Nå får flest kvinner lungekreft

Onsdag 22. oktober kom de nyeste tallene fra Kreftregisteret. De viser at det i 2019 var 34 979 nye krefttilfeller i Norge. 18 714 menn og 16 265 kvinner ble rammet.

Dette innlegget er mer enn 3 år gammelt
Illustrasjonsfoto av kreftpasient med blått tørkle på hodet, sittende i en sykeseng mens hun ser ut av vinduet.

For første gang i historien er det nå flere kvinner enn menn som får lungekreft i Norge.

Mens lungekreftratene for menn har flatet ut gjennom flere år, og til dels begynt å gå nedover, har ikke det skjedd blant kvinner. Dette har en sammensatt forklaring. Kvinner begynte å røyke senere enn menn, og sluttet senere, og nå begynner de store kullene med kvinnelige storrøykere å nå alderen hvor de er særlig utsatt for å få lungekreft.

I tillegg ser det ut til at menn i større grad enn kvinner greier å stumpe røyken for godt, i hvert fall blant noen av de øvre aldersgruppene (45-64 år).

– Røykehistorikken blant kvinner er kjent, og røyking er den største årsaken til lungekreft. De nye tallene bekrefter at vi må hjelpe flere kvinner med å stumpe røyken og hindre at nye unge røykere rekrutteres, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

– Dette er en stor og ugrei milepæl, som vi hadde håpet at vi aldri skulle behøve å passere. Hos menn har forekomsten nå gjennom flere år flatet ut og begynt å gå nedover. Vi skulle jo så gjerne sett en tydelig nedgang, også for kvinner, sier Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret.

Portrettbilde av Giske Ursin
Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret.

Røykeslutt til flere

Lungekreft er kreftformen som tar flest liv, og står for 19 prosent av alle kreftrelaterte dødsfall i Norge. Nylig ble det kjent at Kreftforeningen bevilger 8 millioner kroner til en norsk pilotstudie for lungekreftscreening – en metode som viser seg å redusere dødeligheten betraktelig. I prosjektet skal tidligere eller nåværende storrøykere gjennomgå screening med bruk av CT-bilder og samtidig få hjelp til røykeavvenning.

Å slutte å røyke er det viktigste du kan gjøre for helsen din. 60 prosent av alle røykere ønsker å slutte, og mange må prøve flere ganger før de lykkes. Derfor må vi hjelpe flere. Vi vet at det som skal til for at flere lykkes er veiledning kombinert med røykesluttmedisiner.

Ingrid Stenstadvold Ross
Bilde av Ingrid Stenstadvold Ross
Ingrid Stenstadvold Ross er generalsekretær i Kreftforeningen (Foto: Jorunn Valle Nilsen).

Nettopp dette gjøres i røykesluttprosjektet som Helsedirektoratet startet i Vestre Viken i høst. Stenstadvold Ross synes myndighetene burde gå mye bredere ut.

– Røykesluttprosjektet i Vestre Viken må så raskt som mulig bli et nasjonalt tilbud. Det er en investering for fremtiden, både i sparte liv og i kroner og øre, sier Stenstadvold Ross.

Flere overlever

De nye krefttallene viser også at flere overlever kreft. Nå overlever 3 av 4 sin kreftdiagnose.

Blant de fleste kreftformer har det vært en liten økning i overlevelse når vi sammenligner femårsperioden 2015-2019 med den forrige. Den største endringen i overlevelse finner vi nettopp i lungekreft. Blant menn har overlevelsen økt fra 16,6 til 22,7 prosent. Blant kvinner fra 22,1 til 29,2 prosent.

Dette er blant annet takket være bedre behandlingsformer for lungekreft.

– Lungekreft har lenge hatt dystre prognoser, derfor er det en glede å se at flere overlever nå enn tidligere. Lungekreft er en kreftform vi i stor grad kan forebygge, så her er potensialet stort, sier Stenstadvold Ross.

Flere får brystkreft

Også innenfor brystkreft er forekomsten hos kvinner på vei oppover, viser de nye tallene. I 2019 ble det rapportert inn 3726 nye brystkrefttilfeller. Det er det høyeste antallet som noen gang er registrert i Norge.

– Årsakene til dette tror vi er sammensatte. Mer presis diagnostikk kan være én årsak. Vi mistenker også at en god del kvinner fortsetter privat mammografi etter at de går ut av Mammografiprogrammet som 70-åringer. Som følge av de store fødselskullene etter 2. verdenskrig er det nå også flere kvinner som er i typisk brystkreft-alder. I tillegg tror vi også at risikoen for brystkreft kan ha økt, for eksempel gjennom livsstilsfaktorer som alkoholbruk, hormonbruk i overgangsalderen, samt overvekt, sier Giske Ursin i Kreftregisteret.

– Jeg er bekymret over at brystkreftforekomsten ser ut til å øke. Ingen kan sikre seg mot å få kreft, men vi kan ta ulike grep for å minimere risikoen. Det viktigste er å delta i mammografiprogrammet når du bli invitert. En annen mer ukjent faktor er den godt dokumenterte sammenhengen mellom brystkreft og alkoholinntak. Hvis du drikker alkohol, er det en fordel hvis du drikker så lite som mulig, sier Stenstadvold Ross.

Var dette nyttig?