Bukspyttkjertelkreft

Cancer pancreas

Symptomer

Bukspyttkjertelkreft har få og diffuse symptomer. Dette fører til at kreften ofte blir oppdaget sent.

  • Gulsott er et symptom som tyder på at svulsten ligger i bukspyttkjertelens  øverste del («hodedel») og trykker mot gallegangen – som går gjennom bukspyttkjertelen. Når gallen ikke får tømt seg ut i tarmen via gallegangen, går den ut i kroppen via blodbanen. Gallefargestoffet bilirubin kan hope seg opp og gi hud og slimhinner en gul farge. Denne tilstanden kalles gulsott og kan gi hudkløe, mørk urin og lys avføring.
  • Magesmerter i tillegg til gulsott, er ofte det symptomet som gjør at pasienten oppsøker lege. Disse symptomene kan tyde på at svulsten har blitt så stor at den har vokst gjennom bukspyttkjertelen og trykker på nerver i området.
  • Diffuse mage- og ryggsmerter kjennes ofte sentralt i magen og kan stråle bakover mot ryggen. Smertene forverres ofte når du ligger på ryggen.
  • Diaré er gjerne et symptom når svulsten blokkerer veien ut fra bukspyttkjertelen, og enzymene som skal bryte ned fettet i maten ikke kommer ut i tarmen. Dette fører til fettrik avføring som flyter på vannet i toalettet.
  • Nyoppdaget diabetes kan være et varselsignal, spesielt hvis dette kommer i forbindelse med vekttap og smerter. Cirka 20 prosent av dem som får bukspyttkjertelkreft har utviklet diabetes.
  • Vekttap, slapphet og generell uvelhetsfølelse kan være tidlige symptomer på bukspyttkjertelkreft. Mange har hatt et vekttap på 2–5 kilo ved diagnosetidspunktet, andre har gått ned over 10 kilo. 

Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Snakk med oss om kreft

MANDAG–FREDAG: 09.00–15.45

radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenesten

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Slik kan risikoen minskes

Andre faktorer som kan gi økt risiko

  • Tidligere kreftsykdom
  • Langvarig kronisk betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)
  • Enkelte andre sykdommer, som diabetes, magesår, infeksjon med hepatitt B og enkelte infeksjoner i munnen

Bukspyttkjertelkreft skyldes sjelden arv.

Undersøkelse og diagnose

Blodprøver som tas kan gi en pekepinn på at noe er galt. Det gjelder spesielt leverfunksjonsprøver, som kan bli forhøyet hvis svulsten trykker på gallegangen slik at drenasje av galle fra leveren til tolvfingertarmen blir dårlig.
Det finnes i dag ingen biokjemisk laboratorietest av blod eller urin eller kombinasjon av tester som er tilstrekkelig sensitive og spesifikke for å stille diagnosen.

Ultralyd er ofte den første undersøkelsen som gjøres ved mistanke om bukspyttkjertelkreft. Med ultralyd kan man vurdere svulsten og eventuell spredning. Hvis ultralyd gir mistanke om svulst i bukspyttkjertelen bør det tas CT.

CT er en god undersøkelse til å påvise svulstens beliggenhet, eventuell innvekst i nærliggende blodkar eller organer, og om det foreligger spredning til lever. Det har betydning for hvilken behandling som skal gis. Det tas også CT av lungene for å se om sykdommen har spredd seg dit. Det er relativt uvanlig at det skjer.

MR er også en god undersøkelse, som kartlegger det samme som CT gjør. MR er en god undersøkelse til å avklare om det foreligger spredning til lever hvis CT gir mistanke om det.

ERCP (Endoskopisk Retrograd Cholangio Pancreaticografi) utføres for innsetting av et plast eller metallrør (stent) i gallegangen for å få passasje av galle ut i tarmen og oppheve gulsotten.

Vevsprøver (biopsier) gjøres hvis det skal startes behandling med cellegift eller stråling. Vevsprøve gjøres vanligvis ikke når svulsten kan opereres. En vevsprøve skal avklare hva slags type svulst det er, adenokarsinom eller en nevroendokrin svulst (hormonproduserende).  Nevroendokrin kreft forekommer mer sjelden enn adenokarsinom og har en bedre prognose.

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for bukspyttkjertelkreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Helsedirektoratet har utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med bukspyttkjertelkreft.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Vi i Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Behandling

Kirurgi er per i dag er den eneste muligheten for å bli frisk av bukspyttkjertelkreft. I tillegg brukes cellegift- og strålebehandling, som kan gi både lindrende og livsforlengende effekt.

Det er utarbeidet et samvalgsverktøy for pasienter som skal ta stilling til valg av behandling.

Kirurgi

Av kirurgi er Whipples operasjon (pancreatoduodenektomi) mest brukt ved bukspyttkjertelkreft. Den gjøres ved kreftsvulster i bukspyttkjertelens «hode»-region, eller i nærliggende organer som tolvfingertarm eller nedre galleveier. Operasjonen kan også utføres ved visse tilfeller av kronisk bukspyttkjertelbetennelse eller ved enkelte typer cyster i bukspyttkjertelhodet som kan utvikle seg til kreft.

Operasjonen gjøres ikke dersom det er spredning til andre organer (oftest lever og/eller lunge), eller hvis svulsten har omfattende vekst inn i blodårer, men den kan utføres i enkelte tilfeller der det er begrenset innvekst i blodårer (portvenen). Hvis det er innvekst i blodårer anbefales det å gi cellegift (neoadjuvant cellegiftbehandling) før man vurderer en pasient for operasjon.

Under operasjonen fjernes bukspyttkjertelens ”hode”-region. Ettersom bukspyttkjertelen har felles blodforsyning og lymfedrenasje med organer i nærheten, fjernes galleblæren og en del av ytre galleveier, hele tolvfingertarmen og ofte nederste del av magesekken. Til slutt gjøres en rekonstruksjon der tynntarmen skjøtes til gjenværende gallegang-, magesekk- og bukspyttkjertelrest.

Ved kreftsvulst i bukspyttkjertelens ”kropp” eller ”hale”-region utføres halereseksjon (distal pankreatektomi). Under operasjonen fjernes bukspyttkjertelens ”kropp” og/eller ”hale” -region. Ettersom blodkarene til milten løper tett bak bukspyttkjertelen fjernes også milten under denne operasjonen. En sjelden gang utføres fjerning av hele bukspyttkjertelen ved bukspyttkjertelkreft (total pankreatektomi).

De fleste opplever at de går ned i vekt etter operasjonen. Manglende matlyst og stort vekttap kan bedres med blant annet små, energirike måltider, tilsetninger i maten og bruk av kapsler med fordøyelsesenzymer til måltidene.

For mange løser disse problemene seg relativt raskt etter operasjonen, mens andre kan slite i lang tid. Det kan derfor være hensiktsmessig å følge noen enkle kostråd eller få snakke med en ernæringsfysiolog på sykehuset før eller i etterkant av operasjonen.

Pasienter som har fjernet kreftsvulsten, bør vurderes for tilleggsbehandling med cellegift (adjuvant cellegiftbehandling).

Cellegift- og strålebehandling

Når bukspyttkjertelkreften ikke kan fjernes ved en operasjon, finnes det ulike former for behandling som kan redusere utbredelsen og plagene sykdommen kan gi. Cellegift– og strålebehandling kan ha både lindrende og livsforlengende effekt. For svært mange pasienter med bukspyttkjertelkreft er dette den behandlingen som er mest aktuell. Med lindrende behandling menes blant annet smertebehandling og behandling av symptomene som sykdommen gir. Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet lengst mulig og gi god livskvalitet.

Både operasjon, cellegift- og strålebehandling kan gi bivirkninger. Det er vanlig å føle seg sliten og utmattet både under selve behandlingen og i etterkant. De fleste bivirkninger forsvinner gradvis når behandlingen er avsluttet.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på sepsis og vite hva man skal gjøre.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Etter Whipples operasjon vil mange trenge en sprøyte med B12- vitamin hvis deler av magesekken er fjernet. Etter Whippels operasjon eller fjerning av bukspyttkjertelkropp/hale må du også kontrollere:

  • blodprosent og jerninnhold
  • blodsukker – insulin produseres i bukspyttkjertelen og er med på å regulere blodsukkeret, svikt i produksjonen etter operasjonen vil kunne gi diabetes
  • pankreasenzym – produseres i bukspyttkjertelen og er med på å bryte ned fettstoffer i tarminnholdet, svikt i produksjonen etter operasjon vil kunne gi fettrik, løs avføring.

Hvis hele bukspyttkjertelen er fjernet, skal pasienten følges opp av en spesialist på diabetes for å få regulert insulin.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Utbredelse og overlevelse

I 2019 var det 884 mennesker som fikk bukspyttkjertelkreft i Norge, 496 menn og 388 kvinner.

Risikoen for bukspyttkjertelkreft øker med alderen. Det er sjelden at personer under 50 år får sykdommen. I 2019 var det 7 personer under 50 år som fikk bukspyttkjertelkreft.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 13,1 prosent av mennene og 13,8 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Dersom sykdommen oppdages tidlig, i stadium 1 (hvor det bare er svulst i bukspyttkjertelen som ikke har spredd seg), er det cirka 53 prosent som fortsatt lever etter fem år.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret, som samler inn data og utarbeider statistikk om kreftforekomsten i Norge. Kreftregisterets tall for 2019 ble publisert 22. oktober 2020. Det er ventet at tallene vil justere seg noe, på grunn av forsinkelser i registrering i forbindelse med korona-situasjonen.

Snakk med oss

Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft, uansett hvilken situasjon du er i. Tjenesten er gratis, og du kan være anonym. Vi snakker norsk og engelsk.

Var dette nyttig?