I frostrøyken fra digre nitrogentanker fylt med blodprøver forklarer Oluf Dimitri Røe hvordan han skal få flere til å stumpe røyken.
– For noen år siden ble dette helt fortjent kåret til Europas beste biobank. Den er en gullgruve for oss forskere, sier Røe mens han løfter frosne blodprøver fra en nitrogentank som holder 187 friske minusgrader.
Vi befinner oss i Levanger, HUNT Forskningssenter, som rommer helsedata og biologisk materiale hentet fra 250 000 samtykkende trøndere i den store Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).
Her leter forskere fra hele landet etter svar på dagens og framtidens største helseproblemer.
Forskere som Røe. Med data herfra har han utviklet en kalkulator som beregner røykeres og eksrøykeres risiko for å få lungekreft.
Kraftig forbedring
I første versjon var kalkulatoren bare matet med informasjon om livsstil: Røykevaner, kjønn, passiv røyking, hoste, vekt, og så videre.
Nå skal han, med hjelp av 8 millioner ferske forskningsmillioner fra Kreftforeningen, supplere den med 22 markører for gener som er forbundet med risiko for lungekreft.
Og da begynner det virkelig å svinge av kalkulatoren.
Vi vil oppdage langt flere lungekrefttilfeller så tidlig at de kan kureres, det er snakk om en formidabel forbedring
– Den vil med langt større sikkerhet enn noen annen kalkulator beregne den enkeltes risiko for å utvikle lungekreft i løpet av de neste seks årene, sier han.
Dermed blir det også lettere å plukke ut dem som vil ha nytte av en såkalt CT-screening, en avansert røntgenundersøkelse.
– Vi vil oppdage langt flere lungekrefttilfeller så tidlig at de kan kureres, det er snakk om en formidabel forbedring, sier Røe.
Han anslår at kalkulatoren vil kunne avdekke over 70 prosent av kommende lungekrefttilfeller ved å screene bare 16 prosent av røykere og tidligere røykere.
– Forhåpentlig vil den nye kalkulatoren identifisere unge som risikerer lungekreft til tross for at de røyker lite.
App
I tillegg vil Røe bruke data fra HUNT til å utvikle en app som øker røykeres motivasjonen for å slutte for godt. Planen er at fastleger landet rundt skal ta den i bruk.
– Dette er jo egentlig mye psykologi. Jeg er sikker på at kunnskap om den personlige risikoen for lungekreft vil være tungen på vektskålen for mange, slutter en optimistisk forsker.