IARC: Brannfolk har økt risiko for kreft

For første gang er hele brannyrket nå klassifisert som sikkert kreftfremkallende av WHOs kreftforskningsinstitutt IARC.

En brannbil.

Undersøkelser, forskning og mistanker har lenge tydet på at brannfolk har høyere risiko for å utvikle kreft enn resten av befolkningen. Nå er det konstatert at brannyrket har en sikker sammenheng med økt kreftrisiko.

– Vi er så takknemlige for at når det brenner, så er det er noen som rykker inn der vi andre rømmer ut. Derfor er det bra at den internasjonale klassifiseringen nå er på linje med det vi gjennom lang tid har sett i ulike studier, nemlig at arbeid i brannyrket fører med seg en økt risiko for kreft, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

Bilde av ingrid Stenstadvold Ross
Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen. Foto: Jorunn Valle Nilsen

WHOs kreftforskningsorgan har nå for første gang konstatert i sin klassifikasjon at brannfolk har økt risiko for kreft.

– Dette er dessverre ikke overraskende, og for oss er det velkjent at hele denne yrkesgruppen, både brannfolk og feiere, har forhøyet kreftrisiko i yrket, sier Tommy Kristoffersen, leder av Brannmenn mot kreft

Bred internasjonal gruppe bak vurderingen

International Agency For Research on Cancer (IARC) er en del av WHO, og er retningsgivende i verden når det gjelder kreft og årsakssammenhenger for ulike risikofaktorer. I en melding går de nå ut for første gang og setter brannyrket i Gruppe 1 (who.int), sikkert kreftfremkallende. Yrket er med det løftet opp to trinn, fra 2b, «muligens kreftfremkallende».

Denne klassifiseringen sier noe om evnen til å framkalle kreftsykdom, men den forteller ikke hvor sterk denne sammenhengen er. Derfor er for eksempel både tobakk og rødt kjøtt, og nå altså også brannyrket, klassifisert under Gruppe 1, altså sikkert kreftfremkallende. Kreftrisikoen knyttet til tobakksrøyking er likevel adskillig høyere en risikoen ved å spise rødt kjøtt eller jobbe med brannslukking.

Sammensatt bilde

Kreftsykdommene utvikler seg svært ulikt, og det er ulike risikofaktorer som kan påvirke utviklingen, og spille inn for ulike kreftformer. De aller sterkeste holdepunktene har forskerne funnet for blærekreft og mesoteliom – en kreftform som i hovedsak har sitt utspring fra brysthinnen.

Portrettbilde av Tommy Kristoffersen.
Tommy Kristoffersen leder Brannmenn mot kreft, og er glad for at IARC nå har konstatert det som yrkesgruppen lenge har følt på kroppen. Foto: Brannmenn mot kreft

I tillegg er det begrensede holdepunkter for at det også kan være en sammenheng med kreft i tarm, prostata, testikler, hud (melanom), samt Non-Hodgkin lymfom.

Utredningen fra IARC peker også på at det er klare beviser for at en rekke biologiske mekanismer og en sammensetning av risikofaktorer kan spille inn for brannfolk.

Tommy Kristoffersen i Brannmenn mot kreft kjenner igjen dette fra hverdagen i brannslukkingens tjeneste.

– Vi kan nevne sot, fluorforbindelser i skum (PFAS, PFOS), mange kjemiske stoffer i brannrøyk, dieseleksos og skiftarbeid blant kreftårsakene som er knyttet til yrket, sier han.

Betydelig norsk bidrag

En rekke internasjonale forskere, deriblant fra det norske Kreftregisteret, har vært samlet for å enes om den nye klassifiseringen av brannyrket og kreftrisiko. Konklusjonen er altså at det nå er tilstrekkelig sterke vitenskapelige holdepunkter for å kunne si at det er en sikker sammenheng mellom brannyrket og kreftutvikling.

Kristina Kjærheim er forsker i Kreftregisteret, og har bidratt i arbeidet. Hun har også lang erfaring med forskning på yrker og kreft.

Hun sier at det i løpet av de siste årene har kommet ny, solid forskning, med gjennomgående samsvarende resultater, som samlet sett gjør at brannyrket nå får denne klassifiseringen.

Portrettbilde av Kristina Kjærheim.
Kristina Kjærheim, forsker i Kreftregisteret.
Foto: Kreftregisteret

I Norge har det gjennom flere år vært en betydelig satsing på forskning på brannmenn og kreft, og norske og nordiske studier utgjorde en viktig del av evalueringsarbeidet hos IARC.

– Det var fint å oppleve at de norske studiene kunne bidra til evalueringen som ble gjennomført, både med solide funn og med fortolkning av funnene. I evalueringsarbeidet har IARC lagt vekt på studier av god kvalitet, så det var selvfølgelig veldig hyggelig at de studiene vi har publisert fra Norge ble ansett å høre til disse, sier Kjærheim.

Trenger fortsatt mer kunnskap

Likevel er det fortsatt mye igjen å finne ut av når det gjelder brannmenn og kreft. Kjærheim håper at de omfattende nordiske kohortene som er etablert, blant annet med registre over personer som har jobbet innenfor brannyrket fortsatt kan være en viktig kilde til ny viten.

– Det som er særlig viktig framover er at vi greier å karakterisere eller beskrive eksponeringen for den enkelte bedre, både i og utenfor arbeidet. Det er ikke noen lett jobb, men jeg tror at vi ved å bygge videre på det samarbeidet vi har med brannfolkenes egne organer vil kunne få til mye, sier hun.

Kjærheim peker også på at det ville vært nyttig med enda mer systematisk kartlegging av hva brannfolk blir eksponert for når de er ute på jobb, med blant annet prøver av blod og urin før og etter brannslukking.

– Hvis man kunne velge fra øverste hylle, så ville kanskje en biobank med gjentatte biologiske prøver kombinert med spørreskjemadata om bakgrunnsvariabler og aktuelle eksponeringsforhold, som fulgte et tilstrekkelig stort antall brannkonstabler over tid fra første ansettelse, være det helt ultimate, sier hun. 

Kreftforeningen følger arbeidet, både i IARC og Kreftregisteret tett, og er også selv opptatt av å bidra til mer kunnskap og forskning på dette feltet, blant annet med støtte til slik forskning.

– Som vi ser er det fortsatt mye vi ikke vet, så klassifiseringen må ikke bli en sovepute – vi må fortsette å etablere ny viten rundt brannfolk og kreft, og rundt kreft i yrkeslivet generelt. Så langt som overhodet mulig må vi sørge for at folk ikke får kreft av jobben sin, sier generalsekretær Ross.

– Bør få politiske og juridiske konsekvenser

Det har allerede blitt innført mange preventive tiltak i Norge gjennom flere år, og oppmerksomheten rundt forebygging er også noe helt annet nå enn tidligere.

– Fremdeles er det likevel mange kommuner som henger langt etter. Denne klassifiseringen må føre med seg ytterligere preventive grep, som for eksempel utvikling av verneutstyr, utstyr og enda bedre metoder, sier Tommy Kristoffersen i Brannmenn mot kreft.

Han understreker at signalene fra IARC også bør få gjenklang hos myndighetene.

– Vi forventer at dette blir tatt på alvor, også politisk. Dette innebærer også en fair lovgivning som ivaretar de brannfolk som blir rammet av yrkesbetinget kreft, sier han.

Var dette nyttig?