– Jeg hadde aldri trodd at det skulle skje meg

Det er travle dager med jobb, restaurering av hus og små barneføtter som løper rundt. Henry begynner å kjenne at håret krøller seg i nakken, men han har for lengst sluttet å gå til frisøren. Det er enklere at kona gjør kort prosess med barbermaskinen.

– Har du sett føflekken du har på venstre side? spør Cathrina mens hun fjerner de overflødige hårene.

– Tja, jo jeg har vel egentlig det, svarer Henry.

Småbarnsfaren, som knapt har fylt 30 på dette tidspunktet, jobber på byggeplass og går med hjelm hver dag. Når han tenker seg om, så har føflekken i tinningen klødd litt. Kanskje spesielt når han tar arbeidshjelmen av og på. Men det er vel ikke så rart, spesielt når det er varmt og fuktig i været?

Henry går omsider til lege. Føflekken blir fjernet, og dagene fortsetter som før. Men så ringer telefonen.

– Kan du komme inn på legekontoret? spør fastlegen hans.

– Joda, men nå er jeg på jobb. Kan du ikke sette opp en time til meg? sier Henry.

– Jeg tror du skal komme hit med en gang, er oppfordringen i den andre enden.

Spredning til lymfer

Henry gir beskjed til sjefen sin at han må ta resten av dagen fri. På legekontoret får han vite at føflekken er ondartet, og den må opereres bort. I tillegg er det et større omriss av huden rundt som skal fjernes.

– Det høres kanskje rart ut i etterkant, men jeg må innrømme at jeg ble overrasket. Jeg hadde aldri trodd at det skulle skje meg, i alle fall ikke i såpass ung alder. Føflekkreft, eller malignt melanom som legen kalte det, var ikke på radaren min i det hele tatt.

Det viser seg at Henry har spredning til fire lymfer. Den første foran øret er godartet, mens de tre bak øret er ondartede. Det blir nok en operasjon, og Henry rekker knapt å puste ut før han får meldingen om spredning i lymfekanelene.

– Heftig er kanskje ordet som beskriver det best, sier Henry når han tenker tilbake på fjoråret.

– Det ble nok en periode på Radiumhospitalet, og jeg ble skjært opp fra tinningen og nedover mot skulderen. På grunn av koronarestriksjonene fikk ikke familien komme på besøk, men jeg fikk utrolig god hjelp på sykehuset. Og det hjalp at jeg kunne ringe og FaceTime med mine nærmeste. Det betydde mye, og jeg er kjempeglad for all støtte jeg har fått.

Én samtale husker han ekstra godt. Cathrina hadde nemlig en helt spesiell beskjed:

– Du skal bli pappa!

Gifter seg

Sommeren 2020 var alltid ment å bli spesiell. I juni skulle nemlig Henry og Cathrina gifte seg. Det ble ikke storslått bryllup i Nidarosdomen med 140 gjester slik de opprinnelig hadde planlagt, men dagen ble likevel perfekt.

– Først vurderte vi å utsette alt, men livet må gå videre. Selv om vi nedskalerte til 18 gjester og jeg hadde mye å tenke på, ble det helt fantastisk.

Henry begynte på immunterapi i fjor sommer, og er fortsatt i behandling. Han gleder seg til å bli ferdig med kuren, og til at livet er tilnærmet normalt igjen.

– Jeg har enkelte senskader og bivirkninger av behandlingen, men alt i alt har jeg det bra. Det er rart å tenke på hvordan livet kunne ha vært hvis jeg ikke hadde gått til lege med føflekken. Da ville nok alt sett annerledes ut nå.

Mange timer ute

Til tross for sin unge alder, har Henry rukket å jobbe i 10-15 år. Samtlige av dem har vært utendørs.

– I min bransje er det vanlig å starte kl. 7 om morgenen og jobbe til kl. 15 på ettermiddagen. Noen dager blir det overtid og jobbing utover kvelden. Det har blitt mange timer i solen, og jeg har nok ikke vært flink nok til å beskytte meg, innrømmer han.

Solvaneundersøkelsen fra 2022 viser at det er like vanlig å bli solbrent i situasjoner hvor man ikke soler seg, for eksempel når man spiller fotball, sitter på uteservering eller er på båttur. Henry kjenner seg igjen i dette.

– Når man er ute og i aktivitet, er det enkelt å glemme sola. Jeg vet jo at HMS på arbeidsplassen er opptatt av dette, men blant oss «gutta» på gulvet har ikke solbeskyttelse vært førsteprioritet. Hvis sola kikket fram, kastet vi klærne og jobbet videre i «baris», sier Henry.

– Jeg er halvt brasiliansk og har stolt for mye på pigmentene. Selv om jeg har en mørkere hudtone, så blir jeg solbrent, legger han til.

Nye rutiner

Henry og Cathrina elsker å reise. De har blant annet vært på et fem måneder langt eventyr i Asia.

– Når jeg kikker tilbake på feriebildene, så har jeg solhatt eller caps på noen av dem. Men det var nok mer tilfeldig, fordi jeg likte hodeplaggene, ikke nødvendigvis fordi de beskyttet mot solen. Nå har jeg lært at klær har en viktig funksjon på denne måten også.

Med tre små barn har ekteparet blitt opptatt av å skjerme for de sterkeste strålene.

– Vi bor ganske landlig til, og er omringet av mange trær. Dermed kan barna leke i områder som er skyggelagt eller delvis skyggelagt. Ellers pakker vi alltid med solkrem i tursekkene og smører ofte, sier Cathrina.

– Før tenkte vi at det holdt med solkrem om morgenen, men det er viktig med påfyll gjennom dagen. Spesielt om sommeren når man svetter og bader, supplerer Henry.

Gå til lege

Ifølge Solvaneundersøkelsen er ikke menn like flinke som kvinner til å ta hensyn til solen. Dette kjenner Henry seg igjen i. Tidligere var han heller ikke blant de første til å oppsøke lege.

– Vi gutta vil helst at ting skal ordne seg selv. Men det gjør det sjeldent. Hadde det ikke vært for at kona og svigerfar hadde mast på meg, ville det ha tatt mye lengre tid før jeg sjekket føflekken. Kanskje jeg ikke hadde sjekket den i det hele tatt.

Det er skummelt å tenke på konsekvensene det kunne ha fått.

– Nei, det tør jeg nesten ikke å forestille meg en gang. Jeg er veldig takknemlig for at de maste sånn på meg. Til alle som har en føflekk som endrer seg, eller er annerledes enn de andre, gå til lege. Det kan redde livet ditt.