter med svulster med et normalt antall kromosomer. Vi forventer at vår tilnærmingsmåte kan brukes i behandling av avansert kreft og kan hjelpe pasienter hvor vanlige behandlingsmetoder ikke lenger er effektive.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 998 000 kroner.

Prosjektet ledes av Beata Grallert ved Oslo universitetssykehus.

Utviklingen av kreft krever at for-kreftceller utvikler måter å omgå den begrensede replikative levetiden til humane somatiske celler. I opptil 80-90% av krefttilfeller blir dette formidlet av overuttrykk av komplekset telomerase multiprotein-RNA, som forlenger kromosomendene ved hjelp av en RNA-templat.
Selv om målretting av telomeraseveien er en lovende strategi for kreftbehandling, har det per dags dato ikke blitt godkjent farmakologiske alternativer for å forstyrre onkogen telomeraseaktivitet for regulatorisk bruk, til tross for betydelige fremskritt på dette feltet. Imidlertid har vi nylig vist at mangel på enkelttrådet monofunksjonell uracil-DNA glykosylase 1 (SMUG1) fører til defekter i RNA-kvalitetskontroll, noe som påvirker stabiliteten til telomerase-RNA-komponenten, og gir telomer-dysfunksjon og celledød (upubliserte data). Det viktigste kunnskapsbehovet er å oversette denne oppdagelsen til en terapeutisk anvendelse. Gitt fraværet av effektive SMUG1-hemmere til dags dato, har prosjektet vårt fire primære mål: (i) Optimalisering av SMUG1-hemmere medisinsk kjemi; (ii) In vitro validering av forbedrede molekyler; (iii) Hemming av SMUG1-avhengig kreftcellevekst in vitro og (iv) in vivo ved bruk av en musmodell.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Nicola Pietro Montaldo ved Universitetet i Oslo.

Celler i kroppen vår kommuniserer ved å sende ut signalstoffer som binder seg til antenner, reseptorer, på andre celler og instruerer disse til for eksempel å dele seg eller flytte på seg. Dersom slik celle-til-celle-kommunikasjon kommer ut av kontroll, kan mottagercellene begynne å delfe seg ukontrollert eller invadere annet vev, noe som kjennetegner kreft. Vi har nylig oppdaget en mekanisme i normale celler som sørger for at ukontrollert signlformidling ikke skjer. Vi kaller denne mekanismen simafagi fra de greske ordene for signal og spise. Vi har holdepunkter for at simafagi er satt ut av spill i undergrupper av hyppige kreftformer som lungekreft og prostatakreft, og i dette prosjektet vil vi undersøke betydningen av simafagi i å hindre kreftutvikling. Vi vil også undersøke muligheten for å slå på simafagi i kreftceller slik at de mister sine ondartede egenskaper. Dette vil i så fall gi muligheter til nye angrepspunkter for presisjonsmedisin mot kreft.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Harald Alfred Stenmark ved Universitetet i Oslo.

Kreft fører årleg til om lag 10 000 dødsfall i Noreg. Men kreftforsking gjev stadig ny kunnskap som bidrar til betre diagnose og behandling. Liposarkom er ein sjeldan krefttype som oppstår i fettvev og rammer 30 pasienter i året. Liposarkompasientar har generelt dårleg prognose og behandlinga er som regel ein kombinasjon av kirurgi, cytostatika-behandling og strålebehandling. Desse behandlingsformene kan vera smertefulle og gje store biverknader, og dei er dessverre heller ikkje alltid like effektive. Mangel på detaljert kunnskap om ulikheitar i liposarkomsubtypar, mangel på spesifikke biomarkørar, samt vanskar med fastsetjing av malignitetsgrad hindrar i dag effektiv og pasienttilpassa behandling. Her trengs det meir forsking. Det er kjent at kreftfremjande faktorar kan påverka genuttrykk via epigentiske endringar. Vårt fokus i prosjektet EPICSARC er å identifisere slike epigenetiske faktorar involvert i utvikling av liposarkom, og teste kjemiske og genetiske hemmere av desse faktorane i pasientceller. Nye kjemiske hemmarar som me finn fungerer på pasientceller vil bli grundig testa for om desse tek livet av ein «avatar» eller ondarta liposarkomsvulst som kan vekse i celleskåler. Gjennom eit breit samarbeid med ekspertar vil EPICSARC studere liposarkom for å betra behandlingstilbod for kvar einskild pasient.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Ragnhild Eskeland ved Universitetet i Oslo.

Mange av oss er kjent med mottoet «Aldri aldri gi opp» fra Winston Churchill i forhold til kampen mot nazistene under andre verdenskrig. Ånden i dette mottoet er at uansett hvor hard eller sterk fienden kan virke, bør vi fortsette å kjempe. Mens vi sammenlignet sammensetningen av celler som ble administrert til pasienter som responderte og ikke responderte på behandling, oppdaget vi at noen celler hadde en interessant genetisk profil som gjorde dem i stand til å fortsette å kjempe mot kreft lenger enn andre. Og vi fant også at disse cellene var tilstede i høyere antall hos pasienter som responderte på behandlingen. Vi vet ikke hvorfor noen pasienter hadde disse cellene og andre ikke, men vi ønsker å bruke genetiske manipulasjoner for å gjenskape disse cellene for alle. Vi ønsker å konstruere celler som ikke vil gi opp foran kreft, og vi ønsker å gjøre det ikke bare som vitenskapelig nysgjerrighet, men vi ønsker også å kunne bruke disse cellene i pasienter snart. Det er derfor vi samlet et team av eksperter for å ta seg av klargjøringen av disse cellene i henhold til de strenge kravene fra lovgivere for å sikre at cellene våre vil være effektive og trygge å bruke.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Anna Pasetto ved Oslo universitetssykehus.

Nesten alle kreftrelaterte dødsfall er ikke forårsaket av hovedsvulsten, men av metastaser som dannes fra celler som vandrer fra hovedsvulsten og koloniserer andre organer hvor de kan danne nye svulster. Hvorfor noen celler i en svulst bestemmer seg for å forlate og migrere til nye organer for å danne metastaser, er bare dårlig forstått. I dette prosjektet vil vi undersøke hva som får en tumorcelle til å migrere og danne metastaser. En av de potensielle triggerne til cellemigrasjon er tilgjengeligheten av næringsstoffer. Svulster er ofte fattig i næringsstoffer, og mange kreftceller tar ofte opp ytterligere aminosyrer ved en prosess som kalles makropinocytose eller «celledrikking». Macropinocytoe regulerer også migrering av celler, og celler ofte «drikker» næringsstoffer eller migrerer («drive») i en prosess som kalles «Drink or Drive». I dette prosjektet vil vi undersøke hvorfor celler bestemmer seg for å migrere og danne metastaser. Vi vil teste om lave næringsstoffer er en utløsende faktor for at celler går over til invasiv cellemigrasjon, og hvordan celler føler om de har nok næringsstoffer. Vi vil identifisere viktige proteiner som regulerer denne prosessen og undersøke hvordan de fungerer, noe som vil tillate oss å identifisere potensielle legemiddelmål.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Kay Oliver Schink ved Universitetet i Oslo.

Kvinner med ekstremt høy mammografisk tetthet eller et falskt positivt screeningresultat (tilbakekalt for tilleggsundersøkelser etter screening, uten å få påvist brystkreft) er vist å ha økt risiko for å utvikle brystkreft sammenlignet med gjennomsnittsbefolkningen som inviteres til mammografiscreening. Vi ønsker å tilby kvinner som deltar i Mammografiprogrammet og som enten har ekstremt høy mammografisk tetthet eller et falskt positivt screeningresultat et mer persontilpasset screeningprogram gjennom en ekstra screeningundersøkelse. Kvinner med ekstremt høy mammografisk tetthet vil få tilbud om en undersøkelse med automatisk bryst-ultralyd (ABUS) innen seks måneder etter ordinær screening eller ny mammografi etter ett år, mens kvinner med et falskt positivt screeningresultat etter ordinær screening vil bli tilbudt en ekstra mammografiundersøkelse etter ett år. Studien planlegges utført ved tre brystsentre. Det overordnede målet med studien er å utføre en randomisert kontrollert studie, men før dette kan gjøres må vi kartlegge hvor mange som møter til en slik ekstra undersøkelse. Vi ønsker også å kartlegge hvor mange ekstra brystkrefttilfeller som oppdages og kostnader knyttet til ekstra undersøkelser. Resultatene vil sammenlignes med en historisk kontrollgruppe.

Prosjektet støttes med 6 973 000 kroner, som er samlet inn gjennom Rosa sløyfe-aksjonen.

Prosjektet ledes av Solveig Hofvind ved Kreftregisteret.

Kreftregisteret viser at urologisk krefter øker i den norske befolkningen. Eksponering for miljøfaktorer som skadelige kjemikalier ser ut til å påvirke utviklingen av urologisk kreft i større grad enn genetiske faktorer. Per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS), kjent som «Evighetskjemikalier», er en gruppe persistente og bioakkumulerende kjemikalier som er klassifisert som mulig kreftfremkallende. Noen studier har rapportert økt forekomst av urologisk kreft ved eksponering for PFAS, men det mangler fortsatt klare bevis på populasjonsnivå. Vi vil fylle dette kunnskapshullet ved å undersøke sammenhengen mellom nyre- og testikkelkreft og eksponering for PFAS. Disse kreftformene har hatt økt forekomst etter at PFAS ble introdusert i Norge. Vi vil anvende blodprøver fra «arkivet» Janus serumbank for å reise tilbake til tiden da PFAS ble introdusert, og måle nivåer av PFAS i historiske prøver fra mer enn 1000 pasienter og en like stor kontrollgruppe. Vi utforsker også sammenhenger med yrke og bosted, samt mulige molekylære endringer grunnet PFAS eksponering. Ved hjelp av matematisk modellering skal vi også undersøke dynamikken til PFAS nivåer hos enkeltindivider over tid. Målet vårt er å vurdere risikoen PFAS eksponering utgjør for befolkningen, finne mulige eksponeringsbiomarkører og referanseverdier som kan hjelpe myndigheter verden rundt til å finne forebyggende strategier.

Kreftforeningen støter prosjektet med 6 659 000 kroner.

Prosjektet ledes av Marcin Wlodzimierz Wojewodzic ved Kreftregisteret.

Kreftfremkallende metaller som kobolt og nikkel er viktige i det grønne skiftet, det vil si overgangen fra fossilt brensel til fornybare energikilder. Metallene inngår i batterier, maskiner og spesialstål. Studien vil belyse sammenhengen mellom eksponering for kobolt og nikkel, og risiko for luftveiskreft. Det er kjent at høye eksponeringer gir sterkt økt risiko for lungekreft og nese-bihulekreft, som være svært alvorlige kreftsykdommer. Studiene skal se på risiko blant arbeidstakere i metallproduksjon, og befolkningen i fylker som har, eller som grenser til områder med slik metallindustri. Blodprøver fra eksponerte industriarbeidere undersøkes for molekylærbiologiske endringer. Følgende spørsmål skal besvares:

1. Gir eksponering for kobolt økt risiko for lungekreft? Gir dagens eksponeringsnivåer for nikkel i norsk metallindustri økt risiko for luftveiskreft? Hvordan innvirker konsentrasjon og varighet av slik eksponering inn på risikoen?
2. Har innbyggere i nedslagsområdene for forurensende metallindustri høyere risiko for luftveiskreft?
3. Er det molekylærbiologiske (epigenetiske) forandringer i blod fra metallarbeidere ved dagens eksponeringsnivåer?
   Nytteverdi: Kunnskap om risiko knyttet til dagens miljøeksponering er avgjørende for gode og nødvendige forebyggende tiltak. Påvisning av endringer i blodprøver kan være en måte å overvåke miljøeffekter i utsatte befolkningsgrupper.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 853 000 kroner.

Prosjektet ledes av Tom Kristian Grimsrud ved Kreftregisteret.

Den raske utviklingen i molekyærgenetisk sekvensering og kunnskap om bakenforliggende genetiske mekanismer ved kreft kan forbedre diagnostikk og behandling av barnekreft. Minst 10% av barn og ungdom med kreft har en underliggende predisposisjon for kreft. Slik kunnskap kan ha viktig betydning for behandlingsvalg og videre oppfølging av barnet, kan redusere morbiditet og potensielt mortalitet av sykdom, og kan muliggjøre testing av friske familiemedlemmer som også er i risiko for å utvikle sykdom. Men slik genetisk testing innebærer en rekke psykososiale, etiske og juridiske utfordringer som er i liten grad utforsket vitenskapelig, til tross for at teknologien i stadig større grad tas i bruk i klinisk praksis.
Kunnskapen fra PROTECT-CARE studien vil bidra med nødvendig kunnskap i et ungt fagfelt, og gi muligheter for å bedre klinisk praksis ved kreftpredisposisjonstesting hos barn. Vi vil bidra med viktig kunnskap psykososiale, etiske og juridiske aspekter, om pasienter og foreldres behov for tilpasset informasjon og veiledning ved testing og deres syn på nytte og ulemper i bred forstand. Dette er helt nødvendig kunnskap for å kunne sikre gyldig samtykke, og kunne øke bruken av slik testing uten å øke belastningen på en familie i krise. Det sterke og tverrfaglige samarbeidet mellom klinikere, forskere og brukere i prosjektet, både nasjonalt og internasjonalt er unikt.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Hanne Cathrine Lie ved Universitetet i Oslo.

Å ha en partner eller forelder med kreft er en stor livsbelastning for mange, og kan ha konsekvenser for egen helse, utdanning og arbeidsevne. Likevel er forskningen i all hovedsak rettet mot de som selv får en diagnose. Vi vil undersøke konsekvenser av kreft for pårørende. For brukerorganisasjoner er kunnskap om belastningen på pårørende viktig, og det man lærer fra kreft vil ha overføringsverdi også for andre sykdommer. Aldring gjør at stadig flere vil ha betydelig pårørendeansvar i arbeidsdyktig alder. Å utforme politikk som ivaretar pårørende helse, mestring og arbeidsevne er avgjørende for framtidas arbeidsliv og velferdssamfunnets bærekraft.
Vi svarer på tre hovedspørsmål:

• Hvor mange nære pårørende i arbeidsalder opplever kreft i familien, og hvem er de?
• Hvordan påvirker kreft hos en forelder utdanning, inntekt og familiedannelse hos unge voksne?
• Hvordan påvirker kreft hos en partner helse, arbeid, lønn og bruk av trygdeytelser?

For å svare på spørsmålene, kombinerer vi registerstudier med avanserte kvantitative metoder med kvalitative metoder basert på intervjuer og spørreundersøkelser. Kvalitative funn vil hjelpe oss å tolke mønstre i registerdata, og knytte statistiske funn til fortellinger om ‘levd virkelighet’. I de kvantitative analysene vil vi bruke forskjell-i-forskjell/event study-design og søskenmodeller for å komme nærmere reelle årsakssammenhenger.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 4 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Astri Syse ved Folkehelseinstituttet.