Kreftsyke Jan-Erik: – Forskningen har gitt meg flere år

For kreftsyke kan førjulstiden oppleves litt tøffere enn vanlig. Du kan være med på å gi håp til jul ved å kjøpe en stjerne i Kreftforeningens juleaksjon, som bidrar til livsviktig kreftforskning. 🌟

– Det er lys i enden av tunnelen. Jeg ser det hver dag, forteller Jan-Erik Fredriksen og smiler lurt.

Regnet siler ned utenfor idet han kommer inn i Kreftforeningens hovedkontor i Kongens gate 6. Han har pyntet seg. Sort dressjakke, et rødt silkesjal i brystlommen og en elegant klokke på armen. Han lener seg på paraplyen som treffer bakken. Smilet kommer før hånden. 

– Jeg ler hver dag, sier han og smiler lurt.

– Du kan tulle med alt. En god latter forlenger livet, det tror jeg faktisk på. 

Jan-Erik er 71 år, gift, far til tre og bestefar til seks. For fem år siden fikk han diagnosen prostatakreft med spredning til både lymfer og skjelett. Det var en beskjed som snudde opp ned på livet, men ikke måten han lever det på. 

«Jeg vil ha det skarpeste dere har, aller helst i går»

Alt startet på en fjelltur i Rondane med familien, en sommer for fem år siden. Jan-Erik følte seg slapp og sliten, så han orket ikke å gå mer. Det var da kona oppdaget en kul på halsen hans. Etter push fra kona kom han seg endelig inn til en undersøkelse. Det tok ikke lang tid før han fikk beskjed om at ting ikke var som det skulle.  

– Da legen kom inn, skjønte jeg at noe var galt. Hun så ut som ei våt bikkje etter regnvær, du vet sånn hvor ørene henger ned langs fjeset. Da visste jeg at det var dårlig nytt hun kom med. 

Beskjeden fra legen var tydelig: han hadde prostatakreft, med spredning. Jan-Erik var raskt ute med å ta kontroll.

– Jeg sa til onkologen: «Ikke vurder om jeg tåler det. Jeg vil ha cellegift, det skarpeste dere har, og aller helst i går.» Jeg tenkte at det er bedre å finne ut at jeg ikke tåler det, enn å aldri få prøve.

Et levende bevis på at forskning redder liv

Gjennom de siste årene har Jan-Erik deltatt i flere kliniske studier. Det har gitt ham mer tid, nytt håp og en dypere mening med livet.  

– Å delta i kliniske studier har vært gull verdt. For meg personlig, men også for andre som kan få nytte av det i fremtiden. Det føles godt å vite at resultatene mine kan hjelpe noen andre, sier han. 

Det er som en ekstra gnist tennes i blikket hans når han snakker om det, og det er kanskje ikke så rart, for Jan-Erik er en som virkelig har fått kjenne på kroppen hvor viktig forskning er. 

– Jeg leser om forskning og kliniske studier hver eneste dag. Det skjer så utrolig mye spennende. Norske onkologer er i verdensklasse, men vi trenger mer midler slik at de får fortsette det viktige arbeidet sitt.  

Han forteller engasjert om ProBio-studien, der legene kartla DNA-et hans for å finne den behandlingen som kunne hjelpe han best mulig.

– Det var en lettelse å få vite at kreften min ikke var arvelig. Barna og barnebarna slipper å bekymre seg. Det gjør meg glad.  

Han ser opp og smiler:

– Jeg fikk jo beskjed om at jeg ikke nødvendigvis hadde så mange år igjen. Nå er det fem år siden. Jeg er et levende bevis på at forskning kan redde liv.  

Norske onkologer er i verdensklasse, men vi trenger mer midler slik at de får fortsette det viktige arbeidet sitt.

Jan-Erik Fredriksen

Holder kroppen og humøret i gang

Jan-Erik kaller sykdommen sin «min krig mot kreften», men kampviljen hans er pakket inn i varme.  

– Jeg er ikke engstelig. Jeg ser opp og frem. Det viktigste er å holde kroppen og humøret i gang, sier han, og legger til:

– Jeg tar trappene i stedet for heisen. Seks etasjer. Det går sakte, men det går oppover! 

Han elsker å lage mat, helst på grillen.

– Jeg griller hele året. Kalkun, grønnsaker, hjemmelagde burgere til barnebarna. Jeg er litt bortskjemt etter mange år i Frankrike, der lærte jeg hva god mat egentlig betyr, sier han med et smil. 

Og familien er hans største drivkraft.

– Jeg er så glad i dem. Vi er en løvefamilie. Når vi sitter i sofaen, så sitter vi tett, alle sammen. Barnebarna kommer stadig på besøk, og vi ler mye sammen. Det er slike øyeblikk jeg lever for. 

Julen er tid for ettertanke og takknemlighet

Når desember nærmer seg, skrur Jan-Erik opp både lys og stemning.

– Jeg får alltid kjeft av kona fordi jeg pynter for tidlig. Men jeg elsker julenisser, de er overalt! Det skal være skikkelig jul, sier han fornøyd. 

Hos familien er jula fylt med lukt av ribbe, pinnekjøtt og kalkun. Fakler tennes ute, og inne dekkes bordet til lange måltider og gode samtaler. Hele familien er samlet. År etter år.

– Det er latter, mat og mye kjærlighet. Jeg gleder meg alltid til å se barnebarna åpne gaver. Spesielt fint syns jeg det er med gaver som man lager selv.  

Han blir stille et øyeblikk.

– Til jul i år gleder jeg meg mest til å ha det bra. Til å kjenne at jeg ikke har vondt noe sted. Jeg gleder meg til å være sammen med de jeg er glad i. Julen er tid for ettertanke, og for takknemlighet. 

Vi lever hver dag, og dør bare én

Når Jan-Erik snakker om fremtiden, er det med ro i stemmen og et glimt i øyet.

– Jeg vet at jeg lever på overtid. Men jeg har ikke tid til å legge meg ned, sier han og ler.

– Jeg håper forskningen får flere ressurser, slik at enda flere får oppleve det jeg har fått: mer tid, mer håp og mer liv. 

Jan-Erik har også funnet god støtte i Nils Ole Oftebros åpenhet om sin egen kreftsykdom.

– Han sa en gang: «Vi lever hver dag, og vi dør bare én.» Det synes jeg er en fin måte å se livet på. 

Forskningen har gitt meg flere år jeg ellers ikke ville hatt. Derfor er det så viktig å støtte Kreftforeningens juleaksjon. Å støtte aksjonen er å gi liv, og håp til de som trenger det mest. 

Jan-Erik Fredriksen

En oppfordring fra hjertet

For Jan-Erik handler ikke håpet bare om ham selv, men også om alle de som skal komme etter ham.  

– Forskningen har gitt meg flere år jeg ellers ikke ville hatt. Derfor er det så viktig å støtte Kreftforeningens juleaksjon. Å støtte aksjonen er å gi liv, og håp til de som trenger det mest.