Forskningen må holdes i gang

– Koronapandemien har forandret på mye, men det er enormt viktig at forskningen ikke stanser opp, sier Elin Holter Anthonisen, seksjonssjef i Kreftforeningen.

– Det er nødvendig å komme i gang med forskningen igjen, slik at ikke pandemien skal få enda større konsekvenser i et langsiktig perspektiv, sier Elin Holter Anthonisen, seksjonssjef i Kreftforeningen.

Sykehus i gult beredskap og unntakstilstand i helsevesenet preget Norge i ukene etter 12. mars. Laboratorier over hele landet stengte, det var mange kliniske studier som stanset opp og kreftforskere fikk en ganske annerledes hverdag.

– Flere kliniske studier ved landets sykehus ble stanset da pandemien var et faktum. Bare ved Oslo universitetssykehus er det meldt om at nær 40 kreftstudier ble satt på vent. Men også annen kreftforskning har vært skadelidende i og med at mange universiteter og fysiske bygg måtte stenge, sier Elin Holter Anthonisen.

Anthonisen leder forskningsavdelingen i Kreftforeningen. Hun er imponert over hvordan kreftforskerne kastet seg rundt, tok nødvendige forholdsregler og fant alternative måter å jobbe på. Likevel er gleden stor nå som myndighetenes tiltak begynner å mykne opp.

– Det er ikke alt som kan løses via digitale plattformer som Teams og ved skrivebordet. Kreftforskning er i stor grad avhengig av ressurser og fasiliteter på sykehus og universiteter for videre fremgang. At disse fasilitetene blir mer tilgjengelige igjen er en svært god nyhet, sier hun.

Store fremskritt

Kreftforeningen finansierer en betydelig andel av kreftforskningen i Norge. I løpet av fjoråret ble det delt ut over 220 millioner kroner til ulike prosjekter, og det planlegges for et tilsvarende beløp i 2020.

– Det foregår en grundig kvalitetssikring av prosjektene som får støtte fra oss. Dette sikrer at våre innsamlede midler går til den beste forskningen som har størst potensiale for å fremskaffe ny og viktig kunnskap. Formålet er å bidra til mer kunnskap om kreft, bedre behandling og et bedre liv med og etter kreft, sier Anthonisen.

Kreftforskning er nøyaktig og tidkrevende arbeid, og det er mange biter som skal legges i et stort puslespill. Takket være forskningen har kreftsykdom de siste hundre årene gått fra å være ensbetydende med en sikker død, til å være kurerbar i tre av fire tilfeller.

– Vi pleier å si at forskningen er livsviktig, og dette viser jo hvorfor. Hver eneste dag gjøres det fremskritt, og for noen kreftpasienter teller hver eneste time. Derfor er det enormt viktig at forskningen ikke stanser opp nå, sier Anthonisen.

Hjelp og tilrettelegging

En kortere periode med andre arbeidsforhold har vært nødvendig for å overholde myndighetenes tiltak. I tiden fremover bør det planlegges for hvordan man best kan komme tilbake til vanlig drift igjen, mener Anthonisen.

– Først og fremst må jeg poengtere at vi har full forståelse for at en del kliniske studier og annen kreftforskning ble satt på pause som følge av koronasituasjonen. Sykehusene måtte prioritere den kliniske driften, og universitetene prioriterte studentene og drift av utdanningene. Nå er det viktig at vi tilrettelegger på en slik måte at man kan komme i gang igjen.

Kreftforeningen vil fortsette å bevilge midler til forskning. Noen av vårens søknadsfrister er blitt forlenget for å tilrettelegge for søknadsskriving i en krevende pandemiperiode, samtidig som det vil være mer fleksibilitet med tanke på innrapportering av resultater for de prosjektene som har blitt forsinket på grunn av pandemien.

– Vi har vært i kontakt med forskningsmiljøer for å høre hvordan det går og hva status er. De aller fleste er godt i rute og har fått gjort mye til tross for en annerledes hverdag uten tilgang til sine vanlige fasiliteter. Andre melder fra om at de nå ønsker å starte opp igjen.

Manglende overlevelse

De siste ukene har vært preget av «skrivebordsarbeid». Nå som sykehusene er tilbake i grønt beredskap, og universitetene åpnes mer og mer, vil det være viktig å komme i gang med den reelle forskningen så raskt som mulig.

– For en del pasienter er kliniske studier ensbetydende med behandling. Det betyr at de får tilbud om å være med i et forløp som kan få stor betydning for deres diagnose og helse generelt. Hvis en studie stanser opp eller utsettes, kan det altså få direkte konsekvenser for den enkelte kreftpasient.

– Men vi må ikke glemme at kreftforskning også har et viktig, langsiktig perspektiv. Uten forskningen vil vi ikke utvikle ny kunnskap. Forskningen har enorm nytteverdi og vi er avhengig av stadig progresjon for å gjøre fremskritt. På lang sikt kan stans i kreftforskningen bety manglende overlevelsesgevinst. Og det er jo nettopp overlevelsen vi jobber beinhardt hver eneste dag for å bedre, sier Anthonisen.

Vil du bidra til nye fremskritt?

Vi støtter kreftforskning fordi vi vet det nytter. 3 av 4 overlever kreft i dag. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden. Men vi er ikke i mål. Mer forskning må til. Sammen skaper vi håp.

Gi en gave

kr.
Personlig informasjon

Total sum: 500 kr.

Var dette nyttig?