Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Bukspyttkjertelkreft

Pancreascancer

Anine Wiig Dagestad

Spesialsykepleier

Oppdatert 03.04.2017

Symptomer

Bukspyttkjertelkreft har få og diffuse symptomer. Dette fører til at kreften ofte blir oppdaget sent. Symptomer på bukspyttkjertelkreft kan være:

  • gulsott
  • magesmerter
  • diaré
  • diabetes type 2 (nyoppdaget)
  • vekttap, slapphet, uvelhetsfølelse
  • Væske i buken (ascites)

Gulsott

Hvis svulsten ligger i bukspyttkjertelens øverste del ("hodedel"), kan den trykke mot gallegangen, som går gjennom bukspyttkjertelen. Når gallen ikke får tømt seg ut i tarmen via gallegangen, går den ut i kroppen via blodbanen. Dette fører til at huden og slimhinner blir gule på grunn av opphopning av gallefargestoffet bilirubin. Denne tilstanden kalles gulsott. Gulsott kan gi hudkløe, mørk urin og lys avføring.

Diffuse mage- og ryggsmerter

Magesmertene kjennes ofte sentralt i magen og kan stråle bakover mot ryggen. Det kan føles som tretthet i ryggen og forverres ofte når man ligger på ryggen.

Diaré

Hvis svulsten blokkerer veien ut fra bukspyttkjertelen, kommer ikke enzymene som skal bryte ned fettet i maten ut i tarmen. Dette fører til flytende avføringer.

Nyoppdaget diabetes 2

Nyoppdaget diabetes 2 er et symptom som ofte oppstår ved bukspyttkjertelkreft. Det er uklart hvorfor noen utvikler diabetes.

Vekttap, slapphet og generell følelse av uvelhet

En kombinasjon av vekttap, slapphet og generell uvelhetsfølelse kan være tidlige symptomer på bukspyttkjertelkreft. Mange har hatt et vekttap på 2–5 kilo ved diagnosetidspunktet, andre har gått ned opptil 10 kilo.

Manglende matlyst og stort vekttap kan bedres med blant annet små, enrgirike måltider og tilsetninger i maten.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Årsaker og forebygging

Det er ut til å være sammenheng mellom langvarig kronisk infeksjon i bukspyttkjertelen (pankreatitt) og utvikling av kreft. Tobakk og overvekt gir en økt risiko for å utvikle bukspyttkjertelkreft.

Arvelig kreft i bukspyttkjertelen er sjeldent. 

Levemåten vår kan påvirke risikoen for å utvikle kreft. Du kan selv ta noen valg som bidrar til å forebygge kreft. 

Undersøkelse og diagnose

Ved mistanke om kreft i bukspyttkjertelen blir man som regel undersøkt med:

  • blodprøver
  • ultralyd
  • MR
  • CT
  • røntgen av lungene (røntgen thorax) for å se etter eventuell spredning.
  • ERCP (Endoskopisk Retrograd Cholangio Pancreaticograf)
  • PET-ct kan blant annet avklare om det er spredning til andre organer.
  • vevsprøver (biopsier) gjøres vanligvis ikke når svulsten kan opereres. En vevsprøve kan avklare hva slags type svulst det er, adenocarcinom eller en endokrin svulst (hormonproduserende). Det finnes en sjelden hormonproduserende form av kreft i bukspyttkjertelen, nevroendokrin kreft. Den har en annen behandling og prognose.
     

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det kan være lett å glemme  det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for bukspyttkjertelkreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd som kan hjelpe deg.

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Behandling

Whipples operasjon

Operasjon er per i dag er den eneste muligheten for å bli frisk,. Whipples operasjon er mest brukt ved bukspyttkjertelkreft. Den gjøres ved mistanke om kreftsvulst i bukspyttkjertelens ”hode”-region, eller i nærliggende organer som tolvfingertarm eller nedre galleveier. Operasjonen kan også utføres ved visse tilfeller av kronisk bukspyttkjertelbetennelse.

Operasjonen gjøres ikke dersom det er spredning til andre organer, til lymfeknuter eller hvis svulsten har vokst inn i blodårer, men den kan utføres i enkelte tilfeller der det er begrenset innvekst i blodårer.

Under operasjonen fjernes bukspyttkjertelens ”hode”-region. Ettersom bukspyttkjertelen har felles blodforsyning og lymfedrenasje med organer i nærheten, fjernes en del av galleveiene, hele tolvfingertarmen og ofte nederste del av magesekken. Til slutt gjøres en rekonstruksjon der tynntarmen skjøtes til gjenværende gallegang-, magesekk- og bukspyttkjertelrest.

De fleste opplever at de går ned i vekt etter operasjonen. Dette kan skje når man har fjernet deler av tarmen, deler av magesekken og bukspyttkjertelen. For mange løser disse problemene seg relativt raskt etter operasjonen, mens andre kan slite med det i lang tid. Det kan derfor være hensiktsmessig å følge noen enkle kostråd eller få snakke med en ernæringsfysiolog på sykehuset før eller i etterkant av operasjonen.

Pasienter som har fjernet kreftsvulsten, kan vurderes for en tilleggsbehandling med cellegift (adjuvant cellegiftbehandling).

Cellegift- og strålebehandling

Når bukspyttkjertelkreften ikke kan fjernes ved operasjon, finnes det forskjellige former for lindrende behandling som kan redusere utbredelsen og plagene sykdommen kan gi. Cellegift- og strålebehandling kan ha både lindrende og livsforlengende effekt. For svært mange pasienter med bukspyttkjertelkreft er dette den behandlingen som er mest aktuell. Med lindrende behandling menes blant annet smertebehandling og behandling av symptomene som sykdommen gir. Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet lengst mulig, samtidig som pasienten skal oppleve god livskvalitet.

Både operasjon, cellegift-og strålebehandling kan gi bivirkninger. Det er vanlig å føle seg sliten og utmattet både under selve behandlingen og i etterkant. De fleste bivirkninger forsvinner gradvis når behandlingen er avsluttet.

Helsedirektoratet har utarbeidet Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med bukspyttkjertelkreft.

Etter behandling

Oppfølgingen skal tilpasses den enkelte pasient ut i fra sykdomsutviklingen.

Når svaret på prøven av svulsten (histologien) er kommet, får pasienten tilbud om samtale med kirurg. Det er kontroll cirka hver 3. til 4. måned hos fastlegen. Etter Whipples operasjon vil mange pasienter trenge en sprøyte med B12- vitamin. Du må også kontrollere:

  • blodprosent og jerninnhold
  • pancreasenzym - produseres i bukspyttkjertelen og er med på å bryte ned fettstoffer i tarminnholdet.

Hvis hele bukspyttkjertelen er fjernet, skal pasienten kontrolleres av en spesialist innen diabetes, fordi det er høy risiko for insulin-overdosering.

Seneffekter

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre seneffekter.

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Utbredelse og overlevelse

Som ved de fleste kreftformer øker risikoen for å utvikle bukspyttkjertelkreft med stigende alder. Prognosen er avhengig av hvilket stadium sykdommen er i, hvor stor svulsten er og om den har spredd seg til andre organer som lymfeknuter, lever og lignende.

I 2015 var det 825 mennesker som fikk bukspyttkjertelkreft i Norge. 415 menn og 410 kvinner. Det er sjeldent at personer under 50 år får sykdommen. Tallene er hentet fra Kreftregisteret.

Bukspyttkjertelkreft er en av de kreftformene som har lav overlevelse. Den gjennomsnittlige overlevelsen er på seks måneder. Derfor må det forskes mer for å finne gode behandlingsmetoder og gode måter å oppdage sykdommen tidlig.

1976-1980 1,6
1981-1985 1,7
1986-1990 1,9
1991-1995 2,5
1996-2000 3,1
2001-2005 4,4
2006-2010 5,0
2011-2015 6,4

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 6,4 % av mennene som fortsatt lever.  

1976-1980 2,1
1981-1985 1,8
1986-1990 2,3
1991-1995 3,2
1996-2000 3,5
2001-2005 3,4
2006-2010 6,3
2011-2015 7,7

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 7,7 % av kvinnene som fortsatt lever