Bente Kristin Hanssen (56) er optimistisk av natur. Mannen Kent Ove Hanssen smiler lunt når han konstaterer at han er heldig: Hver eneste morgen våkner han og ser Bentes store smil. Sånn har hun alltid vært. En overraskende kreftdiagnose og slitsom og smertefull behandling la ingen demper på det. Bente smiler, og hun ser lyst på livet.

Og når det gjelder kreftsykdommen, har hun hatt all grunn til det: Den ble oppdaget før hun mistenkte at noe var galt. Derfor ble hun heller aldri redd.

– Jeg ble mer overrumplet. Jeg rakk ikke å bli redd, diagnosen vekket ingen frykt. Jeg følte meg bare heldig som hadde oppdaget dette så tidlig, forteller hun.

Gavepakke fra staten

Men la oss ta det fra starten: I november 2024 fylte Bente 55 år. Måneden etter kom gavepakken fra staten som nå sendes hjem til alle 55-åringer i Norge: En A4-konvolutt fra Tarmscreeningen ved Kreftregisteret. I konvolutten lå et brev med invitasjon til screening for tarmkreft, samt et lite plastrør og en bruksanvisning for å ta avføringsprøve hjemme.

«Wow, har de begynt med det, nå?» tenkte Bente. Hun hadde hørt om mammografi og livmorhalsprøver, men vårt tredje og nyeste kreftscreeningprogram var nytt for henne.

– Undrende positiv, kan vi vel kalle reaksjonen min. Jeg var aldri i tvil om at jeg skulle delta, sier Bente.

Likevel drøyde det til over jul før hun åpnet bruksanvisningen og sendte av gårde en avføringsprøve. I desember er det jo så mye post som sendes, hun likte ikke tanken på at prøven hennes kunne bli liggende.

Svulsten på skjermen

Svaret på prøven kom fort: Hun måtte inn til videre undersøkelser. Den beskjeden stresset henne ikke.

– Jeg ble ikke overrasket over at de fant noe, jeg har fibromyalgi og har hatt mye «greier» med magen, irritabel tarm og treg avføring. Så jeg var rolig da jeg møtte til koloskopi. Jeg så selv på skjermen at det var noe som så litt annerledes ut helt nederst i tarmen, men jeg var fortsatt rolig da jeg fikk beskjed om at de ville ta en prøve av det de så og sende til sykehuset i Kristiansand.

På sykehuset fikk hun vite at det hun hadde sett på skjermen, var en kreftsvulst. Siden den lå så langt nede i tarmen, i nærheten av lukkemuskelen, ville en kirurgisk fjerning av svulsten føre til permanent utlagt tarm. Anbefalt behandling var seks og en halv uke med stråleterapi på Radiumhospitalet i Oslo, og cellegift i tablettform. Siden Bente takket ja til å delta i en studie, fikk hun immunterapi i tillegg.

Tross omfattende behandling: Bente var fortsatt rolig.

Følte seg heldig

– Jeg kan ikke forklare det, men jeg ble aldri redd. Jeg følte meg bare heldig. Jeg fikk et brev i posten, sendte inn en avføringsprøve, den avdekket kreft og jeg fikk god behandling. Hvis jeg skulle ha ventet til jeg mistenkte noe selv og gikk til legen, hadde dette vært oppdaget mye, mye seinere. I stedet betrygget legene meg med gode prognoser, de sa jeg hadde kommet i tide, dette skulle vi få til.

Bente tenker seg om. Konstaterer at hun hadde opplevd sykdommen annerledes hvis hun hadde gått lenge med symptomer og uroet seg, oppsøkt fastlegen, ventet på henvisning videre for utredning mens symptomene fortsatte å plage og uroe henne.

– Jeg har fått proff oppfølging, proff behandling, og jeg føler meg frisk. Det forteller jeg gjerne om til alle som vil høre. Når folk hører ordet «kreft» er det som det står skrevet «død» i ansiktene deres. Men sånn trenger det ikke være, om du får hjelp tidlig.

Hun hadde ikke hørt om Tarmscreening, men deltok med største selvfølge. Det er det langt fra alle som gjør: 58 prosent av de inviterte kvinnene og 48 prosent av mennene sendte inn avføringsprøve i 2024. Selv har Bente blitt møtt med kommentarer som: «Tarmscreening? De greiene der gikk rett i søpla hos meg!»

Det sjokkerer henne.

 – Jeg anbefaler alle som blir invitert å delta i Tarmscreeningen. Den reddet jo meg.