Bare tre av ti kreftpasienter fortalte legen sin om naturpreparatene de brukte i tillegg til kreftbehandlingen. – Urovekkende, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.
En god fjellvettregel er å melde fra hvor du går. En like god helseregel er å melde fra hva du tar. Når du benytter alternativ behandling ved siden av kreftbehandlingen, er det noe legen din bør være klar over. Alternativ behandling kan ha uheldig innvirkning på kreftbehandlingen. Det kan også gjelde tilsynelatende uskyldige naturpreparater.
Mye er alternativt
Men først: Hva er egentlig alternativ behandling?
Ifølge lovverket er produkter og tjenester som har til hensikt å bidra til bedre helse, og som i hovedsak tilbys og utøves utenfor helsevesenet, å regne som alternative.
Begrepet rommer dermed både solhatt og soneterapi, omega 3, 6, 9 – og homøopati. Både ginseng og gjørmebad er alternativ behandling så lenge hensikten er bedre helse.
Personer utenfor helsevesenet som gir råd om å spise sånn og gjøre slik for å bedre helsen, er utøvere av alternativ behandling. Men også det du selv gjør eller putter i munnen for å bedre helsen, er alternativ behandling hvis det skjer uten legens anbefaling eller slik pakningsvedlegget instruerer.
Massasje? Meditasjon? Uskyldige aktiviteter for avslapping og tilstedeværelse, ja. Men uten legens anbefaling regnes de som alternativ behandling like fullt.
Har kartlagt bruken
Svært mange av oss bedriver, etter definisjonen, noe alternativt – jevnlig eller en gang iblant. Det gjelder også kreftpasienter.
Hvor mange det gjelder, hvilke alternative behandlingsformer kreftpasienter tyr til, og hvorfor de gjør det, har imidlertid ikke vært kartlagt tidligere.
Nå har forskning utført ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM), der 469 deltakere i Kreftforeningens brukerpanel har blitt spurt, funnet en rekke interessante svar*.
Livskvalitet, mestring og velvære
79 prosent av de spurte oppga å ha brukt en eller annen form for alternativ behandling etter at de fikk kreft, med et gjennomsnittlig antall behandlinger på nesten fire. Såkalte selvhjelpsteknikker, det vil si metoder og teknikker som personen selv administrerer, var mest brukt (58 prosent), tett fulgt av urter og naturlegemidler (52 prosent). 33 prosent hadde besøkt en alternativ behandler.
De færreste, 16 prosent, hadde benyttet alternativ behandling i et forsøk på å behandle kreft eller hindre den i å spre seg. Den store majoriteten valgte en alternativ behandling for å oppnå økt livskvalitet, mestring, avspenning eller velvære, eller for å styrke kroppen og immunforsvaret.
Ytterst få opplevde bivirkninger, og nesten alle (98 prosent) opplevde å bli bedre av minst en av behandlingsformene.
Fakta om helsepåstander og kreftforebygging
En rekke helsepåstander har blitt fremmet ved grønn te, inkludert kreftforebygging. Å drikke grønn te i moderate mengder anses som trygt, men det mangler dokumentasjon for å si at grønn te kan virke krefthemmende. Grønn te kan opptre som antioksidant og dermed trolig forringe effekten av strålingsbehandling, men her mangler det klinisk forskning. Kilde: Grønn te ved kreft (nafkam.no)
Gurkemeie er en urt som hevdes å kunne hjelpe mot mange ulike plager, deriblant kreft. Curcumin er den aktive komponenten i krydderet gurkemeie. Det er utilstrekkelig bevis for å komme med noen uttalelser angående effekten av curcumin som et middel for kreft. Curcumin kan interagere med noen medisiner. Kilde: Gurkemeie og kurkumin ved kreft (nafkam.no)
Johannesurt er en flerårig blomstrende plante. Preparater fra den markedsføres som en alternativ kreftbehandling. Johannesurt regnes generelt som et trygt middel, men kan interagere kraftig med flere legemidler som brukes av kreftpasienter. Kilde: Johannesurt ved kreft (nafkam.no)
Mener akupunktur ble avgjørende
Da Line Haukø fikk cellegift mot brystkreft, utviklet hun raskt nervelidelsen nevropati. Kraften i fingre og tær ble sterkt redusert – knappene ble vanskelige å kneppe, bestikket falt i gulvet ved middagsbordet, neglene løsnet fra fingrene og beina sviktet. Plagene og smertene ble såpass ødeleggende at hun fryktet at hun ikke kunne fullføre kreftbehandlingen.
Akupunktur hadde hun hørt om, men aldri tidligere vurdert. Det å bli stukket i med nåler var hun mildt skeptisk til. Men behandling med smertestillende som mulig symptomlindring, ville hun gjerne unngå.
Haukøs fysioterapeut med tre års utdanning innen akupunktur, ga forsiktige forhåpninger. To av ti opplever godt nytte, men like mange opplever delvis eller ingen nytte i det hele tatt, fortalte han.
Haukø var heldig. Etter kun få behandlinger opplevde hun at kraften kom tilbake i fingre og tær.
– Akupunkturen holdt meg frisk gjennom resten av behandlingsforløpet, sier Haukø. Hun er ferdigbehandlet for brystkreft, men går fortsatt til akupunktør en gang iblant.
Som psykiatrisk sykepleier jobber hun selv innenfor skolemedisinen og er opptatt av at behandling må dokumenteres med god forskning. Nettopp derfor etterlyser hun mer forskning på behandlingsformen som ble uhyre viktig for henne.
– På sykehuset var de tilbakeholdne med å gi råd om akupunktur, men de frarådet meg heller ikke å prøve. Behandling med akupunktur ble helt avgjørende for min behandling; jeg er sikker på at nålene holdt meg frisk gjennom forløpet og fjernet de vanskelige nerveskadene. Det er synd at det er liten interesse for forskning på denne typen behandling. Med sikrere dokumentasjon kunne kanskje flere få nytte av den, sier Haukø.
For få forteller legen sin
Haukø fortalte om akupunkturbehandlingen til kreftlegene på sykehuset. Ifølge NAFKAMs forskning er det altså langt fra alle som melder fra til legen sin om den alternative behandlingen de benytter. Omkring halvparten oppga å ha snakket med legen om besøk hos alternativ behandler, 41 prosent hadde fortalt om selvhjelpsteknikkene de brukte og bare 30 prosent orienterte om bruk av urter og naturlegemidler.
Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross synes funnene i NAFKAMs forskning er både betryggende og urovekkende.
– Det aller viktigste for Kreftforeningen er at pasientene ikke avstår fra å følge legens anbefalinger og velger en helt annen form for behandling. Det kan bokstavelig talt være livsfarlig. Studien peker på at den typen praksis ikke ser ut til å være utbredt i Norge. Det er godt å få bekreftet.
Ross synes også det er bra at nesten samtlige som har brukt alternativ behandling, har opplevd en eller annen form for nytte.
– Folks egenopplevde nytte skal vi i Kreftforeningen være forsiktige med å stille spørsmål ved. Men vi må ta på alvor at mange lar være å fortelle legen sin om den alternative behandlingen de benytter, og særlig at bare 3 av 10 pasienter informerer legen sin om bruk av urter og naturlegemidler. Også tilsynelatende uskyldig alternativ behandling kan ha uheldig innvirkning på kreftbehandlingen, og det er det legen din som er best i stand til å vurdere.
* Undersøkelsen som forskningen baserer seg på er gjort i Kreftforeningens brukerpanel, og svarene er derfor ikke representative for alle kreftpasienter i Norge.