Frivillig arbeid for kreftsyke gir Britt Ask (76) og Torhild Jakobsen (75) en meningsfull og aktiv aldring.
En liten, rød bil sirkler seg oppover de bratte bakkene mot Tinnheia i Kristiansand.
Inni sitter det noen ville kalle to eldre damer, i like t-skjorter med Kreftforeningens logo.
– Vi er steingamle, fleiper 75-åringen Torhild i passasjersetet. – Men vi føler oss ikke sånn.
– Hva er det egentlig å bli eldre? spør sjåføren Britt. – Det merkes jo i kroppen, men det stemmer ikke i hodet.
Da Britt og Torhild sluttet å jobbe som 72-åringer, var det aldri et alternativ å sette seg ned.
De ville hjelpe andre og ble nysgjerrige da de kom over en annonse i avisen for Kreftforeningens hverdagshjelp.
– Vi har begge hatt mye kreft i familien og vet hvor tøft det kan være. Jeg har selv hatt kreft og mistet både moren og broren min, forteller Britt.
– Det føltes veldig meningsfylt å bruke pensjonisttiden på å være frivillig og hjelpe andre i en lignende situasjon, legger Torhild til.
Kreftforeningens hverdagshjelp
I Kreftforeningens hverdagshjelp hjelper våre frivillige deg med praktiske gjøremål, som gjør at du kan bruke energien din til det du vil.
Tilbudet er til deg som er syk, pårørende eller etterlatt, og det er helt gratis.
På nettsidene våre kan du gå inn og se hvor i landet vi tilbyr Hverdagshjelpen.
Bedre alderdom
– Å jobbe som frivillig kan bidra til en aktiv aldring som gir bedre alderdom, forteller Thomas Hansen, som er psykologforsker ved Folkehelseinsituttet (FHI).
– Det kan beskytte mot ensomhet og gi de eldre bedre helse, livskvalitet og opplevelsen av å ha et mer meningsfullt liv.
I offentlige strategier rundt aktiv aldring er det en sentral målsetting å mobilisere flere eldre i frivilligheten.
– Det ses på som en vinn-vinn-vinn-situasjon. Det er bra for den som bidrar, bra for den som mottar hjelp, og det er bra for samfunnet fordi de eldre avlaster helsevesenet, forteller Hansen.
Hverdagsglede
I prosjektet Hverdagsglede gir FHI kunnskapsbaserte tips til hva den enkelte kan gjøre for å bedre livskvalitet og trivsel:
1. Vær oppmerksom
2. Vær aktiv
3. Fortsett å lære
4. Knytt bånd
5. Gi
– Poenget er at ved å være frivillig gjør du alle grep for hverdagsglede. Du hjelper andre, er aktiv, knytter bånd, lærer noe nytt og er til stede og oppmerksom, forteller Hansen.
Rik på historier
Britt og Torhild kjente ikke hverandre før de møttes på informasjonsmøtet til Kreftforeningen etter å ha sett annonsen. Der ble det full klaff.
– Alt stemte liksom. Kjemien, tankene. Vi utfyller hverandre, sier Britt engasjert.
Siden har de reist sammen hjem til kreftpasienter og pårørende. Flere ganger i måneden støvsuger, vasker og rydder de. Og har lange, gode samtaler.
– Det gir meg veldig mye å ha tid til å lytte, og vi ser også at det gir dem mye. Det er en god følelse å være der for andre, sier Britt.
Med egne kreftopplevelser i bagasjen kan det være tungt å møte lignende skjebner, men de engasjerte damene føler seg ikke tynget. Heller tvert imot.
– Nei, jeg føler faktisk at det gjør det ekstra godt å hjelpe, sier Torhild og ser bort på venninnen.
Når vi har vært der, så har vi gjort det vi kan. Vi har gitt av oss selv, og vi blir rike på historier og livsopplevelser.
Hun parkerer bilen og sammen går de bort mot høyblokken og dagens oppdrag.
Evig takknemlig
– Velkommen! Så fint å se dere igjen!
En kvinne med kort, krøllete hår åpner døren i leiligheten i fjerde etasje og slår ut armene for å gi Britt og Torhild en stor klem.
– Dere er englene mine, dere vet det, ikke sant?
Da Merete Andersen (51) fikk tilbakefall av brystkreft, fortalte kreftkoordinatoren hennes at Kreftforeningen kunne hjelpe henne med husarbeidet.
– Jeg liker å ha det ryddig, men klarer det ikke selv. Det er en enorm lettelse å slippe å tenke på rengjøring på toppen av alt annet. Jeg føler meg så heldig, forteller Merete.
Britt går inn i gangen, tar av skoene og kommenterer hvor fin Merete har blitt med de korte krøllene, men Merete rynker på nesen.
– Det er ikke meningen å være stygg med dere over 60 altså, men jeg føler meg som gammel dame med permanent, sier hun og ler.
Merete drar dem med seg inn i stuen og serverer kaffe og kjeks i sofaen. På bordet ligger en parykk og en stor tabletteske.
– Hvordan går det egentlig med deg, Merete, spør Torhild og lener seg fram.
For Britt og Torhild er samtalen en vel så viktig del av det å være frivillig som selve husarbeidet.
– Jeg sover bedre, men det er ikke så mye som skal til før tårene kommer, forteller Merete åpenhjertig.
– Du er flink til å få det ut, sier Britt støttende.
Merete smiler litt flaut.
– Det går utover sofaen. Tror dere at dere kan støvsuge den? Jeg pleier å ligge her og spise når jeg ikke orker annet.
Torhild og Britt reiser seg.
– Selvfølgelig! Det gjør vi så gjerne! Hvordan er det med vinduene? Vi tar dem også, vi!
Britt og Torhild er allerede på vei ut på badet for å hente nal og støvsuger. Merete går inn på soverommet for å hvile.
En time senere dufter det nyvasket i hele leiligheten. Torhild deiser ned i sofaen, mens Britt tørker bort svetten fra pannen.
Merete kommer ut av rommet.
– Å herlig land! Se på de reine vinduene – og den reine sofaen! Nå må jeg aldri smule mer!
Britt ler før hun sier lurt: –Eller kanskje det er akkurat det du må, Merete? Grise mer, så kan vi komme oftere!
Tekst: Hanne Marie Molde
Foto: Jorunn Valle Nilsen
Ja, jeg vil bli frivillig
Vil du bidra som frivillig? Du må ikke ha erfaring med kreft – bare ha lyst til å bidra! Hvilke aktiviteter som trenger frivillige, og hvor i landet, varierer. Meld interesse, så kontakter vi deg og forteller om hvilke aktiviteter som har behov akkurat nå.