Mens hun ser på at protonmaskinen fires ned i Radiumhospitalet, beroliger kreftlege Marianne G. Guren landets kreftpasienter: Vanlig stråling funker fortsatt.
Hvert år får bortimot 40 000 personer kreft i Norge. Halvparten av dem behøver stråleterapi. Når protonsentrene i Oslo og Bergen i beste fall kan behandle til sammen 900 personer, blir nåløyet nødvendigvis trangt.
Uten at det gir grunn til bekymring hos kreftsyke som fortsatt får standardbehandling.
– Protonterapi er et flott og veldig avansert tilskudd til stråleterapien. Dette kommer til å gi hele fagfeltet vårt et løft, sier Guren, som har ansvaret for den kliniske protonsatsingen på Radiumhospitalet.
– Men også innenfor konvensjonell stråling med fotoner har det skjedd utrolig mye. I dag skreddersys virkelig behandlingen til hver enkelt pasient. For de aller fleste vil den fremdeles være det soleklare førstevalget, fortsetter hun.
Protonbygget i Oslo
- Reises ved Radiumhospitalet
- Bruttoareal: Om lag 9000 kvadratmeter er avsatt til protonterapivirksomheten
- Tre bunkere (stråleterapirom), hvorav ett er satt av til forskning
- Prosjektkostnad: 1 840 millioner kroner
- Første pasientbehandling i desember neste år
Hvem som vil ha størst nytte av protonterapien, er nemlig fortsatt i det blå.
– For barna er proton åpenbart best. Men for de fleste kreftformer vet vi ennå ikke den reelle effekten på voksne. Det skal kliniske studier, som 80 prosent av pasientene våre på sikt skal delta i, hjelpe oss med å finne ut, sier Guren.
Protonbygget i Bergen
- Reises ved Haukeland universitetssjukehus
- Bruttoareal 10 700 kvadratmeter
- Ett behandlingsrom og ett forskningsrom
- Prosjektkostnad: 1 400 millioner kroner
- Første pasientbehandling i første kvartal 2025
Hun mener at stråleterapi uansett bør gis til flere pasienter enn i dag.
– Vi behøver en nasjonal satsing, for det er et underforbruk. Fortsatt avhenger for mye av hvor i landet pasienten bor. Heldigvis kommer det snart strålemaskiner i både Skien og Drammen, og da har vi topp moderne anlegg ved 11 sykehus.
Etter en navnekonkurranse kalles syklotronen Ellen. Den er oppkalt etter Ellen Gleditsch, som var stipendiat hos Marie Curie og personlig sørget for at radium ble sendt til Norge, noe som ble starten på Radiumhospitalet. Dermed nådde ikke Stråle Solbakken opp.