Antallet som dør av kreft i bukspyttkjertelen har aldri vært høyere. I 2022 døde 963 kvinner og menn av denne sykdommen, viser nye tall fra Dødsårsaksregisteret.
Økningen er betydelig, sammenlignet med årene før 2022. I 2021 var det 834 dødsfall, og i årene før det igjen har antall døde ligget rundt 800.
Samtidig har forekomsten, antall personer som får diagnosen, holdt seg forholdsvis stabil. Antall nye tilfeller ligger rundt 1000 i året – 1026 i 2022.
– Vi ser ikke noen tilsvarende økning i antall dødsfall for noen andre kreftsykdommer – heldigvis – men dette understreker bare hvor viktig det er med mer satsing på bukspyttkjertelkreft, sier Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret.
Bukspyttkjertelkreft er en av de aller dødeligste kreftformene. Vi må gjøre alt det vi kan for at flere skal overleve.
Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen
Følger utviklingen tett
Gjennom et midlertidig kvalitetsregister for bukspyttkjertelkreft, som Kreftforeningen har finansiert, kan forskere, klinikere og fagfolk overvåke situasjonen for pasienter med bukspyttkjertelkreft, følge med på hva slags behandling de får, og hvordan det går med ulike pasientgrupper.
– I våre registre kan vi ikke se noe spesielt med pasientbehandlingen som kan forklare at det var flere som døde akkurat i 2022, og derfor mistenker vi at dette høye antallet er litt tilfeldig, sier Ursin.
Hun understreker likevel at både Kreftregisteret og fagmiljøet følger nøye med på utviklingen, og vurderer om det er muligheter for å forbedre kvaliteten på behandlingen med den kunnskapen som finnes så langt om sykdommen.
Samtidig peker hun på at befolkningsutviklingen framover peker mot at det kommer til å bli flere krefttilfeller etter hvert som det blir stadig flere eldre i befolkningen. Bukspyttkjertelkreft er også en kreftform som særlig rammer eldre, og det er derfor ventet at det blir både flere tilfeller og kanskje også flere dødsfall i årene framover.
Alvorlig prognose
Bukspyttkjertelkreft en av de mest dødelige kreftsykdommene, som bare en lav andel, rundt 15 prosent, overlever. Mange dør også kort tid etter diagnose, fordi sykdommen ofte har klart å spre seg før den oppdages.
Operasjon er avgjørende for å kunne kue sykdommen, men dessverre oppdages få tilfeller tidsnok til at de kan opereres. I 2022 ble mindre enn én av fem nydiagnostiserte pasienter operert.
Pasienter som ikke kan opereres, har ikke andre behandlingsalternativer enn cellegift, men effekten er som regel begrenset, og gjennomsnittlig levetid ligger på 8 måneder.
45 prosent av pasientene er så alvorlig syke at de rett og slett ikke kan få noen behandling som har mål om å kurere. Gjennomsnittlig levetid for denne gruppen er bare 2 måneder.
– Så lenge vi ikke får noen av de gjennombruddene som vi ønsker så sterkt for denne kreftformen, så må vi også være forberedt på at dødstallene kan stige i de kommende årene. Derfor er det på høy tid med en ekstra innsats for å prøve å motarbeide dette, sier Ursin.
Fagmiljø og berørte fortviler
Ursin får støtte fra Hanne Mari Hamre, overlege ved kreftavdelingen på Ahus, og leder av fagrådet for Kvalitetsregisteret for bukspyttkjertelkreft.
– Vi som har jobbet på dette feltet gjennom mange år opplever at bukspyttkjertelkreft har blitt «sinken i kreftklassen». Selv kreftformer som lungekreft og føflekkreft med spredning finnes det nå mer effektiv behandling for, men fortsatt har vi lite å stille opp med mot bukspyttkjertelkreft, sier hun.
Pasientforeningene håper også på et løft for de som blir berørt av bukspyttkjertelkreft, og etterlyser en enda større innsats fra det offentlige.
I påvente av dette har de selv lagt inn en betydelig innsats.
– Bukspyttkjertelkreft er en av de aller dødeligste kreftformene, og vi må gjøre alt det vi kan for at flere skal overleve, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen.
– Takket være tusenvis av engasjerte mennesker som har støttet den årlige Kreftforeningens innsamlingsaksjon, kunne vi i Kreftforeningen for tre år siden opprette en nasjonal ekspertgruppe for pankreaskreftforskning. Målet med ekspertgruppen er å samle fagmiljøet til et felles løft for forskning på bukspyttkjertelkreft i Norge.
Kreftforeningen har også finansiert Kvalitetsregisteret som har inneholder mye viktig informasjon om kreftformen.
– Håpet er at forskerne klarer å finne en måte å oppdage bukspyttkjertelkreft på et tidligere tidspunkt. Da vil flere kunne overleve kreftformen mer enn 8 av 10 dør av i dag, sier Ross.