– Legene bør spørre og lytte mer

– Det er helsepersonellets ansvar å gi informasjon på en slik måte at pasienten forstår, uansett hvem de er. Ganske mange pasienter klager på misforståelser og uklar informasjon. Det tyder på at leger og pasienter ikke treffer hverandre på riktig måte, sier Tonje Lundeby, forsker og underviser i klinisk kommunikasjon ved Oslo universitetssykehus.

Vi har alle ansvar for å tilegne oss kunnskap og ta gode helsevalg. Men helsekompetanse handler også om hvordan helsevesenet møter den enkelte pasient. Gjennom prosjektet Pallion har Lundeby gjennomført et opplæringsprogram i kommunikasjon med om lag 150 kreftleger i Norge.

Vi skal behandle hele pasienten, ikke bare kreftsvulsten.

Tonje Lundeby, underviser i klinisk kommunikasjon

– Mange leger har en fortellende stil hvor de snakker mye selv. Da blir det utfordrende å skulle møte pasienten der den er og tilpasse seg den enkeltes behov og kompetanse. Legene bør spørre og lytte mer enn det som gjøres i dag.

Lundeby mener at det tar tid å endre den gamle ideen om at vi i møte med en lege skal bli fortalt hva som skal skje.

– På mange måter skjønner jeg at det er sånn. Medisinen er det kreftlegen som kan. Samtidig skal vi behandle hele pasienten, ikke bare kreftsvulsten.

Forskning viser at god kommunikasjon er en forutsetning for å gi best mulig behandling. Legen må spørre og lytte for å kartlegge alle symptomer og hva som er viktig for pasienten. Dette kan for eksempel påvirke valg av type behandling.

Møter pasienter annerledes nå

Olav Dajani har 20 års erfaring som kreftlege, og fullførte Lundebys opplæringsprogram for to år siden. Det gjorde at han endret måten han møter pasienter på.

– Jeg kommuniserer mer systematisk enn før. Pasientene fyller ut et skjema i forkant så jeg er sikker på ikke å gå glipp av noen symptomer. Og jeg bruker alltid et par minutter for å snakke om andre ting enn sykdommen for å bli bedre kjent med pasienten. I tillegg prøver jeg å sørge for kontinuitet i behandlingen. Mange klager på at de må forholde seg til ulike leger.

Forskning viser at omtrent halvparten av alle pasienter ønsker å være mer delaktige i behandlingsvalg, sier Lundeby. Hun mener at mange leger ikke har fått nødvendig opplæring i kommunikasjon.

– Møter du mye motstand fra legene?

– Ja, men i mindre grad enn før. I Norge har vi modellæring som metode, altså at yngre leger følger eldre leger inn i konsultasjoner for å observere. Det er lærerikt på mange måter. Men hvis mesteren ikke er god på kommunikasjon, blir heller ikke nykommeren det.

Mange av legene Lundeby underviser, oppdager verdien av å snakke litt mindre.

Utfordringen er å finne ut hva pasienten vet fra før, hva de tenker, og hvordan jeg kan inkludere dem.

Olav Dajani, kreftlege

– Vi har en innebygget motstand mot stillhet i samtaler. En lege som skal gi råd og er presset på tid, har lett for å snakke mer. Vi øver på å være stille etter å ha gitt informasjon så pasienten får reagere, og øver på å bruke et mer empatisk språk, sier hun.

Alle skal kunne forstå og være delaktige

Noen pasienter bærer på frykt og spørsmål som de ikke deler dersom de ikke blir spurt eksplisitt. Målet med Lundebys opplæring er at helsepersonell skal tune seg inn på den enkelte pasient, slik at alle, uansett bakgrunn og sosialt lag, forstår hva som skjer og får være delaktig i avgjørelser omkring egen helse. Dajani opplever daglig spriket i folks helsekompetanse.

– Utfordringen er å finne ut hva pasienten vet fra før, hva de tenker, og hvordan jeg kan inkludere dem. At de forstår hva som skjer, er først og fremst mitt ansvar, sier han.

– Folk er forskjellige og har ulike forutsetninger. Noen vil ha mest mulig kunnskap og aggressiv behandling. Andre er helt motsatt. I tillegg er den enorme informasjonsflommen i dagens samfunn krevende, med mer eller mindre seriøse helseaktører. Jeg bruker en del tid på å sortere for pasientene.

Alle leger som skal gjennom spesialistutdanning, må fra 2019 ha kommunikasjonsundervisning, forteller Lundeby.

– Legeutdanningen var mer sykdomsrettet da jeg studerte. Datteren min begynte medisinstudiet denne høsten og har lært om kommunikasjon fra første stund. Det er bra, sier Dajani.