–Yesss, jublet kirurg Viktor Berge da vi ga ham 8 millioner kroner til å finne ut om prostatapasienter kan klare seg med mindre inngripende operasjoner enn i dag.
Over halvparten av alle som rammes av kreft, opereres. Likevel forskes det lite på kreftkirurgi i Norge. Det ønsker Kreftforeningen å gjøre noe med.
–Derfor lyste vi i vår ut 24 millioner øremerkede kroner til prosjekter som kan gi denne forskningen et skikkelig løft, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.
Da 18 søknader fra ni sykehus var vurdert av uavhengige, internasjonale eksperter, fikk tre av Norges ledende kirurger dele potten for å realisere sine spennende studier.
Viktor Berge ved Oslo universitetssykehus er en av dem.
–Jeg er så vant til å få nei på søknader! Men da jeg så utlysningen, trigget den meg til å spisse det kirurgiske elementet i prosjektet. Dermed ble både søknaden bedre og forskningen mer spennende, sier han.
Beroliger pasient
Da vi møter Berge på Radiumhospitalet en grytidlig morgen, skal han starte dagen med å operere ut prostataen hos Tor Holger Løkken (74).
– Jeg har skjønt at dere gjør 400 operasjoner i året. Hvor stor er den statistiske sjansen for at det skal gå bra med meg? spør pasienten.
– Den er veldig stor! beroliger Berge.
–Så kan jeg dra på jobb i overmorgen; jeg driver et lite engros-firma, forstår du?
–Du bør nok smøre deg med litt mer tålmodighet, og så må du la være å løfte tungt til du kommer tilbake på kontroll om noen uker.
–Ja, da får du bare sette i gang. Jeg har trukket meg to ganger før, for jeg er litt redd av meg, men nå er jeg klar, lyder det fra Løkken før han trilles ut av sykehusrommet og inn på operasjonssalen.
Robotassistert kirurgi
Der setter Berge seg ved en konsoll og stirrer dypt konsentrert inn i en skjerm mens han med to joysticks fjernstyrer sakser og andre instrumenter som fjerner prostataen inne i pasienten, som ligger i narkose på operasjonsbordet flere meter unna.
Hos Løkken fjerner han ikke også lymfeknutene i bekkenet, noe som er standard prosedyre hos pasienter med aggressiv prostatakreft.
–Det gjøres for å finne ut om kreften har spredt seg, men det forlenger operasjonen med én time og øker risikoen for komplikasjoner, kommenterer Berge.
Han tror at moderne bildediagnostikk før operasjonen, med en såkalt PSMA/PET/CT-undersøkelse, kan bli et skånsomt alternativ til denne belastende standardprosedyren. I dag er dette en undersøkelse som gjøres etter operasjonen, for å lete etter spredning hos pasienter som har fått tilbakefall.
Flying start
I studien skal Berges team og hans samarbeidspartnere på Akershus universitetssykehus rekruttere 600 pasienter.
Før inngrepet vil lymfeknutene hos halvparten av dem sjekkes med PSMA/PET/CT. Hvis undersøkelsen ikke viser tegn til at kreften har spredt seg til lymfeknutene, blir disse ikke fjernet.
–Så vil vi etter to år sjekke om disse pasientene har klart seg like bra som kontrollgruppen som fikk fjernet lymfeknutene. Har de det, kan vi endre praksis, noe som vil gi stor gevinst til både pasient og sykehus, forklarer Berge.
Han tilføyer at timingen vanskelig kunne vært bedre:
–Vi etablerer nå et prostatasenter på Radiumhospitalet, og tildelingen fra Kreftforeningen sørger for at det får en flying start.
Nasjonalt samarbeid
Knut Jørgen Labori og Johannes K. Schultz er de to andre forskerne som nådde opp i tildelingen.
Labori skal finne et mer persontilpasset behandlingsløp for undergrupper av pasienter med bukspyttkjertelkreft. Målet er å øke andelen pasienter som får tilbud om kirurgi som gir håp om å bli kurert.
Schultz skal på sin side evaluere en ny og mindre inngripende metode i behandling av tidlig tarmkreft. Forhåpentlig vil den spare mange pasienter for et større kirurgisk inngrep med antatt høyere risiko for komplikasjoner.
Begge disse forskerne tilhører Oslo universitetssykehus, men vil i sine studier samarbeide med kirurger ved en rekke andre sykehus.
–Det var et av kriteriene i utlysningen. Vi ønsker å fremme det nasjonale samarbeidet mellom landets beste kreftkirurger, sier en fornøyd Stenstadvold Ross.