– Kreftforeningen har gjort meg til multimillionær!

– Å få støtte fra Kreftforeningen, i konkurranse med mange av Norges aller flinkeste forskere, gir meg en enorm boost, sier Åsmund Flobak.

En mann med hodetelefoner spiller på et svart flygel i en forelesningssal, mens folk sitter og samles i bakgrunnen.
Åsmund Flobak akkompagnerer medisinstudentene som finner sine plasser. Foto: Ole Martin Wold

Trondheim: Ved pianoet i et av NTNUs største auditorier slår Åsmund Flobak noen glade akkorder mens medisinstudentene rusler inn og finner sine plasser. Så spretter professoren opp og utbryter, mens munnen sprekker opp i et stolt glis under tidsriktig trønderbart:

– Dere lurer kanskje på hvorfor det er en fotograf her i dag? Det er fordi Kreftforeningen nettopp har gjort meg til multimillionær i forskningsverdenen! De har gitt meg 8 millioner kroner, og jeg tenkte jeg skulle begynne med å si litt om hva vi skal bruke pengene på.

Så forteller han entusiastisk om hvordan han og forskerkollegene skal dyrke 70 tarmkreftpasienters levende kreftsvulster i laboratoriet.

– Og så skal vi teste 35 forskjellige legemidler på dem der, for å finne ut akkurat hvilken medisin som passer best for hver enkelt pasient!

Årets foreleser

Deretter glir Flobak over til temaet for dagens forelesning: Fett og energi. Selv har 45-åringen lite av det første og mye av det siste under en skjorte med sommerfuglmotiver.

Han står ikke stille et sekund. Krydrer forelesningen med humoristiske klipp fra TV-serien om den snakkende hesten BoJack Horseman. Kvier seg ikke for innimellom å si «det vet jeg faktisk ikke, det må vi finne ut» når studenter stiller spørsmål. Maner dem til å bruke gode lærebøker i stedet for å stole på opplysninger på nettet.

Etterpå, etter at Astrid Reknes og Hanna Rønningen Saaghus, har understreket at Flobak er den suverent beste foreleseren deres «fordi han gjør komplisert stoff så enkelt og relevant», blir vi med professoren noen etasjer opp til kontoret hans.

På en av hyllene står diplomer som dokumenterer at han ble kåret til «Årets underviser» på medisinstudiet både i 2019 og i 2023.

– Jeg er faktisk blitt nominert til prisen alle de sju årene jeg har undervist her. Jeg elsker å oppleve at jeg når fram til unge mennesker, det er så digg å få dem til å forstå.

En hånd holder et innrammet diplom fra NTNU som Åsmund Flobak har fått for å være "Årets underviser 2023", med hyller og mapper i bakgrunnen.
Ett av bevisene på at studentene setter pris på Flobak. Foto: Ole Martin Wold

Datanerd

Selv var Flobak så glad i å studere at da han var ferdig med medisinstudiene og turnustjenesten som lege, utdannet han seg like godt til sivilingeniør i nanoteknologi også.

– Jeg ble tidlig veldig fascinert av datamaskiner. Begynte å programmere da jeg var 15. Året etter var vi på familieferie i Danmark, og da hadde jeg med meg denne, sier han, og trekker mursteinen «Teach Yourself Visual Basic in 21 days» ut av hylla.

– 21 dager, altså, men vi skulle bare være der i en uke, så mens de andre var ute og solte seg og badet, satt jeg inne og leste. Etter hvert ble det sant å si litt hacking også, så det var nok bra at jeg kom inn på medisinstudiet og fikk annet å konsentrere meg om.

Et komplekst nettverksdiagram med mange sammenkoblede noder som er knyttet sammen med røde og grønne linjer på hvit bakgrunn.
Ikke alt Flobak entusiastisk viser oss på dataskjermen er like umiddelbart tilgjengelig for folk flest…. Foto: Ole Martin Wold

Øker ambisjonsnivået

Legegjerningen utøver han for tiden bare i den store, nasjonale kliniske studien IMPRESS. Der er han en av dem som avgjør hvilke pasienter som etter en gentest skal tilbys presisjonsmedisin.

Men dataferdighetene har han god bruk for i forskningen, der avansert maskinlæring og mikroskopi spiller sentrale roller.

Han har allerede fått mye kudos for en studie der han i laboratoriet tester to vanlige cellegifter på levende kreftsvulster fra pasienter som har tarmkreft med spredning.

– Til nå har kreftlegene litt tilfeldig valgt den ene av disse to cellegiftene, og så byttet etter noen måneder hvis den ikke virker. Nå fjerner vi prøving og feiling og sørger for at pasientene får den beste behandlingen på første forsøk, forklarer han.

En forsker i labfrakk bruker en pipette mens han arbeider ved en laboratoriebenk med utstyr og rekvisita.
Åsmund Flobak viser hvordan han dyrker levende kreftceller i laboratoriet. Foto: Ole Martin Wold

Med støtten fra Kreftforeningen skal han nå ta et gigantisk skritt videre: I stedet for å sammenligne to medisiner, skal han altså teste 35, på levende kreftceller fra 70 pasienter.

I laboratoriet vil han undersøke hvilke av disse medikamentene som tar knekken på hvilke pasienters kreftceller. Funnene vil han deretter bruke i en klinisk studie, der pasienter med tykktarmskreft får medisiner som normalt ikke brukes ved den sykdommen.

– Teorien er at selv om disse medisinene helt klart ikke vil virke hos alle, vil de være ultraeffektive hos enkeltpasienter. Vårt mål er å finne ut akkurat hvem som vil ha nytte av akkurat hva, forklarer han, før han enda en gang forteller hvor takknemlig han er for tildelingen fra Kreftforeningen.

– Den henger utrolig høyt. Og når jeg vet at alle disse pengene er gaver fra folk som ønsker at vi skal skape framgang på kreftfeltet, gjør det meg ikke akkurat mindre motivert for å lykkes!

Var dette nyttig?