Med god hjelp klarte Nancy Galdal (55) å kvitte seg med sin dårligste
venn. Nå lanserer regjeringen omsider et nasjonalt røykesluttopplegg for
kreftpasienter som henne.
I februar i fjor fikk Nancy diagnosen brystkreft. Beskjeden håndterte hun på samme vis som hun alltid har gjort når livet er tøft eller stressende.
Hun tok seg en røyk.
– I slike situasjoner har den vært min beste venn, forteller kvinnen fra Kvinesdal.
I løpet av de siste fem årene har hun mistet både mann, mor og far til kreft. Selv ikke de erfaringene har vært nok til å slutte. Snarere har sigaretten fungert som en slags dårlig trøst i tung sorg.
Men da kreftlegen på Sørlandet sykehus serverte henne behandlingsplanen – operasjon fulgt av 15 runder med stråling – ga han henne ikke noe valg:
Hun var pukka nødt til å stumpe røyken.
Så sendte han henne videre til stråleterapeut Trude Iren Bjelland Schjunk, en av kreftavdelingens to røykesluttveiledere. Hun spurte hvor lenge Nancy hadde røyket (omtrent 30 år), hvor mange om dagen (15-20), om hun hadde forsøkt å slutte før, (ja), om hun hadde forsøkt røykesluttpreparater (nei).
–Hvis du ikke slutter nå, øker risikoen for komplikasjoner, strålingen vil ha mindre effekt, og risikoen for at du skal utvikle lungekreft blir enda større, forklarte Trude.
Hun la til at det heldigvis finnes hjelpemidler, som nikotintyggegummi, – plaster og -inhalator, og mulighet for å få ytterligere preparater hos fastlegen.
– Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at om jeg skal klare dette, trenger jeg i hvert fall mer enn plaster og tyggis, svarte Nancy.
– Jeg kommer også til å følge deg opp med jevnlige samtaler, lovet Trude, og la til at hun selv har vært røyker og av erfaring vet hvor fryktelig tøft det er å slutte.
Utrolig fravær av satsing
På kreftavdelingen ved Sørlandet sykehus er overlege René van Helvoirt selve drivkraften i antirøykearbeidet. Han har brukt mye tid på å misjonere for den enorme positive effekten kreftpasienter har av å stumpe røyken.
– Det er utrolig at helsevesenet ikke for lengst har satset mer på tiltak som beviselig får flere til å slutte. Vi bruker enorme summer på dyre kreftmedisiner, men nesten ingenting på rimelige og veldig effektive røykesluttprogrammer, sier han.
For bortimot ti år siden inspirerte han Kreftforeningen til å finansiere en studie på røykende kreftpasienter som skulle behandles ved seks sykehus. Den ene halvparten fikk tilbud om minst fire veiledningssamtaler og gratis nikotinerstatningsprodukter, den andre ikke.
Konklusjonen var at i beste fall makter 25 prosent å slutte med egen motivasjon og legens informasjon som eneste drahjelp. Med strukturerte, individuelle opplegg øker andelen til over 40.
– Det bør være en selvsagt del av behandlingstilbudet til alle kreftpasienter, sier han.
Men da han for noen år siden foretok en rundspørring til kreftavdelingene ved norske sykehus, viste det seg at bare 20 prosent av dem hadde integrerte røykesluttilbud.
– Noen sier at de ikke har personell, andre peker på tilbud i kommunen, men også der er det i stor grad blitt budsjettert vekk, kommenterer han.
Én er en for mye
Da Nancy gjorde klart at hun behøvde mer hjelp, fikk hun resept på en røykesluttmedisin som også hjelper mot depresjon. Så gjorde hun et helhjertet forsøk på å stumpe røyken.
Hun klarte det nesten. Da hun ble operert var hun nede i tre om dagen.
Like etter inngrepet ringte en streng Trude.
– Selv én om dagen er for mye! Du må slutte helt!
Og 6. juli, noen dager ut i strålingen, lyktes det endelig. Med hjelp av sterk vilje og en dårlig pizza. For da hun våknet morgenen etter måltidet, var hun så uggen at hun ikke hadde lyst på røyk.
Dette er muligheten min, tenkte hun. Og det stemte. For siden har hun vært røykfri.
– Jeg er så utrolig stolt av meg selv. Egentlig var det lettere enn jeg fryktet. Men jeg hadde neppe klart det uten hjelp, sier hun.
– Jeg er så glad på Nancys vegne. Og hun er ikke alene: Flere og flere av dem jeg forsøker å hjelpe, klarer å slutte. Denne jobben er ekstremt meningsfull, sier Trude.
Endelig!
Røyking koster samfunnet 8 milliarder kroner i direkte utgifter, og 80 milliarder kroner i indirekte utgifter i året, anslår regjeringen.
Etter et vellykket pilotprosjekt i Vestre Viken, der 30 prosent av deltagerne var røykfrie ni måneder etter å ha fått veiledning og røykesluttmidler på statens regning, lovet helseminister Jan Christian Vestre nylig å rulle ut et nasjonalt tilbud etter samme modell.
– Uansett hvor lenge og mye du har røyka, vil det å slutte være bra for helsa og redusere kreftrisiko. Samtidig er det mange som har lyst å slutte å røyke, men som ikke klarer det. Det er dem vi vil nå med et nasjonalt røykesluttprogram, sa han da han lanserte kreftstrategien.
Endelig! lød det fra vår generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.
– I Kreftforeningen har vi mange, mange år jobbet for at de som vil, skal få ordentlig hjelp gjennom det offentlige. I nabolandene våre har de allerede gode røykesluttilbud, men vi i Norge er helt elendige, faktisk nest dårligst i hele Europa, sier hun.
Ross mener at et effektivt røykesluttilbud – med veiledning og medisiner – uavhengig av hvor du bor, vil være en stor seier for folkehelsen generelt og kreftsaken spesielt.
– Og vi kommer ikke til å akseptere at dette bare er et fagert løfte, vi skal henge på og forsikre oss om at pengene bevilges sånn at satsingen kan gjennomføres.